Monroe var den mest sexy kvinnen man kunne tenke seg på filmlerretet, og ble erkeblondine nummer én på midten av forrige århundre.

På mannesiden var det lenge barsk svette, røyksneip og relativt høy alder som preget filmheltene, og fikk den tidens unge til å fnise i foldeskjørtene.

Men hvor mye har egentlig sexsymbolene forandret seg, hvis vi ser på hovedtendensene i film?

- Ikke så mye, vi er nok mer stabile enn vi tror, sier professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag Hessen.

Kanskje har du og bestemor likere smak enn du vil innrømme?

Instinkter

- I det vi oppfatter som sexy, er det nok en del som er mer grunnleggende enn kultur, sier Hessen til forskning.no.

Han sikter til gamle instinkter og tilbøyeligheter til å bli tiltrukket av kropper vi kan pare oss med for at genene skal kunne videreføres på best mulig måte.

- Skjønnhet er egentlig bare en oversettelse av hva vi vurderer som fruktbart, sier han.

- En rekke forsøk er gjort på ulike aldersgrupper og kulturer som viser at det er et visst forhold mellom midje og hofter som teller. Da er det rom for både slanke og lubne, når det gjelder hva menn har vist seg å synes er attraktivt, så lenge størrelsesforholdet
er riktig.

- Og det er jo et helt forskningsfelt som ser på om vi foretrekker symmetriske ansikter, sier Hessen.

Uenig

Hessens syn på seksuell appell blir å legge vel mye vekt på biologiens påvirkning, for sexsymbolene er slett ikke konstante, mener kjønnsforsker Jørgen Lorentzen ved Universitetet i Oslo.

Kjønnsforskere ser ofte slike ting litt annerledes enn mange biologer. De anser miljø og samfunn for å være viktigere enn det biologiske innholdet ditt, for hvordan du blir som gutt eller jente.

- Å komme med biologi her blir feil, når vi ser hvor mye idealene har endret seg gjennom tidene.

- Bare tenk på maleriene i renessansen: Her har du kvinneidealer som neppe hadde blitt sett på som skjønnheter i dag – ganske kraftige med relativt små pupper.

- I det gamle Hellas var unge gutter idealene. Det varierer veldig i Europa; fra kraftige kvinner med små pupper, til store silikonfylte pupper på barberte kropper i vår tid, sier Lorentzen til forskning.no.

Yngre 50-tallsmenn og kroppsfokus?

Mange av de store sexsymbolene i vesten har oppstått i filmens verden.

Anne Gjelsvik, som er professor i medievitenskap ved NTNU i Trondheim, mener det skjedde et skifte på 1950-tallet: De mannlige hovedrollene ble yngre og spenstigere. I årene før hadde de vært mer gubbete, som i stjerna Audrey Hepburns filmer.

- Jeg slutter aldri å bli forundret over hvor gamle mannlige motspillere hun har i nesten alle sine filmer. De er ikke bare litt eldre, men mye eldre enn henne, sier hun.

Så kom den unge James Dean med filmer som Øst for Eden og Rotløs ungdom. Han rakk å gjøre etterkrigsbarna heite i blusen før han døde i en bilulykke, 24 år gammel.

- Marlon Brando og Dean som idealer tok over for de eldre karene på 1950-tallet, og med dem får du idealet som er litt mer gjeldende også i dag, det som er ungt og søkende, sier Gjelsvik.

Noe av forklaringen kan være en økende interesse for ungdommen, tror hun. Utover 1960-årene fikk ungdomskultur enda større oppmerksomhet, og opprøret mot de gamles sannheter ble utfordret av hippiebevegelse og studentopprør.

- Hippiekulturen utover 1960-tallet skapte et grunnlag for hvem menneskene valgte som partnere, blant annet fordi kvinner ikke lenger trengte å forholde seg så mye til partneren som forsørger.

Det påvirket også sexsymbolene - på en litt merkelig måte, mener Lorentzen.

Marilyn – en fjern stjerne

Lorentzen mener man bør være skeptisk til industrien som tjener penger på at vi streber etter sexsymbolenes fjes og fasong.

- De kommersielle kreftene er ikke dumme; når vi ser noe vi synes er vakkert, klarer de å omsette denne lystfølelsen til at vi føler vi bør se sånn ut, og dra ut og kjøpe oss til det.

På bestemors tid hadde ikke ungdom idealene så tett på seg gjennom blader og på TV. Dermed ble ikke påvirkningen så stor, tror han.

- Marilyn Monroe var en kvinne som var så fjern, det var ingen direkte link mellom henne som skjønnhetsideal, og hverdagslivet i Norge, sier Lorentzen.

Han mener at det økende kroppsfokuset de siste tiårene egentlig er ganske ironisk.

- På den ene siden finner vi den overflatiske tendensen til et sterkere kropps- og sexfokus enn før. På den andre finner vi likestilling og likeverd mellom kvinner og menn i dag.

Anne Gjelsvik mener også at selv om kvinnelige filmstjerner har fått mer actionfylte roller, holder det heller ikke i vår tid, å være ”bare” tøff og talentfull jente.

- Denne kvinnen må også være ung og pen. I amerikansk film spesielt er handlingsrommet til kvinner fremdeles mye mindre enn menns.

Neste generasjon av sexsymboler

Vil 17-åringer i 2070 fremdeles synes at Megan Fox og Robert Pattinson er hårreisende sexy?

Eller vil de typiske tankebildene av framtidens genetisk plettfrie vesener i hvit trikot bli sexsymboler om 60 år?

Biologen Dag Hessen tror ikke at den generelle oppfatningen om hva som er sexy vil forandre seg så mye, selv om han er åpen for at trender kan få oss til å bli blendet av silikonpupper og machomenn.

- Jeg tror at hvis du går tilbake 1 000 og 10 000 år, vil du nok finne omtrent de samme idealene, selv om vi i vår tid kanskje har rendyrket visse skjønnhetsidealer, sier han.

Hvis man ser slik på det, vil kanskje bildene av Pattinson og Fox fremdeles kunne gi dine barnebarn stjerner i øynene. Men hvorfor synes vi da at gamle dagers sexsymboler ser så merkelige ut?

Kanskje er det nettopp fordi de er fra gamle dager. Ofte slår nemlig sexsymboler an fordi de tilfører noe nytt i samtiden sin, ifølge Gjelsvik ved NTNU.

Så er det kanskje ikke så rart om du må fnise litt av Cary Grants 1950-tallsmandighet likevel?