Det var forskjell på resultatene for kreative folk og mindre kreative folk.
(Foto: Tero Vesalainen / Shutterstock / NTB)
Slik gikk det da folk fikk kreativ hjelp av kunstig intelligens
Noen av historiene ble oppfattet som bedre skrevet.
I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances skulle 300 deltakere skrive en mini-historie.
Historien skulle bestå av åtte setninger. Deltakerne ble delt inn i tre grupper som fikk bruke ulike hjelpemidler.
Ulik bruk av kunstig intelligens
Den ene gruppen fikk ikke bruke noen hjelpemidler. De stod alene med sitt eget kreative hode.
Den andre gruppen fikk spørre kunstig intelligens (KI) om en idé på tre setninger. Den tredje gruppen kunne velge mellom fem ulike idéer fra KI.
Hva fungerte best?
Vurderte hvor godt forfatterne skrev
Forskerne hentet inn 600 personer til. Denne gjengen fikk i oppgave å lese og vurdere hvor gode historiene var.
De 600 skulle vurdere:
- Hvor originale historiene var
- Om historiene inneholdt noe nytt eller uventet
- Hvor tilpasset historiene var til målgruppen
- Kunne historieidéen bli utviklet videre og hadde den potensial for publisering?
Morsommere å lese
Det var noen forskjeller mellom de tre gruppene. De som fikk mest KI-drahjelp, dro fordel av det. Historiene deres ble vurdert som litt mer kreative enn de andre gruppenes.
De ble også vurdert som bedre skrevet. Mini-historiene hadde bedre flyt og var i det hele tatt morsommere å lese.
Det var naturligvis forskjell på forfatterne. Noen var i utgangspunktet mer kreative og bedre til å skrive enn snittet.
Deltakerne som vurderte tekstene mente at disse hadde mindre utbytte av KI enn de mindre erfarne skribentene.
Frykter vi mister originalitet
Tekstene til de som brukte KI, lignet mer på hverandre enn dem som bare fikk hjernen til hjelp.
– Hvis forlagsbransjen skulle omfavne flere KI-genererte historier, viser funnene våre at historiene ville blitt mindre unike og mer like hverandre.
Det sier forskeren Anil Doshi i en pressemelding. Doshi er en av de to forfatterne av studien.
Hun mener at KI for mange kan være god kreativ hjelp. Likevel tror hun at vi som samfunn kan tape kreativitet hvis bruken blir for omfattende.
Løste tankeoppgaver med glans
Forskning.no publiserte i mars 2024 en artikkel om en annen KI-studie. Der testet forskerne kreativiteten til ChatGPT. Forskningen viste at mennesker hadde vanskelig for å overgå kreativiteten fra KI.
En av testene var å finne ulike måter å bruke hverdagslige gjenstander på. For eksempel en gaffel.
Forskerne oppsummerte at ChatGPT var både mer original og grundig enn mennesker i tankeoppgavene.
Skeptisk til KI-generert innhold
Den danske forskeren Mushtaq Bilal er referert i en forskning.no-artikkel publisert 1. januar 2024. Han tok til orde for at KI passer til å lage struktur, men ikke selve innholdet.
KI er i bunn og grunn trent opp til å forutse det neste ordet i en setning.
– Det betyr at innholdet en chatbot genererer vanligvis er forutsigbart. Original forskning er alt annet enn det, mente Bilal.
– I stedet kan ChatGPT fungere som en sparringpartner.
Den gir deg nok ingen idéer som endrer verdensbildet ditt. Den kan imidlertid hjelpe deg å tenke i riktig retning, mente Bilal.
Evalueringens tidsalder?
– Nei, kunstig intelligens er ikke slutten på menneskelig kreativitet.
Det fastslår SINTEF-forsker Viggo Tellefsen Wivestad i en kronikk på forskning.no 18. juli 2024.
Der forklarer han hvorfor han mener definisjonene vi har av «kvalitet» og «originalitet», vil forandre seg.
Han skriver at vi kanskje beveger oss ut av håndverkets tidsalder. Han kaller det «evalueringens tidsalder». Der handler det i mindre grad om ferdighetene til å skape kvalitet. Det dreier seg heller om ferdighetene til å vurdere og gjenkjenne kvalitet når man ser det.
– Videre vil et sannsynlig utfall av demokratiseringen av GenAI være en økning av lavkvalitetsverk laget med liten eller ingen innsats.
GenAI betyr generativ kunstig intelligens - slik som ChatGPT.
– Du vil se dem overalt: på sosiale medier, i offentlige rapporter og i sjefen din sin PowerPoint-presentasjon, skriver Wivestad.
Referanse:
Doshi, Anil R. og Hauser, Oliver P. (2024). Generative AI enhances individual creativity but reduces the collective diversity of novel content. Science Advances.
