Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Urørt natur er det viktigste å bevare i nasjonalparkene.
(Foto: Vegard Gundersen / NINA)
Nasjonalparker er under press. Blir de godt nok ivaretatt lokalt?
Etter ti år med lokal forvaltning har forskerne undersøkt om vernet er godt nok. De ser at trender i samfunnet og lokale interesser skaper press på verneområdene.
I 2010 ble ansvaret for forvaltning av nasjonalparker og store verneområder overført fra fylkesmennene til verneområdestyrer med politisk oppnevnte representanter fra berørte kommuner og fylkeskommuner.
Nå har Nordlandsforskning, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Fridtjof Nansens Institutt evaluert hvordan dette har fungert. NINA har evaluert hvordan verneverdiene blir ivaretatt. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– Vi har ikke grunnlag for å si at verneverdier blir dårligere ivaretatt med denne modellen, men vi ser at det generelt blir mer press mot dem, sier NINA-forsker Vegard Gundersen.
Naturverdier eller kulturverdier
Verneverdier er hovedårsaken til vernet i det aktuelle området og vil variere fra verneområde til verneområde.
For nasjonalparker er det i første rekke naturverdier knyttet til urørthet som gjelder. Naturen kan derfor ha verdi på mange måter. At den er urørt kan for eksempel være fravær av moderne påvirkning som bilveier eller kraftanlegg.
Det kan også være andre verdier: Som et sammenhengende område, viktige eller sjeldne økosystemer, geologi, kvartærgeologi, landskap, vassdrag, dyreliv, planteliv og så videre.
Kulturverdier kan også være knyttet til natur, som for eksempel seterlandskap eller samiske kulturminner.
Flere vil på tur
– Det er de store naturbrukstrendene i samfunnet som legger premissene for utfordringer verneområdestyrene har, sier Gundersen.
Stadig flere vil ut på tur. Nasjonalparker og andre verneområder opplever vekst i turisme.
Merkevarestrategien for nasjonalparkene legger opp til at de skal bli mer tydelige attraksjoner. Etablering av nasjonale turstier er et eksempel på slik merkevarebygging.
Skiller mellom innenfor og utenfor grensene
Selv om det er begrenset hva som er tillatt å gjøre inne i verneområdene, påvirker likevel samfunnstrendene verneområdene.
– Det som skjer utenfor verneområdet, legger premissene for det som skjer inni. Det er en storstilt utbygging i randsonene utenfor verneområdene, samtidig med mange tiltak for tilrettelegging for friluftsliv og turisme gjennom merka stier og oppkjørte løyper. Det gir stort press inn i verneområdene, forklarer Gundersen.
At lokal forvaltning nå har ansvar for både det som skjer inni og utenfor verneområdet, burde legge til rette for å løse disse utfordringene på en god måte. Men forskerne har sett at det ofte ikke blir sett i sammenheng.
– Det er lokalpolitikere som sitter i verneområdestyrene og som også håndterer plan- og bygningsloven utenfor vernegrensene. Men det er mye som tyder på at de skiller veldig sterkt på innenfor og utenfor grensene – og ikke ser dette i en sammenheng slik man kunne ønske og forvente, sier Gundersen.
Mange dispensasjoner
Verneområdestyrene behandler mange søknader om dispensasjon for motorferdsel og bygging. Gamle brukstradisjoner moderniseres, noe som for eksempel innebærer at eldre setre og fiskebuer moderniseres til helårs fritidsboliger. Flere ønsker å bruke skuter til frakt og framkomstmiddel.
– Vi har ikke grunnlag for å si at lokal forvaltning av verneområdene har ført til en mer lempelig praksis med dispensasjonssøknader, men vi ser at mange av søknadene behandles med §48 i naturmangfoldloven, sier NINA-forsker Odd Inge Vistad.
Denne bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Paragrafen skal egentlig bare brukes i spesielle tilfeller, men evalueringen viser at det har utviklet seg til å bli vanlig praksis.
Danner et mønster for senere avgjørelser
– Vi ser noen eksempler på at enkeltvedtak om ombygging, etablering av kjørespor og dispensasjon til motorferdsel i et område. Denne praksisen har endret bruken i en slik grad at det truer verneverdiene, for eksempel ved å gi slitasje eller forstyrre dyreliv, sier Vistad.
Problemet er at presedens for hva som er tillatt eller ikke i verneområdene, utvikler seg over lang tid. Evalueringen hadde ikke data som gjør at forskerne kan fastslå om dette skyldes den nye forvaltningsmodellen.
Presedens er en avgjørelse som kan danne mønster for senere avgjørelser av lignende art.
I en del tilfeller utviklet denne praksisen seg før skiftet av forvaltningsmodell. Samtidig har de overordnede politiske føringene de siste ti årene hatt fokus på å styrke bruken av verneområdene.
– Det er helt avgjørende at utvikling av presedens i dispensasjonssaker og økende press på verneverdiene overvåkes fremover, sier Gundersen.
Restriksjoner og forbud er riset bak speilet
Verneområdestyrene har mange virkemidler de kan ta i bruk for å håndtere det økende presset på verneverdiene. Men slik situasjonen er i dag, bruker de ikke hele spekteret av tilgjengelige virkemidler.
– Det vanlige er å styre ferdsel ved friluftsliv og turisme med «myke virkemidler» for å forsøke å påvirke atferden til folk, for eksempel med informasjon, forteller Vistad.
Et annet eksempel på et mykt virkemiddel er å endre infrastrukturen for å styre ferdselsmønsteret, for eksempel ved å flytte eller etablere en ny sti eller bygge en ny parkeringsplass.
Den nylige flyttingen av turisthytta Gråhøgdbu i Rondane, som omtalt i en artikkel av Den Norske Turistforening, er et slikt eksempel. Ambisjonen er at flytting av hytta skal åpne opp et større område for villreinen.
– Restriksjoner og forbud mot «lovlig ferdsel» til fots er tiltak som er brukt i svært liten grad i nasjonalparkene i dag, men som kan måtte tas i bruk i situasjoner i fremtiden der verneverdiene er sterkt truet. Dette er kontroversielt og går ut over allemannsretten, og det er et politisk spørsmål om de sterkeste virkemidlene i verktøykassa skal tas i bruk, sier Odd Inge Vistad.
Referanse:
Aase Kristine Lundberg mfl.: Evaluering av forvaltningsordning for nasjonalparker og andre store verneområder. NF rapport nr.: 1/2021.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
forskning.no har nå stengt kommentarfeltet - les mer.
