Svært mange som besøker biblioteker låner ingen ting. De bruker biblioteket som møtested og kulturarena.  (Foto: Vilhelm Stokstad/TT)
Svært mange som besøker biblioteker låner ingen ting. De bruker biblioteket som møtested og kulturarena. (Foto: Vilhelm Stokstad/TT)

Ingen krise for bibliotekene

Bruken av folkebibliotekene går ned. Det samme gjør utlånene. Men det er ingen krise for folkebibliotekene, mener forsker.  

Publisert

I dag er Norges første nasjonale bibliotekdag. Norsk bibliotekforening ønsker å minne oss om bibliotekene våre.

Det kan det være behov for.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bruken av folkebibliotekene går tydelig ned. Bare 40 prosent av oss har besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året. Det er en nedgang på rundt 10 prosent fra 2005.

Mens de yngste og de eldste bruker biblioteket omtrent som før, er nedgangen spesielt stor i aldersgruppen 16 til 44 år.

Vil vise mangfold

Nasjonal bibliotekdag skal markeres med ulike arrangementer på alle typer av bibliotek rundt omkring i landet. Her vil bibliotekene vise fram mangfoldet sitt.

I dag handler et besøk på biblioteket om mye mer enn bøker. Statistikken viser også en markert nedgang i antall utlån.

Blant dem som har besøkt bibliotekene det siste året, har bare halvparten lånt romaner, lærebøker eller fagbøker.

Et nytt kulturhus?

Flere bruker bibliotekets nettjenester, viser SSBs tall. 

En tredel av de spurte oppgir også å ha sett utstillinger på folkebibliotek siste året, mens en av fire har vært på møter, forestillinger, kurs, debatter og liknende arrangert av biblioteket. Dette gjelder spesielt for dem over 45 år.

Professor Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på hvilken rolle folkebiblioteket spiller i dagens samfunn.  (Foto: Åshild Losnegard)
Professor Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på hvilken rolle folkebiblioteket spiller i dagens samfunn. (Foto: Åshild Losnegard)

– Selv om bruken har gått ned, er ingen andre kulturinstitusjon i nærheten av så stor bruk i befolkningen som bibliotekene, sier professor Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun forsker blant annet på hvilken rolle folkebibliotekene har i Norge.

I en studie hun har gjort på tre biblioteker i Oslo kom det frem at flertallet av brukerne ikke låner noe. De bruker bibliotekene på andre måter.

Når vi ringer Aabø sitter hun på en europeisk nettverksmøte med biblioteksforskere fra ulike fagfelt. De diskuterer hvordan folkebibliotekene endrer seg over hele Europa og hvilke utfordringer og muligheter det gir.

Der alt folk møtes

Aabø har i sin forskning vist at biblioteket er et sted hvor folk i alle aldre og fra alle kulturer møtes og trives.

De aller fleste kulturarenaer andre er segregert. Går du i teateret, møter du flest gråhårede fra et spesielt samfunnslag. På biblioteket kan du både møte den fine fruen i minkkåpe og ungjenta med piercing og lilla hår, mener hun.

– Folk føler at biblioteket tilhører dem.

Også asylsøkere ser på biblioteket som et sted de har rett til å være, sier Aabø. Hun mener at biblioteket også kan fange opp folk som er i ferd med å bli marginalisert.

Ny bibliotekstrategi

Nylig la regjeringen fram en Nasjonal bibliotekstrategi. Denne fanger opp forskningen som er gjort på biblioteker de siste årene. Strategien legger opp til at folkebibliotekene i framtiden i enda større grad skal bli kulturarenaer.

Ragnar Audunson, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener at bibliotekene også i framtiden vil ha som hovedoppgave å sikre allmennheten tilgang til kunnskap, kultur og informasjon.

Bibliotek skaper tillit

Andreas Vårheim, professor ved Institutt for kultur og litteratur, Universitetet i Tromsø, har gjort studier av flyktninger og innvandreres møte med folkebibliotek i Norge og USA.

Tromsø bibliotek er en svært viktig møteplass for deltakere i Introduksjonsprogrammet for flyktninger. Leksehjelp og litteraturgruppa for kvinner er sentrale tiltak.

– Vi fant at biblioteket gjorde at flyktninger følte seg trygge. Tilliten til biblioteket og andre bibliotekbrukere var høy. Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet fortsetter å bruke biblioteket som møteplass.

– Dette kan være inngangsporten for økt tillit til andre i det norske samfunnet, naboer og dem de møter på gata, mener Vårheim.