Tidlig på 1800-tallet rammet et jordskjelv områdene ved byen Malaga i Spania. Det åpnet døra inn til menneskenes dype historie.

Jordskjelvet hadde ristet løs tykke lag av avsetninger som til da hadde dekket inngangen inn til et stort hulesystem. Nå var grottene igjen åpne. Et århundre senere oppdaget presten, arkeologen og geologen Henri Breuil at hulene inneholdt eldgammel hulekunst.

I årene siden da har forskere funnet over tusen inngraveringer og malerier i Cueva de Ardales.

Men noen av kunstverkene er det mye diskusjon rundt. Det gjelder for eksempel en rødfarget dryppsteinsformasjon som befinner seg i en stor sal inne i grotten.

Uenighet om fargede steiner

Formasjonen består av en slags stivnet foss av lange dryppsteiner ved siden av hverandre. En del av dem er farget med et rødt fargestoff.

Noen forskere har ment at steinen er blitt malt av mennesker for svært lenge siden. Andre har ment at fargen stammer fra naturlige prosesser.

Nå har Africa Pitarch Marti ved Universitetet I Barcelona og kollegaene hennes gjort grundige undersøkelser for å finne ut mer om saken.

Ikke fra naturlige prosesser

Forskerne har undersøkt prøver av farge fra flere deler av formasjonen. De har studert prøvene med alt fra elektronmikroskop til røntgenstråler.

Resultatene viser at pigmentene på steinen ikke kan komme fra naturlige hendelser, skriver forskerne i siste utgave av PNAS.

Fargene kan altså ikke skyldes prosesser som avsetning etter flom eller utfelling av jern fra vann som sivet forbi, ifølge forskerne.

Tvert imot ser det ikke ut som om det røde stoffet stammer fra kilder i hulen i det hele tatt. Trolig ble fargen hentet fra et ukjent sted utenfor grotten, skriver forskerne.

Malt flere ganger

En annen sak er at ulike deler av formasjonen ser ut til å være farget med forskjellige stoffsammensetninger og til ulike tider.

Alt i alt konkluderer forskerne med at det må være mennesker som står bak malingen. Formasjonen er blitt farget i minst to ulike episoder, og trolig flere, skriver Marti og kollegaene.

Den første av dem fant sted for ekstremt lenge siden.

Ikke helt kunst

Dateringen av det materialet viser at den første malingen kom opp for over 65 000 år siden, altså 20 000 år før det anatomisk moderne mennesket kom til Europa.

På dette tidspunktet var stedet rundt hulen befolket av neandertalere. Dermed antyder resultatene at neandertalere utviklet en form for hulekunst.

Forskerne vil likevel ikke beskrive fargingen som kunst i ordets strengeste forstand.

De tror det heller dreier seg om en form for markering av et sted som hadde en spesiell betydning for neandertalerne over et langt tidsrom. Det var altså steinformasjonen som var symbolet, ikke malingen, skriver Marti og co.

Uenighet om tolkning

Kanskje begynte europeisk bergkunst som en form for merking av steder, spekulerer forskerne.

Men det er ikke sikkert at alle forskere er enige i tolkningene til Marti og kollegaene.

Det har tidligere vært betydelig faglig uenighet, for eksempel om neandertalernes evne til symbolsk tenkning. Forskergruppen bak denne studien har også tidligere funnet spor som antyder at neandertalerne lagde kunst. Men andre forskere stiller seg tvilende.

Du kan lese mer om denne debatten i denne saken fra 2018.

Referanse:

Africa Pitarch Martí, m.fl., The symbolic role of the underground world among Middle Paleolithic Neanderthals, PNAS, august 2021. Sammendrag.