– Tenk om vi hadde hatt en retning på Kunstakademiet som dyrket de lange og fantastiske tradisjonene vi har innenfor norsk landskapsmaleri.

– Hadde vi hatt en slik retning, ville ikke det ha bidratt til å minske mangfoldet i norsk kulturliv. Det kunne tvert imot ha vært med på å øke mangfoldet i kulturlivet, sa filosofen under et møte på Arendalsuka i regi av Universitetet i Agder (UiA).

Hør ikke på anekdotene om Kulturrådet

Filosofiprofessoren møte Kristin Danielsen, direktør i Norsk kulturråd og Frida Forsgren, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiA, til debatt om norsk kunstpolitikk.

Mye handlet om hva slags kunst og kunstutdanninger som bør få offentlig støtte.

– Det finnes masse anekdoter om at vi i Kulturrådet bare gir penger til det smale og det sære. Men det er jo ikke sant, kontret Kristin Danielsen kritikken fra Bøhn.

– Når vi har et system som skal fordele offentlige midler, så betyr det at noen får og at noen ikke får. De som ikke får, vil nok til enhver tid undre seg.

Danielsen la lettere oppgitt til:

– Du som er filosof, får lov til å stille alle spørsmålene. Men det er ikke du som må ta beslutningene i hverdagen.

Sterk slagside i systemet

Einar Duenger Bøhn mener det er et klart inntrykk hos mange kunstnere om at det er en sterk slagside ved fordelingen av midler til kunst i Norge.

Selv mener han at det også er en sterk slagside knyttet til hva slags kunstutdannelse du kan få ved høyskoler og universiteter.

– Dette sprer seg videre ut til styrer og komiteer, som ofte henter folk fra det samme systemet.

– Slik får vi en slagside som ikke samsvarer med hva slags kunst publikum vil ha.

– Jeg skal ikke være paranoid og komme med konspirasjonsteorier. Men vi må være obs på at det oppstår strukturer som dette i Kunst-Norge, sa Bøhn på møtet i Arendal.

Kritikken fra Vebjørn Sand

Maleren Vebjørn Sand har hevdet at dagens klassisk figurative kunstnere ikke blir innkjøpt av det offentlige, ikke blir representert i offentlige samlinger og ikke får stipender, garantiinntekter eller annen støtte, ifølge denne kronikken i Aftenposten.

Han har også kritisert Kunsthøgskolen i Oslo for ikke å utdanne kunstnere i figurativ kunst.

I stedet styrer kunstmonopolets portvoktere pengene fra staten tilbake til sitt eget nettverk, ifølge Sand. Som hevder at disse portvokterne er en venstreradikal/modernistisk fløy innenfor norsk kunstliv som har kuppet den kunstpolitiske makten i Norge. De har kontroll på alt fra utdannelse av kunstnere til museenes innkjøpt av kunst.

Da Sand i 2019 igjen pekte på at det ikke finnes noe professorat i figurativ kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, fikk dette tidligere utdanningsminister for Arbeiderpartiet, Gudmund Hernes til å reagere i en Aftenposten-kronikk. For Hernes hadde nemlig som minister i 1996 øremerket penger til å opprette to slike professorater.

Hvor ble de to professoratene av undret Gudmund Hernes?

Publikum vil ha figurativ kunst

– Kulturrådet har i praksis nesten monopol på å bevilge penger til kunst, sa Einar Duenger Bøhn.

Filosofen som i Arendal tilkjennega at han nå selv har begynt å male, foreslo som løsning å dele opp den offentlige institusjonen i flere mindre enheter.

– Det er jo noe som ikke stemmer når kunstutstillinger setter publikumsrekorder og ikke har fått noen som helst offentlig støtte.

Opptatt av maktstrukturene

Kulturrådets direktør Kristin Danielsen svarte på kritikken fra Bøhn:

– Vi må hele tiden passe på at også andre mennesker får slippe til i våre utvalg og komiteer. Vi er veldig opptatt av de maktstrukturene du beskriver.

Danielsen la til at dette er en levende diskusjon Kulturrådet jobber aktivt med.

Og at institusjonen hele tiden bør utfordre det som er det herskende kunstsynet.

– Hvis man studerer tildelingene fra Kulturrådet, så finner man en ekstrem bredde i kunstuttrykk.

Kommunene deler ut mest

Danielsen minte om at selv om vi bare har ett kulturråd i Norge, så forvalter rådet bare 6 prosent av kulturpengene her i landet.

Det er kommunene som bidrar med mest penger til kunst og kultur i Norge. Fylkene er også en stor bidragsyter.

– Vi snakker mye om kulturpengene fra staten, men vi snakker veldig lite om kulturpengene fra kommunene, som altså er de som bidrar med mest.

– Så om noen har monopol på kultur i Norge, så er det kommunene, sa direktøren for Norsk kulturråd.

Identitetspolitikk dominerer kunsten?

I vårt naboland Sverige gikk forfatteren Lena Andersson og kulturjournalisten Åsa Linderborg tidligere i år ut mot det de mener er sterk politisk styring av svenske kunstnere.

Anderson sa i et intervju med Aftenposten at det er identitetspolitikk som dominerer i svensk kulturliv.

Identitetspolitikk er et tankesett som tar utgangspunkt i hvilken gruppe folk tilhører. Mindre viktig er hva folk måtte mene om saker og ting.

Man må i tillegg ha de rette politiske ideene og tankene om man vil bli hørt i svensk kulturliv, ifølge Lena Andersson. Som i Norge er kjent for bøker som «Rettsstridig forføyning», «Sveas sønn» og «Datteren».

Åsa Linderborg, som tidligere var kulturredaktør i den svenske avisa Aftonbladet, hevdet at den som vil ha penger fra den svenske staten til å lage en ny film, må manifestere gode holdninger til temaer som antirasisme, likestilling, LHBT og andre minoritetsgrupper.

Sleng på noe om kjønn, miljø og bærekraft

Einar Duenger Bøhn fulgte under Arendalsuka opp kritikken fra Andersson og Linderborg mot kulturlivet i Sverige

– Mange snakker om at dersom du bare slenger på litt om kjønn og miljø og bærekraft på søknaden din om penger, så får du tilslag, sa Bøhn.

Filosofen pekte på at flere mener at det nå er blitt sånn, enten du søker penger til kultur fra Kulturrådet eller penger til forskningsprosjekter fra Forskningsrådet.

Samtidig advarte han om at dette baserer seg på anekdoter. Dette er altså slikt folk forteller hverandre, men ikke noe vi har sikker kunnskap om.

Kunstutstillinger uten klassisk kunst

Bøhn fulgte opp med å si at kritikken om slagside i norsk kulturliv ikke bare handler om Kulturrådet. Det er også snakk om offentlige innkjøp til Nasjonalmuseet og om offentlige utstillinger av kunst.

– Jeg går mye på kunstutstillinger i helgene for å se på hva som rører seg.

– Da finner jeg nesten aldri utstillinger med klassisk figurativ kunst. Det er kun det som veldig mange vil karakterisere som modernistiske utstillinger. Slik er det over alt, sa filosofen.

Frida Forsgren, kunsthistoriker ved Universitetet i Agder, kunne fortelle at hun hadde vært på Sørlandsutstillingen like før hun kom til Arendalsuka.

– Den anbefaler jeg alle å gå på. Der var det faktisk overaskende mye klassisk figurativ kunst.

– Jeg tror dette er noe som kanskje kommer, la Forsgren til.

Her finner du katalogen med bildene til Sørlandsutstillingen 2022.

les også

I sommer har fire studenter penslet, støvsugd og limt fast biter på Munchs «Solen»