Jøden Samson fikk ifølge Det gamle testamente styrken sin av Gud gjennom å la håret vokse. Men hårets hans ble klippet av mens han forelsket sov i fanget til den svikefulle filisterkvinnen Dalila. Her på et maleri av Peter Paul Rubens fra 1610.
Jøden Samson fikk ifølge Det gamle testamente styrken sin av Gud gjennom å la håret vokse. Men hårets hans ble klippet av mens han forelsket sov i fanget til den svikefulle filisterkvinnen Dalila. Her på et maleri av Peter Paul Rubens fra 1610.

Er Gud veldig opptatt av hår?

For tilhengerne av alle de tre største verdensreligionene islam, kristendom og buddhisme handler mye om hår. Slik er det også hos jøder, hinduer og sikher.

Publisert

Vi mennesker er den minst hårete av verdens 480 apearter (primater).

Likevel er vi fryktelig opptatt av håret vi har – eller ikke har – på hodet og resten av kroppen.

Er det derfor religionene våre er så fulle av hår?

Den svenske religionslæreren Daniel Sandin synes dette er så interessant at han har skrevet boken «Religion och hår». Her er litt av hva han han fant ut.

Mye handler om identitet

Mest håropptatt av de store religionene er kanskje islam. Men også i kristendommen og de andre religionene er det mye som dreier seg om hår, fant religionslæreren ut da han gikk på leting i Koranen, Bibelen og hos andre religiøse kilder.

Sandin mener at vi gjennom å se nærmere på hvordan religioner forholder seg til hår, kanskje kan forstå religionene våre litt bedre.

For et viktig stikkord når det kommer til religioner og utseende hos kvinner og menn, mener han – er identitet.

Lar du skjegget eller håret vokse, pynter på barten eller dekker til hodet ditt med et sjal. Ja, så gir alt sammen deg en mulighet til å uttrykke identiteten din.

Det samme kan du gjøre gjennom å fjerne hårene du har rundt kjønnsorganene. Eller under armene. Eller la begge deler vokse fritt.

Gud vil ha et ord med i laget om det meste av håret vi har på kroppen. Iallfall om vi skal tro religionene og deres tilhengere. De er nemlig fulle av pålegg om hva rettroende må og ikke må gjøre med håret sitt. Og mye av det er ganske forvirrende.

Apostelen Paulus dikterte kristent hår

Skikkelsen Jesus vet vi lite om hvordan så ut. De eldste bildene vi har av ham er fra 200-tallet og finnes på katakombevegger i Roma. Her er Jesu hår halvlangt og ansiktet hans barbert, slik romersk mote var for 2000 år siden.

Likevel har kristne helt fram til i dag forestilt seg Jesus som en mann med langt hår og skjegg.

«Religion och hår» er en ny bok av den svenske forfatteren og religionslæreren Daniel Sandin. (Dialogos forlag.)
«Religion och hår» er en ny bok av den svenske forfatteren og religionslæreren Daniel Sandin. (Dialogos forlag.)

Apostelen Paulus er en av de viktigste personene i kristendommen, noen mener han er like viktig som Jesus. Paulus misjonerte mye og skrev flere brev til menighetene sine. Noen av disse brevene er blitt deler av Bibelen.

Slik er det fra Paulus og ikke Jesus vi har de viktigste påleggene om hår i kristendommen. I et av brevene sine til menigheten i den greske byen Korint gir apostelen beskjed om at kvinner skal ha langt hår og at menn skal ha kort hår.

Daniel Sandin kommenterer at det første har fått svært mye å si. Det siste – om mennene – er ikke blitt tolket som like viktig.

Helt fram til for noen få tiår tilbake måtte nesten alle kvinner i den kristne verden ha langt hår. I 1600-tallets Europa kom langt hår på moten også blant menn. På 1700-tallet ble det faktisk så populært at menn med nok penger kjøpte seg en parykker.

Men på 1900-tallet var kort hår igjen blitt normen blant europeiske kristne menn. Det varte helt fram til den kjente popgruppa The Beatles på 1960-tallet lot håret vokse. Da ble langt hår symbolet for en hel ungdomsgenerasjon. Skjegg ble også populært.

Muhammed mente mye om hår

Profeten Muhammed vet vi mye mer om hvordan så ut. Det gjør vi, til tross for at islam forbyr avbildning av mennesker og iallfall av Profeten.

Muhammed uttalte seg også mye om kroppsbehåring av alle slag.

Profeten var ifølge beskrivelser selv en mann som alltid hadde skjegg. Håret hans rakk til et sted mellom ørene og skuldrene, avhengig av hvilke kilder vi lytter til. Muhammed hadde også fletter, ifølge visse kilder.

Selv om Muhammed (i motsetning til Jesus) av tilhengerne sine bare ses på som et menneske, så er han et viktig forbilde for muslimer. Fromme muslimer forsøker å alltid følge Muhammeds eksempel (sunna). Det er for mange menn ensbetydende med at de må ha stort skjegg.

I islam finnes det mange forordninger om hår, både håret på hodet og annen kroppsbehåring. Det finnes også regler for bruk av hårfarge og om hårforlenging med ekte eller uekte hår. Når en religion mener så mye om hvordan de troende bør se ut på håret, kan det virke litt paradoksalt at Koranen på toppen av det hele krever at kvinner må dekke til håret sitt, påpeker Sandin.

