Vampyrfortellinger blir brukt til å utforske seksuelle tabuer. Huggtennene kan til og med rettferdiggjøre å skrive om pedofili, forteller svensk litteraturforsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Stadig mer menneskelige
Vampyrer er et av de monstrene som blir mer menneskelige opp gjennom det 20. århundret.
Ifølge Maria Holmgren Troy skyldes det perspektivet vampyrhistoriene fortelles fra:
– I «Dracula» er det mange forskjellige fortellere, i form av de ulike personene i historien, men det er aldri grev Dracula selv.
- I «Frankenstein» får vi monsterperspektivet, fordi det er monsteret som forteller historien. Monsteret er en «annen» i Dracula, og vi får aldri identifisere oss med ham, forklarer Troy.
– Først på 1970-tallet får vi se ting fra vampyrens perspektiv, i blant annet Anne Rices «Vampyrkrøniken», og dermed større sjanse for å kunne identifisere oss med vampyren.
- Senere får vi flere vampyr-perspektiv som Angel og Spike i TV-seriene «Buffy» og «Angel».
Om Prosjektet
Maria Holmgren Troys interesse for vampyrlitteratur kom av at hun, i forbindelse med et forskningsprosjekt om foreldreløshet og alternative familier, gjennomgikk en rekke science fiction-bøker av den amerikanske forfatteren Octavia E. Butler.
– Ved en NAAS-konferanse i Finland i 2007 holdt jeg en forelesning om familievold i Octavia E. Butlers vampyrroman «Fledgling» fra 2005.
- Her lever vampyrene i kollektive fellesskap med slektninger av samme kjønn og sine «symbioser» – de menneskene de suger blod fra, forteller Troy, og fortsetter:
– Der innså jeg at jeg ikke visste mye om vampyrlitteratur, og jeg bestemte meg for å undersøke emnet, fordi mange av dem tematiserer alternative familiekonstruksjoner.
Sosialrealistisk prosjekt førte til fantasy og horror
Maria Holmgren Troy tok fatt på klassikere som «Dracula» og Anne Rices «Vampyrkrønikene», en ny svensk vampyrroman, «La den rette komme inn» og mye annen ny og gammel vampyrlitteratur.
Hun arbeidet seg også gjennom TV-seriene «Buffy – vampyrenes skrekk» og «Angel».
Neste semester skal hun skrive en artikkel om de to bøkene hun foreleste om på konferansen i København:
Ovtavia E. Butlers «Fledgling» og «The Gilda Stories» av Jewelle Gomez. I begge disse bøkene er hovedpersonen er en foreldreløs vampyr.
Visste du
Ideen til John Polidoris roman «Vampyren» ble unnfanget samme kveld som Mary Shelleys roman «Frankenstein»:
Mary Shelley tilbrakte sommeren 1816 ved Genève-sjøen med sin stesøster og sin mann, dikteren Percy Shelley, og dennes venn og kollega, Lord Byron, samt hans livlege John Polidori.
En uværskveld holdt de en konkurranse om hvem som kunne skrive den mest skremmende historien. Mary Shelley vant med en novelle om en vitenskapsmann som skaper en kunstig kropp og gir den liv. Oppmuntret av sin mann utviklet Mary Shelley den til romanen «Frankenstein; eller den moderne Prometheus».
John Polidori er den eneste av de andre som fullførte sin fortelling: Både Marys stesøster og de to verdensberømte dikterne måtte gi opp. Men Lord Byron skrev et kort utkast til en vampyrhistorie som Polidori senere gjorde ferdig under tittelen «Vampyren».
I «Vampyren» er det første gang en vampyr er portrettert som et sivilisert menneske, i form av adelsmannen Lord Ruthven. Denne vampyrskikkelsen brukte Bram Stoker i «Dracula» fra 1897.
Du er kanskje vant til å tenke på vampyrer som diabolske monstre i mørke spøkelsesslott langt ute i ødemarken.
Men litteraturforskerne som har analysert vampyrhistoriene, tegner et ganske annet bilde av nattens blodsugende rovdyr:
Vampyrlitteraturen byr nemlig på masse spekulasjoner over den menneskelige identiteten og situasjon – og ikke minst menneskelig seksualitet.
– Vampyrbøker tematiserer etiske og moralske spørsmål og forholdet til andre mennesker. Og vampyren brukes særlig til å utforske seksuelle tabuer, som for eksempel homoseksualitet og pedofili, forteller Maria Holmgren Troy.
Hun er førsteamanuensis i engelsk ved Karlstad universitet i Sverige, og har de siste årene forsket på vampyrfortellinger i forbindelse med et forskningsprosjekt om foreldreløshet.
Nylig foreleste hun om vampyrlitteratur ved en konferanse på København universitet.
Et redskap for å utforske seksuelle tabuer
Ifølge Troy er den tunge teoretiske interesse for vampyrlitteratur ganske ny, og begynte først i 1980.
Illustrasjon av Carmilla fra magasinet The Dark Blue av D. H. Friston, 1872. Historien om Carmilla ble skrevet av Joseph Sheridan Le Fanu, 25 år før Bram Stoker's Dracula.
I boken «Our Vampires, Ourselves» følger litteraturforskeren Nina Auerbach vampyrskikkelsen fra den engelske og irske litteraturen på 1800-tallet til USA og filmindustrien, og viser hvordan vampyren skifter etter kulturelt miljø.
