De levde i traktene mellom Gøteborg og Oslo for 7 600 år siden. Nøstvetfolket var jegere og sankere. De lagde hytter i Østerdalen og flotte økser av stein.

De var ivrige fiskere og brukte kanoer av uthulte trestokker.

Den gang stod havet 50 meter høyere i indre Oslofjord. Dagens åsrygger i bølgende jordbrukslandskap var da et skjærgårdslandskap.

Nøstvetfasen er et glemt kapittel i Norges historie. Dr. philos og arkeolog Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk museum i Oslo ønsker å friske opp vår hukommelse.

Nylig kom den populærvitenskapelige boken Nære ting fra en fjern fortid.Samfunnsliv i steinalderen for 7 600 år siden.

- Nøstvetkulturen må betegnes som en suksess, siden den varte i 1700 år, sier Håkon Glørstad til forskning.no.

Han mener vi til og med kan ha noe å lære av menneskene som levde for tusenvis av år siden.

Utgravninger under E6

Nøstvetkulturen har navn etter gården Nøstvet i Ås i Akershus. Her fant man 300 nøstvetøkser.

Fasen varte fra 6300 til 4600 f Kr. Det var omlag 15 000 mennesker som bodde her da. Spor fra denne kulturen er særs vanlig i Oslofjordområdet.

Boken er basert på flere års utgravinger i Svinesund i forbindelse med ny trasé for E6 fram mot riksgrensen.

I boken setter Glørstad resultatene fra Svinesund inn i en større kuturhistorisk sammenheng.

Han fortolker gjenstandene i lys av andre samfunnsvitenskaper som blant annet Max Webers begreper om autoritetsformer og makt. Dette for å forklare hvilket samfunn Nøstvetfolket levde i.

Sentrale boplasser

- Nøstvetfolket drev jakt og fangst, de levde under svært lokale og regionale forhold, forteller Glørstad.

Boplassen hadde en helt sentral rolle. Hyttene skapte et sentralt og stabilt holdepunkt i en jegerhverdag. Her foregikk reproduksjon og familieliv.

- De var organisert rundt en marin økonomi hvor båtliv og fiske stod sentralt. De var sterkt tilknyttet landskapet, og deres livstrategi sprang i stor grad ut fra geografien. Gitt de muligheten de hadde, så fant de stabile løsninger for sin livsform.

Endring i samfunnsformen

- Etter hvert oppstår det endringer i maktgrunnlaget, forteller Glørstad.

- I den tidlige Nøstvedtfasen er samfunnet dominert av karismatiske ledere som styrer i kraft av sine egenskaper som jegere. Så skjer det en overgang til et mer tradisjonelt styresett som jeg kaller et seniorvelde.

- Boplassene fungerer som et senter i dette systemet. Det er de eldre som har mest autoritet og innflytelse, og man skaper en tradisjon for at møter og konfliktløsning skal skje i hjemmet.

Helt på tampen av perioden kan Glørstad konstatere at samfunnet igjen får et karismatisk styresett som legger mer vekt på de personlige egenskapene.

- Hva skjer med Nøstvedkulturen?

- Den forsvinner rundt 4 600 f. kr. Den karakteristiske nøstvet-øksa blir borte, og nye redskaper importeres fra sør. Jordbrukssamfunnet er på vei inn i Skandinavia, forteller forskeren.

- Det skjer en interregionalisering, og verden blir større. Nøstvedfolket levde i mer isolerte samfunn.

Ikke så primitive

Å tilhøre steinalderen er vanligvis ingen hedersbetegnelse. Vi forbinder det gjerne med noe primitivt, rått og brutalt. Slik tenker man seg at menneskelivet var opprinnelig.

Likevel er mesteparten av menneskets historie faktisk steinalder. Om lag 90 prosent av den tiden det har vært mennesker på jorden, tilhører steinalderen.

I Norge regner vi steinalderen fra istidens slutt for cirka 11 000 år siden og frem til begynnelsen av bronsealderen for 3 800 år siden. Samfunnet gjennomgår store endringer i løpet av disse drøye 7000 årene.

- De fleste tenker at samfunnene har gjennomløpt den samme evolusjonen som artene, og at vi har gått fra enkle til mer komplekse samfunnsformer, sier Håkon Glørstad.

- Man tenker derfor ofte at steinalderen hadde de mest primitive samfunnsformene mens dagens samfunn er det mest utviklede.

Glørstad vil disse fordommene til livs.

- Det er vanskelig å finne allmenngyldige kriterier for hva som gjør et samfunn komplekst og hva som gjør et annet primitivt

Arkeologer viktig i en globalisert verden

Gjørstad diskuterer om vi i det hele tatt kan lære noe av Nøstvetkulturen i dagens samfunn. Forfatteren mener at steinaldersamfunnet representerer en annerledeshet som er viktig å ha i mente.

- Vi har i dag en tendens til å glemme at samfunn kan løses på en annen måte enn vårt eget. I et slikt perspektiv har Nøstvetkulturen aktualitet.

Glørstad tror at arkeologer og etnologer får en større rolle med den tiltagende globaliseringen, siden vårt levesett blir stadig likere.

- Arkeologer kan bevare opptegnelser som kan være de eneste rester etter samfunn som tenkte radikalt annerledes enn oss, avslutter Glørstad.

Referanse:

Håkon Glørstad Nære ting fra en fjern fortid. Samfunnsliv i steinalderen for 7 600 år siden. Universitetsforlaget 2008.