Den digitale revolusjonen har ført til store endringer i samfunnet – og ikke minst har den endret forutsetningene til bibliotekene slik vi kjenner dem i dag.

Men professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Ragnar Audunson, har ikke noen tro på at bibliotekene tar sin død av den digitale revolusjonen.

– Jeg tror ikke at bibliotekenes betydning kommer til å bli redusert, så fremt bibliotekarene klarer å ta inn over seg de digitale endringene i samfunnet.

– Bibliotekene må endre seg og tilpasse seg det nye, samtidig som de må være gjenkjennelig for publikum, sier han.

Mer tid til kjerneoppgave

Ifølge Audunson må bibliotekene fokusere mer enn før på det som er deres egentlige kjerneoppgave.

– Bibliotekene er institusjoner som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter initierer sosiale prosesser, først og fremst prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.

– Digitaliseringen frigjør tid og ressurser til å fokusere mer på denne kjerneoppgaven enn før, sier Audunson, som er prosjektleder for forskningsprosjektet Public libraries – Arenas for citizenship.

Bøkene ikke viktigst

Tidligere – før den digitale revolusjonen – var det samlingen som la premisser og styrte virksomheten. Et bibliotek måtte planlegges etter samlingenes behov.

Slik vil det ikke bli i fremtiden, skal vi tro Audunson.

Han mener morgendagens bibliotek vil se annerledes ut enn vi er vant til, i form av at det er mer fleksible rom med plass for ulike type aktiviteter det ikke har vært rom for til nå.

– Og biblioteket vil kanskje i mindre grad bli et sted hvor man går for å få tak i bøker, men dets betydning som en sosial arena for læring og litteratur og kunnskapsdeling vil nok tilta.

Smeltedigel

For biblioteket er nettopp en av få arenaer hvor alle grupper i samfunnet kan møtes.

– På biblioteket vil du finne en enorm variasjon av folk. Få arenaer samler så bredt - hvor folk med ulike bakgrunner kan bli synlige for hverandre. Det kan være møteplass for eksempelvis pensjonister, ungdommer, innvandrere, forskere og arbeidsledige.

– Det at mangfoldet blir mer synlig tror jeg vil bli en viktig funksjon i et samfunn som blir stadig mer kompleks, sier Audunson.

Bare digitale filer?

Selv om det digitale feier over oss i nesten alle sammenhenger, tror Audunson at det fortsatt kommer til å være bøker i fremtidens bibliotek.

– Vi vil nok befinne oss i en hybridsituasjon over lang tid. Sannsynligvis kommer vi til å veksle mellom papirbøker og digitale filer, sier professoren.

Han tror den største utfordringen i vår tid vil være å finne veien i rettighetsjungelen.

– For det er motstridende tendenser som forsøker å gjerde inn kunnskap ved hjelp av regler og prinsipper. Sterke krefter forsøker å sikre privat eiendomsrett til kunnskapen og utnytte den som vare.

– Så å sikre allmennhetens tilgang til kunnskap, kultur og informasjon vil fremdeles være bibliotekenes og bibliotekarenes hovedoppgave. Digitaliseringen gir helt nye muligheter i så måte, sier Audunson.