En kvinne i 30-årene sitter overfor mann i 50-årene. Begge bruker bibliotekets PCer.

Hun har nettopp debutert som skjønnlitterær forfatter på et av de store norske forlagene. Han har vært arbeidsledig over lang tid, og bruker biblioteket til å strukturere dagene.

Kvinnens suksess, og hans mangel på dette er ikke synlig for andre. Sett fra utsiden er begge bare bibliotekbrukere. Biblioteket er et sted hvor man kan skjule sin marginaliserte posisjon, ifølge en ny studie av bibliotekbruk.

– På biblioteket er ingen lege, arbeidsledig, romanforfatter, pasient eller klient. På biblioteket er alle bare bibliotekbrukere, sier Svanhild Aabø, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Biblioteket har blitt en mangfoldig møteplass. Det er få offentlige arenaer som har en så stor variasjon av besøkende fra lokalmiljøet.

- Bør utnytte biblioteket mer

Mange har spådd bibliotekenes endetid de siste årene. Sammen med andre forskere ved HOA har Aabø studert bruken og brukerne av folkebiblioteket.

Selv om utlånsstatistikken peker nedover og bøker blir digitaliserte, viser forskningen at folkebiblioteket kan spille en viktig rolle også i dagens samfunn, mener de.

– Det er et behov for møtesteder som går på tvers av kulturelle, etniske, generasjons og sosiale skiller i et samfunn så digitalisert og komplekst som det norske. Biblioteket er et slikt møtested, sier Aabø.

Blant dem som låner er det er flere kvinner enn menn, flere med høyere utdanning og flere med etnisk norsk bakgrunn.

Men blant dem som bare besøker biblioteket er det flere menn enn kvinner, flere med lavere utdanning, flere med lavere inntekter og med en annen etnisk bakgrunn enn etnisk norsk.

– Mulighetene mangfoldet av bibliotekbrukere gir, må utnyttes bedre av myndighetene for å styrke den sosiale inkluderingen. Biblioteket er billig, det finnes i alle kommuner og det er tilgjengelig for alle, sier hun.

Halvparten låner ikke

– Du har både de raske bibliotekbrukerne som kommer innom for å låne en bok, og så du har de som blir sittende hele dagen.

Selv om den gjennomsnittlige besøkstiden på biblioteket er på cirka 30 minutter, er det også en høy prosentandel av bibliotekbrukerne som blir på biblioteket i timevis og som bruker det så ofte som fire til fem dager i uken.

Biblioteket er nemlig ikke lenger bare et sted for å låne med seg bøker, musikk, film og annet materiell. Det er også sted å være.

Samtidig som utlånsstatistikken har gått nedover, har besøkstallene, derimot, gått opp.

Flertallet av brukerne, 56 prosent, låner ingenting, men bruker biblioteket på andre måter, viser undersøkelser.

Er tilgjengelig for alle

– Folk føler at biblioteket tilhører dem. Også asylsøkere ser på biblioteket som et sted de har rett til å være.

– Vi tror at folkebibliotekene kan fange opp folk som er i ferd med å bli marginalisert.

– Disse kvalitetene ved biblioteket bidrar til sosial inkludering, sier Aabø.

Forskerne har observert og intervjuet bibliotekbrukere på tre ulike folkebibliotek i tre bydeler i Oslo: Deichmanske bibliotek på Røa som ligger i et vestkantmiljø, Deichmanske bibliotek på Torshov som ligger i et sentrumsnært område og Deichmanske bibliotek på Holmlia som har høy innvandrertetthet.

– Det som slår oss er hvor like disse folkebibliotekene er – til tross for de ulike miljøene de befinner seg i, sier Aabø.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Det er store sosio-økonomiske forskjeller mellom folk som primært låner på biblioteket og folk som bare bruker biblioteket, ifølge forskningen til Aabø.

Aabø fremhever at det er bra at biblioteket blir brukt av asylsøkere og arbeidsledige.

– Det er positivt at de kan bruke dagen på et meningsfullt sted som biblioteket, et sted for kunnskap og læring, sier hun og legger til at det er mange suksesshistorier om folk som har kommet innenfor biblioteket og videre inn i nytt arbeid.

– Det er samfunnsmessige lønnsomt å satse på biblioteket, sier Aabø.