«Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»

Det er ikke mange regler for mennesket i Paradisets hage ifølge Første Mosebok. Men Adam kjeder seg. Så når han en dag tar en lur, skaper Gud en kvinne av ribbeinet hans.

Hun er som kjent ikke like lydig og fristes av kunnskapens tre.

Men en av videnskab.dks oppmerksomme lesere, Olga, undrer seg når hun leser den gamle myten. Hun poengterer at det ikke står noe sted i Bibelen hvordan frukten ser ut. Eva kunne ha spist en banan. Et granateple. Eller noe helt ukjent.

Det har fått Olga til å spørre: «Når dukket kunnskapens frukt opp for første gang i form av et eple? Var det i et maleri eller en sulten persons versjon av skaperverket?»

Vi kontakter en kunsthistoriker og en teolog for å finne ut når kunnskapens tre ble til et epletre.

Hentet fra Høysangen

Først reiser vi helt tilbake til rundt år 382.

Kirkefaderen Hieronymus er i gang med å utføre den første oversettelsen av Bibelen til latin, og han skriver masse bøker om tolkninger av bibelske skrifter. I den forbindelse kan han ikke la være å undre seg over hva slags frukt som åpenbart er så lekker at Eva er villig til å risikere livet i Paradis for den.

Det forteller teolog Søren Holst. Han er førsteamanuensis ved Institutt for bibelsk eksegese ved Københavns Universitet.

– Hieronymus så Bibelen som et enormt system som kommenterer seg selv. Så han lette etter svar andre steder i Bibelen.

Dermed havnet Hieronymus i Høysangen eller Sangenes sang, som ble den gangen. Gjennom historien har bibellærde forvillet seg inn i dialogen mellom de forelskede, Salomo og Shulamit, med stemmer som flettes sammen i erotiske vers (se faktaboks).

– I det siste kapittelet sier kvinnen: «...av epletreet vekket jeg deg, hun som fødte deg, unnfanget deg der», sier Søren Holst og ler litt.

– Hvorfor Hieronymus tenkte at nettopp den passasjen refererte til kunnskapens tre, vet jeg ikke. Det er selvfølgelig noe med et tre, og det er noe med en frukt.

Men analysen hadde likevel en stor gjennomslagskraft.

Epler er erotiske og onde

Trolig var det ikke lunsj Hieronymus var sulten på da han tolket kunnskapens frukt som et eple. Tankegangen har snarere oppstått fordi eplet den gangen hadde erotiske konnotasjoner. Også i Høysangen, som for eksempel her i kapittel 2:

«Som et epletre blant skogens trær

er min elskede blant unge menn.

I hans skygge elsker jeg å sitte,

frukten hans er søt for min gane.»

Det er nesten som om Adam og Eva går i puberteten når de spiser av eplet:

– Adam og Eva oppdager at de er nakne når de spiser av frukten slik at de dekker seg til. Den hendelsen og seksualiteten har blandet seg med hverandre for de skriftlærde, sier Holst.

Men det står ingenting i Første Mosebok om at Adam og Eva var aseksuelle vesener før de spiste av frukten fra kunnskapens tre. Det er først i senere tolkninger man mener det skjedde en seksuell vekkelse i den forbindelse, forteller forskeren.

– Hvis eplet tradisjonelt har blitt brukt som noe sanselig og erotisk, har det vært mer opplagt på kunnskapens tre enn en fiken, kokosnøtt eller en banan, mener Holst.

– Det er deler av kristendommen som har vært veldig seksualfiendtlig. Sett i det lyset, er den nyoppdagede seksualiteten også farlig for Adam og Eva, som nettopp har lært å skille godt og vondt fra hverandre. I hvert fall i noen av de eldre tolkningene.

Trolig har Hieronymus også sett en språklig sammenheng mellom frukten og det farlige.

– Eple og ond har leksikalsk likhet på latin. Substantivet eple og en bøying av adjektivet ond blir til malum. På fransk er ond fortsatt mal, sier Holst.

Kunne like godt ha vært et fikentre

Før de kristne avbildet kunnskapens frukt som et eple, hadde jødene sine egne tolkninger.

– Det er typisk for jødedommen at der det er to rabbinere til stede, så er det tre holdninger, ler Holst.

– Det er et mangfold av fortolkninger i den jødiske tradisjonen. Det er også noen rabbinere som mener at vi ikke skal vite det som ikke står i teksten.

