– Det er helt ufarlig å spise.

– Men du vil neppe synes at det smaker godt om du setter tennene i et. Smaken er sur og besk, sier Kjersti Fjellstad, som arbeider med villepler på Norsk genressurssenter ved NIBIO på Ås.

Det norske villeplet er noe annet enn hageeplene våre.

Og det har vært her siden lenge før vikingenes tid

Kan bli til hybridepler

Mange vet nok ikke at vi har en helt egen epleart i Norge. Og at vi har hatt det siden lenge før hageeplene kom hit fra Asia.

Men nå frykter Fjellstad og kolleger av henne blant norske epleforskere at villeplene våre skal bli til hybridepler – epler med stadig mer innblandede gener fra hageepler.

– Vi kan jo ikke akkurat nekte folk å ha epler i hagen sin, sier Fjellstad til forskning.no.

Hun vil likevel gjerne slå et slag for bevaring av det opprinnelige norske eplet.

Det handler først og fremst om trusselen fra gjengroing av kulturlandskapet og trusselen om innblanding av gener fra hageepler.

Det norske villeplet

– Villepler har vært historisk viktige for utviklingen av dyrkede epler. Framover kan den genetiske variasjonen som disse eplene byr derfor være smart å ta vare på, sier Fjellstad.

– Det kan være egenskaper i villeple som vi vil ha behov for i epleforedling framover. Vi vet det bare ikke ennå.

Villeplet har altså en helt annen verdi enn bare som noe nesten spiselig. Det hører også med at det norske villeplet genetisk skiller seg noe fra villeplene som finnes andre steder i Europa.

– På Vestlandet har epledyrkere nå forresten begynt å eksperimentere med bruk av norske villepler som tilsetning i ciderproduksjonen. Det er syrligheten i villeplene som er attraktiv for dem, forteller Fjellstad.

Slik kjenner du det igjen

Per Arvid Åsen har vært førstekonservator ved Agder naturmuseum og er nå pensjonist. Han har reist rundt i mye av Norge for å registrere villeplene våre.

– At gener fra hageepler har funnet veien inn i villeplene våre, har jeg funnet over alt. De fleste villepler du ser langs veien et eller annet sted er nå hybridepler, sier Åsen til forskning.no.

Om du først gjør deg kjent med det ekte norske villeplet, så er det ikke vanskelig å kjenne igjen, mener han. Et villeple som ikke er blitt hybridisert, er nemlig veldig lite, kanskje 3 centimeter i diameter.

– Villeplet har i tillegg lang stilk, og det smaker så surt at de fleste vil mene det er uspiselig. Klarer du å spise det, så er det sannsynligvis en hybrid.

Åsen peker på månedsskiftet mai/juni som en tid da det er lett å kjenne igjen villeplet ute i det norske kulturlandskapet.

– Da blomstrer det med noen aldeles nydelige blomster.

Hjelp til å ta vare på villeplet

Kjersti Fjellstad ved NIBIO mener at et av de beste tiltakene folk kan bidra med for å ta vare på det norske villepletreet, er å sørge for å holde det åpent rundt villepletrærne sine.

Villepletreet liker nemlig ikke å bli satt i skyggen.

– Dette er jo vakre trær. De har rosa blomster som tar seg godt ut i kulturlandskapet.

– Også er det jo litt moro for mange å vite at de har et gammelt epletre på eiendommen sin eller på hyttetomta. Et tre med røtter langt tilbake i norsk historie.

Likevel optimist

Selv om villepletreet er truet av hybridisering, så er forskeren optimist med tanke på at stadig flere nå blir opptatt av biologisk mangfold i naturen.

– Villeplet er et typisk eksempel på en art med plass i norsk natur, som er satt under press, sier forskeren.

– Den gode nyheten er at mange har mulighet til å gjøre en innsats for å ta vare på denne arten.

NIBIO-forskeren forteller til sist om et prosjekt på øya Jomfruland utenfor Kragerø i Telemark. Her finnes i dag noen av de best bevarte rene villeplene i Norge. Prosjektet handler om å sikre disse villeplene for potensiell framtidig bruk.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?