Det viste seg at folk var dårlige til å vurdere hvilke bilder som var laget av kunstig intelligens og hvilke som var laget av mennesker.
De trodde ofte at KI-bildene var laget av mennesker og at de ekte kunstverkene var laget av KI.
Videre var det en klar tendens til at folk likte bedre bildene som var laget av KI og mente de ga dem mer positive følelser.
– Jeg ville ikke tatt dette resultatet så seriøst, sier Simone Grassini, som gjorde studien sammen med Koivisto.
Grassini er psykolog og forsker ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger og interesserer seg for hvordan mennesker samhandler med kunstig intelligens.
Eksempler på KI-bilder som deltakerne så i studien.(Bilder: Simone Grassini/ Midjourney)
Ikke en helt rettferdig sammenligning
Annonse
Siden forskerne selv valgte ut kunstverkene, kan de nemlig ha valgt lite tiltalende verk, uten å mene det, påpeker Grassini.
Det ble lagt inn støy i de KI-genererte bildene for å gjøre dem likere kunstverkene. Det er fordi KI-bildene hadde bedre oppløsning og var mer fargesterke.
Bildene av de ekte kunstverkene ble klippet om til firkantet format og ble dermed ikke vist slik kunstneren hadde tenkt.
Simone Grassini er psykolog og forsker ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger.(Foto: Privat)
En årsak til at folk likte KI-bildene best, kan være at folk synes de kjenner dem igjen, sier Grassini. Han sitter med upubliserte data som tyder på det.
Folk tror de har sett KI-bilder før i større grad enn når det gjelder ukjente, ekte kunstverk.
– Det er sannsynligvis fordi KI-bildene ser ut som mye kunst folk ser, da de er basert på massevis av kunst laget av mennesker. KI-bildene er veldig gjennomsnittlige fordi de er gjennomsnittet av all kunst.
Antatte KI-bilder ble vurdert som styggere
Det viktigste resultatet i studien handler om noe annet.
Folk ga dårligere vurdering til bilder de selv trodde var laget av kunstig intelligens.
– Det spiller ingen rolle hvor bildet kommer fra, ser det ut til. Det som styrer, er hva folk tror. Den objektive kvaliteten ser ikke ut til å være så viktig, sier Grassini.
– Når folk trodde at et bilde var laget av KI, ble det sett på som styggere og med lavere emosjonell verdi, uavhengig av hvor det kom fra, sier Grassini.
– Når bildet ble antatt å være laget av et menneske, ble det vurdert til å være vakrere og ha en høyere emosjonell verdi.
Annonse
Flere eksempler på bilder laget av kunstig intelligens som ble brukt i studien.(Bilder: Simone Grassini/ Midjourney)
– Ønsker en bakgrunnshistorie
Alinta Krauth er kunstner og førstelektor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.(Foto: Alinta Krauth)
Alinta Krauth er ikke overrasket over dette funnet i studien. Hun er kunstner og førstelektor i digital kultur ved Universitetet i Bergen.
– Mange folkeslag og kulturer har en dyp personlig tilknytning til kunst og ser på kreativitet som noe unikt menneskelig, skriver hun på e-post til forskning.no.
– Samfunnet ønsker å holde på dette som vårt spesielle trekk fordi det får oss til å føle at vi er forskjellige fra andre arter. Dette gjør at vi ønsker å kjempe for det.
Kreativitet blir ofte tilskrevet å komme fra personlig erfaring, fortsetter hun.
– Folk vil at kunst skal ha en bakgrunnshistorie - noe som kan være vanskeligere å oppnå hvis publikum tror at et verk er helt maskinlaget.
Det å være kreativ og det å lage kunst som blir godt likt, kan absolutt overlappe, men er ikke det samme, påpeker Krauth.
– Maskiner kan produsere visuelle produkter som folk synes er estetisk tiltalende uten at de er iboende kreative.
Det er spesielt når maskinen er opplært til å følge de mange reglene mennesker har satt opp for hva vi synes er estetisk, sier Krauth. KI-en kan reprodusere sjangere, stiler eller ideer. Derfor bør ikke publikum skamme seg for å like et bilde skapt av KI, sier hun.
Et personlighetstrekk spilte inn
Forskerne fant spesielt to personlige trekk som påvirket inntrykket av bilder de trodde var laget av KI: En positiv holdning til teknologi og det å være åpen for nye erfaringer.
