Professor i kunsthistorie ved NTNU, Lasse Hodne, har studert hvordan de to blir portrettert i malerier og skulpturer i middelalderen fra slutten av 1200-tallet og fremover.

Særlig står bilder av det siste måltidet sentralt, dette motivet går igjen i mange kunstverk fra denne perioden.

Evangelisten Johannes blir ofte fremstilt som en vakker ung mann, og han sitter gjerne svært tett på Jesus.

- Måten de to fremstilles på her kan ikke forklares ut i fra Bibelen alene. Bildene uttrykker noe mer enn det Bibelen forteller. Spørsmålet er hva som ligger i dette, sier Hodne til NRK.no.

- Naturlig å tenke at de hadde et spesielt forhold

I Bibelen omtales Johannes flere steder som ikke bare en som stod Jesus nær, men den som han hadde kjær. Dette står skrevet i flere av evangeliene, også Johannesevangeliet som man antar er skrevet av disippelen Johannes selv.

- Johannes omtaler seg selv som den som Jesus hadde kjær, ikke som Johannes eller jeg. Det er derfor naturlig å tenke at de to hadde et spesielt forhold.

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Dag Øistein Endsjø, mener forholdet mellom Jesus og Johannes blir det nærmeste Jesus kommer en fysisk relasjon basert på det som står i Bibelen.

- Jesus hadde jo ikke noe forhold til en kvinne. Det er heller ingenting som antyder at han hadde et forhold til Johannes, men man kan ikke utelukke det.

Det har også blitt spekulert i om uttrykket den som Jesus hadde kjær kunne være noen andre. Ett sted i Bibelen omtales også Lasarus, den syke mannen som Jesus vekket opp fra de døde, som en Jesus hadde kjær eller elsket.

Men oftest refererer dette uttrykket til evangelisten Johannes. Forhold rundt Jesus’ død viser også at de hadde et veldig nært forhold.

- Vi vet at Johannes var til stede da Jesus døde fordi han er beskrevet ved korsets fot. Man antar også at han var den som tok seg av Jomfru Maria, han ble den nye sønnen da Jesus døde, sier Hodne til NRK.no.

Enda tydeligere antydning av kjærlighetsforhold

Motivet av Johannes som lener seg mot Jesus med lukkede øyne i det siste måltidet var så sentralt i senmiddelalderen og fremover at det ble isolert fra resten av bildet.

Dette motivet var særlig utbredt i Sør-Tyskland og Sveits. Det ble komponert en ny motivgruppe som går under navnet Kristus-Johannes-gruppe.

- Her går man enda lenger i å antyde at Jesus og Johannes hadde et spesielt kjærlighetsforhold. Johannes er ikke bare en ung og pen mann som hviler i fanget til Jesus, Jesus holder også armen rundt skulderen hans.

Men spørsmålet er om man kan anta at de to mennene hadde et erotisk forhold. Professor i kunsthistorie, Lasse Hodne, tror ikke det er tilfellet.

- Jeg tror ikke man kan gå så langt, selv om enkelte vil tolke det slikt.

Heller ikke professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø, tolker forholdet mellom dem slik.

- Tette vennskap mellom menn med fysisk nærhet er veldig utbredt i land hvor homoseksualitet ikke er akseptert. I Midtøsten går menn hånd i hånd på gaten uten at det betyr at de har et erotisk forhold, sier Endsjø til NRK.no

To typer kjærlighet

Professor i kunsthistorie, Lasse Hodne, viser også til at det i antikken, middelalderen og renessansen fantes to typer kjærlighet. Den kroppslige, erotiske kjærligheten og den åndelige kjærligheten.

Dette skillet mellom to forskjellige kjærlighetsforhold er noe vi finner helt tilbake til den antikken og den greske filosofen Platon.

- Platon beskrev kjærligheten til kunnskapen, visdommen og filosofien. Dette er en abstrakt kjærlighet, men den ble portrettert i kunsten som en relasjon mellom en eldre og en yngre mann, en lærer og en elev.

- Jeg tror det er dette som tar veien gjennom middelalderen og dukker opp i maleriene fra det siste måltid.

Årsaken til at den abstrakte, åndelige kjærligheten blir uttrykt på denne måten er rett og slett mangelen på andre virkemidler. Kunsten må ta i bruk konkrete metaforer for å vise noe som ikke er visuelt.

- Det er vanskelig å komme utenom det kjødelige når man skal beskrive noe som ikke kan visualiseres.

- Når evangelisten Johannes går igjen som ung og pen, er det ikke for å antyde et homofilt kjærlighetsforhold, men et åndelig kjærlighetsforhold, sier Hodne til NRK.no

Godtar falske bilder

Slik sett er bildene litt løgnaktige, for de kan ikke tolkes helt konkret.

Bilder er i utgangspunktet kontroversielt i kristendommen. Det står i Det gamle testamentet at man ikke skal lage bilder av Gud. Både jødedommen og islam har bildeforbud, men kristendommen godtar bilder.

- En årsak til dette er at Gud fikk en sønn som tok bolig i kjødet og vandret rundt blant folk. Til forskjell fra jøder og muslimer har kristne en synlig Gud som man følgelig kan lage bilder av.

Bildeforbudet er opprinnelig nedfelt i De ti bud, men religionshistoriker Dag Eistein Endsjø sier at nesten ingen har fulgt dette budet.

- Bildefremstillinger var sentralt også i samtiden, så dette har aldri blitt fulgt så nøye. I kristendommen er billedforbudet i De ti bud blitt erstattet av at det niende budet er delt i to.

Hodne forteller at kunsten også har hatt en opplærende rolle der hvor mange ikke kan lese og skrive.

- Et aspekt av dette er at man gjennom bilder kan få et lite bilde av hvordan Gud egentlig er. Selv om bildet er falskt, kan det ha en rolle i å løfte vårt blikk mot det guddommelige.