Klima rammer kulturminner

Havnivåstigningen truer norsk kystkultur.

Publisert

Klimaendringene får konsekvenser også for kulturminner. I oktober fikk Riksantikvaren og Klima- og miljøverndepartementet overlevert rapporten Kulturminner og havnivåstigning om farer som truer ved en stigning av havnivået i Norge.

Ifølge FNs klimapanel vil havet trolig stige raskere fram mot 2100 enn det vi har sett de siste tiårene.

Store verdier i risikosonen

I Norge er vi spesielt sårbare på grunn av mye kystkultur. Kari Larsen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) mener vi må ta bedre vare på verdiene langs kysten.

Sammen med forskere fra Nansen senter for miljø og fjernmåling, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Cicero Senter for klimaforskning har Larsen koplet kunnskap om havnivåstigning og kulturminner. Dette er ikke gjort tidligere, verken nasjonalt eller internasjonalt.

Hovedfunnet er nedslående:

– Svært mange kulturminner er utsatt for skader, men det finnes ingen oversikt over hvilke enda, sier oseanograf Jan Even Øie Nilsen ved Nansensenteret i Bergen.

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) er likevel glad for rapporten:

– Et godt kunnskapsgrunnlag om mulige konsekvenser av klimaendringer på kulturminner er avgjørende for å sikre disse verdiene i et langsiktig perspektiv. Rapporten om konsekvenser av mulige endringer i havnivå er en viktig del av dette arbeidet, sier hun.

Venter stormflo på tre meter

Alle typer kystnære kulturminner vil påvirkes av endret vannstand: både bygninger, arkeologiske kulturminner og landskap. Nord-, sør- og vestlandskysten i Norge får trolig en havnivåstigning på opp mot 80 centimeter mot slutten av dette hundreåret.

Havet vil stige også i Oslofjorden, Nord-Trøndelag og Nordland, men her er tallene cirka 30 centimeter lavere.

– Havstigningen kommer til å gi høyere vannstand de fleste steder i landet, selv om vi har landhevning. Og det er ikke bare kulturminner som vil påvirkes, sier Nilsen.

Økt havnivå hever vannstanden ved både vanlig høyvann og stormflo. Dette er allerede i dag en trussel for kulturminner, og mot 2100 vil mange kommuner på kysten fra Møre og Romsdal til Varangerfjorden kunne oppleve stormflo opp mot tre meter over kartnull.

Beredskap i et hundreårsperspektiv

Havet vil stige opp mot 80 centimeter innen 2100. Det krever langsiktig kommunal planlegging, konkluderer norske klima- og kulturforskere i en ny rapport. (Foto: NIKU)
Havet vil stige opp mot 80 centimeter innen 2100. Det krever langsiktig kommunal planlegging, konkluderer norske klima- og kulturforskere i en ny rapport. (Foto: NIKU)

En styrking av det regionale kulturminnevernet er et viktig tiltak for å ivareta kulturminner og andre bygninger ved kysten.

Havnivåstigning og forvaltning av Kulturminner har generelt fått liten oppmerksomhet i kommune-Norge. I dag er ansvaret for håndtering av havnivåstigning fragmentert.

– Gjennom kartfesting av kjente fredete kulturminner står vi bedre rustet enn mange andre land i møtet kommende klimautfordringer.

– Jeg er mer bekymret for lokalt og regionalt viktige kulturminner og kulturmiljøer som ikke er fredet og dermed ofte ikke registrert. Her vil lokal kunnskap og lokalt engasjement være avgjørende, sier riksantikvar Jørn Holme.

– 2100 kan synes lenge til, men 90 år er ikke lang tid når man skal endre samfunnsstrukturer og gjennomføre tiltak i møte med en slik landsomspennende trussel, sier Kjell Harvold ved NIBR.

Både han og Trude Rauken, tilpasningsforsker ved Cicero, mener feltet bør vies mer oppmerksomhet på lokalt plan.

– Når havet stiger, rammes mange interesser langs kysten. Disse vet ikke alltid om hverandre, så når den ene prøver å gjøre noe, kan andre blir negativt påvirket.

– Samarbeid er billigere enn om alle skal sitte på hver sin tue og hegne om egne interesser, sier Rauken.

Referanse:

Øie Nilsen, Larsen, Martens, Rauken og Harvold: Kulturminner og havnivåstigning (pdf), CIENS-rapport: 1-2013.