– Jo mer positiv holdning folk hadde til teknologi, jo vakrere syntes de bildene de antok var laget av KI var, sier Grassini.
Annonse
Men disse bildene ble fremdeles dårligere likt enn bilder antatt å være laget av mennesker.
– En annen forutsigende faktor var personlighetstrekket åpenhet for nye erfaringer. Vi fant ut at folk som er mer åpne for nye erfaringer, har en tendens til å vurdere KI-kunst som vakrere sammenlignet med folk som skåret lavt på dette.
Forskerne hadde på forhånd tenkt at det kunne være motsatt. Folk som scorer høyt på dette personlighetstrekket, er gjerne også kunstneriske. En kunne tenkt seg at de føler at KI-kunst er en trussel.
– Men det er motsatt. Forklaringen vi gir, er at folk som er åpne for erfaringer, liker å prøve nye ting. Dette er en ny ting, så de liker det mer enn andre, sier Grassini.
KI-bilde som ble brukt i studien.(Bilde: Simone Grassini/ Midjourney)
Mer og mer likt
Hvorfor er det viktig å forske på dette? Fordi det etter hvert vil komme mye som er KI-generert, sier Grassini.
– Det vil bli mer og mer likt menneskeskapte ting. Det vi ser nå, er at det egentlig ikke spiller noen rolle om det er menneskelig eller ikke, men om det antas å være laget av et menneske eller ikke.
– Kanskje kundeservice laget av KI vil bli oppfattet som dårligere, ikke fordi det objektivt sett er dårligere, men fordi det blir degradert til noe laget av KI.
Grassini er åpen for at disse holdningene kan endre seg over tid.
Han tror ikke KI vil være noen trussel mot gode kunstnere, men at det kan bli vanskeligere for folk som er på et lavt nivå å nå igjennom.
KI kan også bli tatt i bruk av kunstnere, sier Grassini. Kanskje vil kunstnere bruke det som inspirasjon. Eller det kan bli en trend å bruke KI-bilder som utgangspunkt og modifisere dem, slik at de blir mer spesifikke og sier noe mer til folk.
Alinta Krauth sier at det siste hun ønsker seg, er en framtid der maskiner får lage poesi og kunst mens mennesker gjør arbeidskrevende oppgaver.
Annonse
– Dette er det motsatte av utopien vi ble lovet der KI skulle imøtekomme mennesker og gi oss tid og rom til å være kreative.
Men hun tror ikke dette blir fremtiden. Hun sammenligner frykten for KI med da digitale kunstverktøy som Adobe og Macromedia kom.
– Da var det en tydelig bekymring for at digital kunst ville erstatte tradisjonelle kunstformer. Det vi har sett i stedet, er at digital kunst ganske enkelt har dannet sin egen serie med interessante sjangre og at tradisjonell kunst fortsatt er like utbredt.
– Med tiden håper jeg KI blir et lignende verktøy i den digitale verktøykassen, ved at vi lager nye kunstneriske sjangre, estetikk og uttrykksformer rundt det, mens andre sjangre og verktøy forblir like relevante som alltid.
I verket The (m)Otherhood of Meep som er tilgjengelig gjennom en smarttelefon, har Alinta Krauth brukt kunstig intelligens for å muliggjøre ideen.(Foto: Alinta Krauth)
Har selv brukt KI i kunsten
Krauth bruker selv digitale verktøy i kunsten sin. Verkene kan inneholde lyd, animasjon, bilder og elementer som publikum kan samhandle med.
Hun minner om at kunstig intelligens er mye mer enn en håndfull nettsider som tilbyr bildegenerering.
– Det er denne større verdenen av kunstig intelligens som jeg mener kunstnere bør se på og finne interesse for.
Krauth har nettopp vært i Spania og installert en utstilling sammen med kollega Jason Nelson, hvor KI er en viktig del av utstillingen.
Hun har også brukt KI i verket The (m)Otherhood of Meep, som åpnes med en smarttelefon. En kunstig intelligens er trent på å lære å gjenkjenne lyder fra flaggermus.
– Når den hører den riktige vokaliseringen, dukker innhold laget av meg opp på skjermen.
– Jeg tenker at dette er et godt eksempel på hvordan kunstnere kan integrere KI i arbeidet sitt på måter som lar dem skape det tilsynelatende umulige, i stedet for å erstatte sin egen rolle som kunstnere.