Stort skjegg er en viktig identitetsmarkør for mange muslimske menn. Det er det også for hipstermenn, som ellers er mest kjent for mikrobrygget øl og selvbakt surdeigsbrød. Har du problemer med å se forskjell på en hipster og en from muslim, så husk at hipsterne også må ha en stor og velfrisert bart. Muslimske menn har gjerne liten bart eller er helt barteløse, for å være sikre på at de tolker rett Muhammeds pålegg om at menn må stusse barten. (Fotos: diplomedia og Bona_natty / Shutterstock / NTB scanpix)
Stort skjegg er en viktig identitetsmarkør for mange muslimske menn. Det er det også for hipstermenn, som ellers er mest kjent for mikrobrygget øl og selvbakt surdeigsbrød. Har du problemer med å se forskjell på en hipster og en from muslim, så husk at hipsterne også må ha en stor og velfrisert bart. Muslimske menn har gjerne liten bart eller er helt barteløse, for å være sikre på at de tolker rett Muhammeds pålegg om at menn må stusse barten. (Fotos: diplomedia og Bona_natty / Shutterstock / NTB scanpix)

Ifølge en kilde (hadith) til islam som anses for å ha stor troverdighet, mente Muhammed også at både menn og kvinner bør fjerne, alternativt stusse, håret under armene og kjønnshårene nedentil.

En gammel nonne raker håret av hodet på en ung jente før en buddhistisk seremoni. (Foto: ifoodijourney / Shutterstock / NTB scanpix)
En gammel nonne raker håret av hodet på en ung jente før en buddhistisk seremoni. (Foto: ifoodijourney / Shutterstock / NTB scanpix)

Selv om Muhammed ikke gjør noen forskjell på kjønnene, så følges påbudet ofte bare av muslimske kvinner.

Glattbarberte buddhister

Buddhismen forbindes gjerne med glattbarberte eller nesten hårløse munker – både menn og kvinner.

Da Buddha ble et opplyst menneske fjernet han selv håret sitt. Og en buddhistisk sutra sier at hår ikke får bli lengre enn to fingerbredder.

Det glattbarberte eller nesten hårløse hodet er sånn blitt en viktig identitetsmarkør for både mannlige og kvinnelige buddhistiske munker.

Viktigst for buddhister er det antakelig likevel at de gjennom å fjerne håret, følger Buddhas oppfordring om å oppgi menneskelig begjær. Og det virker fornuftig. Mye begjær er jo knyttet til hvordan vi ser ut – eller ønsker å se ut – på håret.

Sikhismen er en bare litt over 500 år gammel religion som noen beskriver som en mellomting mellom hinduisme og islam. Mannlige sikher må gå med turban. Inni turbanen er håret uklipt, men det må alltid være velstelt. Derfor er mannlige sikher pålagt å gå med en kam satt fast i håret inni turbanen. Den kan brukes til å stelle både hår og skjegg. På karikaturtegninger er terrorister ofte blitt framstilt med turban og skjegg. Det har skapt problemer for mannlige sikher. (Foto: Ranta Images / Shutterstock / NTB scanpix)
Sikhismen er en bare litt over 500 år gammel religion som noen beskriver som en mellomting mellom hinduisme og islam. Mannlige sikher må gå med turban. Inni turbanen er håret uklipt, men det må alltid være velstelt. Derfor er mannlige sikher pålagt å gå med en kam satt fast i håret inni turbanen. Den kan brukes til å stelle både hår og skjegg. På karikaturtegninger er terrorister ofte blitt framstilt med turban og skjegg. Det har skapt problemer for mannlige sikher. (Foto: Ranta Images / Shutterstock / NTB scanpix)

IS-bevegelsen var skjeggekstremister

Professor Berit Thorbjørnsrud er religionsforsker ved Universitet i Oslo og har lenge vært opptatt av temaet religion og hår.

– Alle folkeslag vi kjenner til bruker kroppen for å fortelle hvem de er eller hvem de ønsker å være, og ikke minst hvilken gruppe de tilhører, sier hun.

– Hår er jo felles for alle mennesker og kan derfor brukes til nettopp det.

Thorbjørnsrud peker på IS-bevegelsen som et ekstremt eksempel på hvordan tilhengerne måtte se ut. IS stilte ikke minst strenge krav til at menn måtte ha storvokst skjegg.

Selv har Thorbjørnsrud hatt den koptisk-ortodoske kirken i Egypt som viktig forskningsfelt. Dette er en religiøs gruppe der hår brukes mye for å si hvem du er. Ikke minst brukes håret – kort eller langt – til å fortelle hvilken posisjon en mann har i kirken.

Hår på beina hos kvinner

Professoren er også opptatt av hvordan vi knytter hår til hva som er «rent» og «urent».

– Da gutter begynte å få langt hår på 1960-tallet, så snakket mange om hvor møkkete de var. Men det handlet ikke om manglende hårvask. Langt hår på gutter ble ensbetydende med å være skitten, fordi det av mange i samfunnet den gangen ble betraktet som noe «urent», sier Thorbjørnsrud.

– I dag tenker vi gjerne på hår på beina hos kvinner som noe «urent». Det samme gjør nok mange om de ser at kvinner har hår under armene. Hår på beina eller under armene hos menn blir ikke betraktet på samme måte.