– Vampyren er en svært fleksibel og omskiftelig størrelse som reflekterer den kulturen er en del av, og ofte de seksuelle tabuene i denne kulturen, sier Troy:
– I vampyrhistoriene fra før «Dracula» støter vi for eksempel på Carmilla, en lesbisk kvinnevampyr som går etter kvinner hun elsker.
- Og i den første engelske vampyromanen, «Vampyren» av John Polidori, er det mange homoseksuelle undertoner mellom hovedpersonen Aubrey hans venn, vampyren Lord Ruthven.
– «Dracula» spiller på Victoria-tidens undertrykkelse av den kvinnelige seksualiteten, i form av karakteren Lucy, som har en svært utadvendt seksualitet og som er det første til å bli tiltrukket av grev Dracula.
- Men i boken beskrives ikke Dracula som tiltrekkende, men som fryktinngytende og med hårete poter. Vampyrhistorier har alltid et spill med tiltrekning og frastøtelse, forteller Troy.
Idol-vampyrer
Opp gjennom det 20. århundret skjer det en økende forskjønnelse av vampyren, som kulminerer med de to jenteidolene Brad Pitt og Tom Cruise i filmatiseringen av Anne Rices «En vampyrs bekjennelser» fra 1994.
Vampyrene i Stephenie Meyers Twillight-trilogi, som for tiden har stor suksess som både bøker og filmer, beskrives også som umenneskelig vakre. Denne forskjønnelsen er med på å heve både fascinasjons- og tiltrekningskraften hos vampyrene:
Annonse
– Hos Anne Rice framstilles vampyren også som en kul rockestjerne. Noe av tiltrekningskraften ved vampyrskikkelsen er at folk gjerne vil identifisere seg med den kule vampyr-rockestjernen, forteller Troy.
Boka Fledgling av Octavia E. Butler.
Og i takt med den tiltakende forskjønnelsen blir vampyrhistorienes seksuelle tema og undertoner også mer uttalt:
– Selve blodsugingen kan jo også være en metafor for den seksuelle penetreringen; utveksling av kroppsvæsker. I «Fledgling» er vampyrbittet for eksempel ekstremt nytelsesfullt og vanedannende for mennesker, forklarer den svenske litteraturforskeren.
Vampyrer og pedofili
Selv om de seksuelle normene, idealene og tabuene har endret seg mye siden Victoria-tidens England, kan vampyrhistorier fortsatt provosere.
Den ene av de to bøkene Troy foreleste om på København universitet, romanen «Fledgling», tar blant annet opp pedofili:
– Boken tematiserer pedofili fordi hovedpersonen ligner en tiårig jente, men tiltrekker voksne menn seksuelt.
- Og i den svenske vampyrromanen «La den rette komme inn” er vampyrens hjelper pedofil. Fortellingens bakgrunn er et forferdelig misbruk av et barn, før det blir gjort til vampyr. Det finner jeg svært forstyrrende, forteller Troy, og spør:
Plakat for den svenske filmen "La den rette komme inn". (Foto: Sandrew Metronome AS)
– Hvordan kan vi snakke om pedofili på en måte som gir mening? At det nesten bare er i vampyrbøker man kan tematisere pedofili, viser hvor problematisk det er for samfunnet vårt:
- Det er nesten umulig å akseptere pedofili i en realistisk setting. Vi kan bare akseptere noe så tabubelagt når det er vampyrer involvert, siden vampyrer generelt er forstyrrende.
Annonse
Vampyrer i sølibat
I TV-serien «Buffy - vampyrenes skrekk» er Buffys kjæreste Angel en god vampyr fordi han har blitt rammet av en forbannelse som i motsetning til andre vampyrer gir ham en samvittighet.
Boka "Låt den rätta komma in" av John Ajvide Lindqvist. (Omslag: Ordfront Förlag)
Men forbannelsen blir hevet når han opplever et øyeblikk av fullkommen lykke. Og det skjer når han og Buffy går til sengs sammen første gang.
Deretter blir Angel ond, men senere får han samvittigheten sin tilbake. Derfra er det en seig kamp mot fristelsen for ham og Buffy, for hvis de går i sengs igjen, vil Angel bli ond.
I «Twillight»-trilogien gjør et lignende problem seg gjeldende:
Hovedpersonen Bellas vampyrkjæreste, Edward, er både tiltrukket av henne seksuelt og som rovdyr. Så de to elskende kan ikke gi seg hen til hverandre fordi Edward ikke kan risikere å kaste hemningene, siden det ville få ham til å angripe Bella og drikke blodet hennes.
Ny trend i fortellingene
Troy mener dette fristelses- og avholdstemaet er en ny trend i vampyrfortellingene:
– Det er som om de sterke seksuelle undertonene blir snudd på hodet i «Buffy» og «Twillight» fordi avholdenhet blir en dyd. Og det gjør den seksuelle spenningen enda sterkere og enda mer forbudt, forklarer hun:
(Foto/copyright: Nordisk Film Distribusjon AS)
– Avholdenheten blir også en illustrasjon på den evige lengselen vampyrene føler, både seksuelt og som rovdyr, og som de ikke kan handle etter.
Annonse
- Og så er avholdenheten en kontrast til mange av de hedonistiske «goth»-verdiene som ellers preger mange vampyrhistorier, særlig Buffy-universet.