I en av de jødiske tolkningene frister Eva Adam med en fiken.

– Det står som sagt ingenting i Bibelen om hva slags en frukt de to spiser, men den eneste frukten som direkte nevnes, er fiken. De syr jo blader fra fikentreet sammen når de skal dekke seg til, så det må ha vært et fikentre i nærheten. Men Edens hage var full av trær med alle typer frukt.

Der de kristne har lest en seksualmoral inn i historien om kunnskapens tre, er den jødiske fikentolkningen noe mer positiv og kommer dessuten med en oppbyggelig moral:

– En rabbiner sier at det er utmerket prinsipp i verden at et problem skal løses ved roten. Man skal reise seg ved det treet der man har falt. Fikentreet, som i første omgang bar problemets frukt, leverer også materialet til å løse det.

– Et symbol med kraft og styrke

Hans Jørgen Frederiksen er førsteamanuensis emeritus ved danske Aarhus Universitet. Han har undervist i kunsthistorie i en mannsalder. Også han mener at et svar på Olgas spørsmål er den latinske bibeloversettelsen, Vulgata, der «ond» og «eple» lyder påfallende likt.

Og at det kanskje er mer opplagt å tenke på frukten som en fiken som de tidligste avbildningene i de romerske katakombene eller Michelangelo gjorde i Det sixtinske kapell.

– Men det er ikke fikenen som på sikt seirer. Det er eplet. Og det har man diskutert opp og i mente, sier Frederiksen.

Eplet er et svært kraftig symbol som går igjen i gresk mytologi, i eventyr eller til og med i logoer til gigantbedrifter.

– De symbolene som virkelig får utbredelse, og som går igjen over århundrer, er ikke noe som har en mer eller mindre kryptisk forklaring bak seg. De har en annen umiddelbar kraft og styrke.

– Epler er i seg selv fristende

Gjennom det tjuende århundret har mange tolket symboler etter teoretikeren Charles Sanders Peirce (1839–1914). Symboler hører ifølge Peirce hjemme i en kulturell kontekst og skal forstås innenfor den rammen. De blir meningsløse når man står utenfor kulturen. Slik blir det en avstand mellom symbolet og det det symboliserer, påpeker Hans Jørgen Frederiksen.

Men forskeren mener det er forenklet å se alle symboler utelukkende fra den vinkelen. Symboler med stor styrke har også sin mening innbakt i sin fysiske framtoning.

– Eplet er som det ser ut og smaker, noe av saftig, fruktbart, livgivende og fargestrålende. Det er fristende. I bunn og grunn er historien helt vidunderlig. Eplet frister Eva til å plukke det. Men eplet i seg selv er ikke noe negativt. Det er det avgjørende. Eplet blir ondt fordi de første menneskene ikke får spise det.

Det får forskeren til å foreslå at vi kanskje må se på kristendommens forhold til seksualitet som mer dynamisk og nyansert.

– Eplet symboliserer på den ene side at seksualiteten kan være farlig. Vi kjenner det fra dagens metoo-saker. Men eplet og seksualiteten er også et uttrykk for kjærlighet og betingelsen for livet. Som når kvinnen i Høysangen sier «min elskede er som et epletre blant skogens trær».

Bibelen kan leses med flere øyne

Egentlig er det ofte slik i kristen ikonografi; ting er flertydige, og de gjenbrukes igjen og igjen. En brølende løve kan i det ene øyeblikket symbolisere Satan, det neste Kristus. Slanger er falliske og smarte, som i Skapelsesberetningen. Men Jesus oppfordrer også disiplene sine om å være som «den vise slangen».

Bibelen ble typisk lest med symbolske briller. Forskeren kaller det typologisk fortolkning.

– Mange moderne mennesker tar helt feil her. Man har ikke bare lest tekstene bokstavelig, men som symbolsk utsagnskraft.

Man har lest Det gamle testamentes symboler i referanse til det nye. Når de to trærne opptrer i Edens hage – livets tre som Adam og Eva kan spise av for å få evig liv, og kunnskapens tre som gjør dem selvbevisste, men også dødelige – speiles den fortellingen senere i historien om korsfestelsen.

– Med Jesu død på korset får vi igjen adgang til livets tre gjennom korsets tre. Fortiden er mer nyansert enn vi gjør den til, avslutter Frederiksen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også:

Er Gud veldig opptatt av hår?