Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Ny rolle for bibliotekaren

Når en bibliotekar går inn som medlem av en forskergruppe, gir det bedre litteratursøk og kildehenvisninger.
4.11 2012 05:00

Biblioteket endrer sitt forhold til forskerne - med nye samarbeidsformer og ny kommunikasjonsteknologi, for eksempel utstrakt bruk av digitale tidsskrift og databaser.

Forskerne finner fram til informasjonen på flere måter, og mange stiller spørsmålet om det egentlig er så viktig hvem som gjør digital litteratur tilgjengelig.

I forbindelse med forskningsprosjektet Barnehagens rom, som ble ledet fra Høgskolen i Vestfold, koblet prosjektleder Thomas Moser bibliotekar Heidi Kristin Olsen på forskergruppen som prosjektbibliotekar.

Utgangspunktet var å undersøke om et tettere og bedre samarbeid mellom forskere og bibliotekar kan være til fordel for begge.

Konkret ville de undersøke om et tettere samarbeid ville endre måten bibliotekaren jobber på  og om det ville heve forskernes kompetanse, særlig for de som er tidlig i forskerkarrieren.

Positive forskere


 

Forskerne var positive til å ha en bibliotekar med i forskergruppen og så på henne som en garanti om rask og kyndig støtte fra biblioteket – spesielt i forbindelse med databasesøk.

Ved en evaluering halvveis i prosjektet mente professor Moser at forskerne var blitt dyktigere til å gjennomføre litteratursøk og at de var sikrere i håndteringen av referansene sine.

Forskerne i gruppen så på bibliotekaren som en av drivkreftene i gruppen. De opplevde det også som et privilegium å ha egen bibliotekar til rådighet, og beskrev det som en luksussituasjon.

Opplæring i litteratursøk

De fleste deltakerne i Barnehagens rom hadde lite forskningserfaring fra før. 

- For å sette forskerne bedre i stand til å gjøre litteratursøk, og for å hjelpe dem til å håndtere referansene sine, arrangerte jeg mange workshops i løpet av prosjektperioden, forklarer Heidi Kristin Olsen, som har oppsummert sine erfaringer i en artikkel i Liber Quarterly.

Antall deltakere varierte, fra en til fem på hver workshop. Og forskerne oppsummerte midtveis at disse hadde vært nyttige og ga innsyn i hvilke tjenester biblioteket kunne tilby dem.

Forskerne lærte å gjøre gode litteratursøk, de fant nye kilder på sitt eget forskningsfelt, og noen hadde til og med funnet forskningsmiljøer de ikke kjente fra før.

- Denne arbeidsformen bidro også til å etablere et godt samarbeidsklima i gruppen, sier Olsen.

Bedre kommunikasjon

Fordi bibliotekarer ofte er dyktige IKT-brukere, ble det fort snakk om kommunikasjon, internt i gruppen og fra gruppen og ut.

- Jeg fikk ansvar for å bygge et intranett, og strategien var å bruke det for intern kommunikasjon, forklarer Olsen videre.

- Dette fungerte en stund, men etter hvert overtok epostene igjen. Jeg tror likevel at med litt endrete forutsetninger kunne intranettet fungert godt.

For å kommunisere med omverdenen, etablerte prosjektet en blogg, men det var en utfordring å etablere en ny kanal for kommunikasjon.

De første to årene var det krevende  å få inn bidrag til bloggen, selv om mange mente at slike blogger kan være viktige ressurser for forskergrupper, ifølge Olsen.

Bloggen er nå etablert som et verktøy for hele nettverket Barn og rom i Norge.

Bedre kildehenvisninger

Få av forskerne i prosjektet hadde i utgangspunktet mye kjennskap til dataprogrammet som HiVe bruker til å håndtere referanser, EndNote.

- Fordi man hadde en bibliotekar i gruppen ble det enklere for forskerne å komme i gang med programmet, det ble krevet at alle skulle bruke det, og det ble, i løpet av prosjektet, etablert et felles referansebibliotek, forteller Olsen.

Dette biblioteket inneholder i dag 470 referanser, og det oppdateres stadig.

Et annet resultat av samarbeidet er at bibliotekaren og prosjektlederen har publisert en litteraturoversikt fra de siste 10 årene for fagfeltet barnehage og rom i boka Rom for barnehage (2012). 

Ut av biblioteket

Når bibliotekaren flytter ut fra biblioteket og inn i forskergruppen, blir rollen en annen.

- Spesielt kommenterte mange at de opplevde meg som bibliotekar mer tilgjengelig.

- Prosjektbibliotekaren blir i denne rollen mer av en på laget, en partner, og ikke bare en tjenesteleverandør. En slik utvikling er i samsvar med mye av det som skjer internasjonalt innen bibliotekutvikling, forteller Olsen.

Hun mener bibliotekaren kan fungere som en brobygger samtidig som en får tilført nyttig kompetanse til biblioteket.

Olsen oppsummerer forsøket med prosjetbibliotekar som svært vellykket både for biblioteket og forskerne, og mener det vil føre til at biblioteket ved HiVe vil jobbe videre med å utvikle sin rolle i forhold til forskerne.

Referanse:

Heidi Kristin Olsen: Research group librarian – a cooperating partner in research?, Liber Quarterly 01.10.12

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Er du pasient eller kunde på et sykehus? Vil du ha pleie eller service? Behandlingslinjer er på vei inn i helsevesenet.