Forstå vesten via klassisk kinesisk

- De forhold i Kina som vi ikke kjenner nok til i dag, vil komme til å dominere våre liv i århundret som kommer, sier Christoph Harbsmeier som er vinneren av UiOs forskningspris og professor i klassisk kinesisk ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Publisert

Prisen på 250 000 kroner skal deles ut på UiOs årsfest i dag.

Harbsmeier får prisen blant annet for sitt 18 år lange forskningsprosjekt “Thesaurus Linguae Sericae. An Historical and Comparative Encyclopaedia of Chinese Conceptual Schemes” (TLS).

Dette er en database som analyserer ord fra en enorm mengde litteratur fra en periode på hele 3 100 år av kinesisk historie.

Forstå Kina

- Den alfabetiske rekkefølge i en ordbok er kognitivt irrelevant og skjuler ordforrådets struktur. Ved hjelp av et digitalt kategoriseringsprogram for klassisk kinesisk, forsøker vi å skape et analysesystem som er minst mulig eurosentrisk og for eksempel kinainkluderende, og med et dypt historisk perspektiv, sier språkforskeren.

I første omgang er det en unik mulighet for å forstå det moderne kinesiske samfunn i rivende utvikling i et språk- og idéhistorisk perspektiv.

I neste omgang åpner også det komparative perspektivet for en større kulturhistorisk forståelse innenfor både vestlige og andre tradisjoner.

Digitalt bibliotek

- Det er de senere årenes digitale utvikling som har gjort prosjektet mulig. Et gigantisk kinesisk bibliotek fra de siste 3 000 år er blitt gjort tilgjengelige i digital form.

- Derfor har vi også en overveldende detaljert oversikt over ordbruk gjennom tidene, og kan google oss frem til nesten alt som rører på språkfronten, sier Christoph Harbsmeier.

- Det er synd man er så gammel. Jeg skulle gjerne likt å se hva disse nye muligheter kommer til å føre til, sier han.

- Vi i Vesten er nødt til å få større bevissthet om at Europa ikke er verdens navle. Derfor burde også østasiatiske forhold bli sentralt integrert i samtlige humanistiske fag som historie, idéhistorie, sammenliknende litteraturhistorie og kunsthistorie.

Vesten på sidelinjen

Harbsmeier sier læreivren og studieteknikken er “forvirrende” mye bedre i Kina enn i Vesten.

- En gjennomsnittlig kineser vet 100 ganger mer om oss enn omvendt. Når en kinesisk familie har penger, sørger de først for at barna får seg utdannelse. Ikke før den er sikret, kan de begynne å tenke på daglig forbruk. Kinesernes tradisjonelle entusiasme for lærdom og kunnskap, er veldig spesiell i verdenssammenheng.

- De har ofte en fantastisk studieteknikk og evne til å organisere sine studier langt utover generell nysgjerrighet, sier han.

Fagidioti

Christoph Harbsmeier er svært kritisk til universitetstradisjoner som fremdyrker det han kaller snever fagidioti.

- Ingen fakulteter er dessuten tjent med å ha et hav av professorer som kan nøyaktig det samme, sier han. Et universitet bør dyrke universelle ambisjoner.

"Chistoph Harbsmeier mener humor, uformelle samværsformer og nådeløs kritikk i mellom venner er nøkkelen til gode akademiske resultater. (Foto: Annica Thomsson)"
"Chistoph Harbsmeier mener humor, uformelle samværsformer og nådeløs kritikk i mellom venner er nøkkelen til gode akademiske resultater. (Foto: Annica Thomsson)"

Selv skiller han seg definitivt ut fra mengden. Foreldrene var tyske, men faren foretrakk af politiske grunne å fremheve sin franske bakgrunn fra Alsace.

Hyperartikulert familie

- Vi var alle hyperartikulerte, så du kan tenke deg hvordan det hørtes ut når vi alle var samlet rundt bordet, forteller han.

Hans intellektuelle kapasitet kom ellers fram heller sent i livet. Som tolvåring måtte han gå en klasse om igjen.

- Jeg tenkte praktisk talt ikke på noe annet enn fotball og håndball, forteller Harbsmeier. Åndslivet var hans andrevalg.

Fra lærd familie

Likevel følte han seg omgitt av positive forventninger.

- “Klart du kan”, sa lærerne. Jeg kom jo fra en nokså lærd familie, selv om jeg dumpet.

Selv mener Christoph Harbsmeier det neppe ville blitt noen akademisk karriere på ham om det ikke hadde vært fordi resultatene på idrettsbanen stagnerte i slutten av tenårene.

- Jeg endte opp som for liten og svak. Først da jeg innså det, åpnet jeg meg for andre muligheter. Man gjør hva man kan, sier Harbsmeier.

Arbeidsledig i Danmark

- I perioder har det også hatt sine omkostninger. Etter at han på 1970-tallet hadde avsluttet utdannelsen i Oxford, og tre år som lærer i logikk og filosofi ved Universiti Sains Malaysia, gikk han arbeidsledig i Danmark i nærmere fem år.

- Vi levde godt under fattigdomsgrensen, forteller han, men jeg har aldri forsket bedre enn under disse begredelige betingelsene. I dag skremmer det meg å tenke på hvilken energi jeg skrev med på den tiden.

Så kom tilbudet fra Oslo om en førsteamanuensisstilling.

Avslo lukurativ mulighet

Han kan nok være kritisk til sider ved universitetssystemet og norsk utdanningspolitikk. Takknemligheten for den sjansen han ble gitt, preger fortsatt forholdet hans til kolleger og fagmiljø.

Så stor pris setter han på et godt miljø, at han har avslått prestisjetunge og lukrative muligheter i København.

"- I dag skremmer det meg å tenke på hvilken energi jeg skrev med, sier Chistoph Harbsmeier. (Foto: Annica Thomsson)"
"- I dag skremmer det meg å tenke på hvilken energi jeg skrev med, sier Chistoph Harbsmeier. (Foto: Annica Thomsson)"

Så mener han da også at veien til filosofisk kreativitet går gjennom vennskap - uforbeholden åpen argumentasjon mellom lærer og student og kolleger imellom.

Humor og kritikk

- For meg er det å leve i en vennskapsatmosfære som for fisken å få leve i vann. Vennskap utløser intellektuell humor og den nødvendige respektløse lek med kunnskap.

- Å være hjertelige men nådeløse mot hverandre skaper intellektuelle framskritt. Det er gjennom tankens frie spil at man finner sin lystbetonte kreative nerve. Uten den forblir man fargeløs, og kjedelig - en nedstøvet “sekk av viten” som kineserne med forakt kaller det.

Som språkmann er Harbsmeier opprørt over at det norske skolesystemet ikke lenger gir barn muligheter til å lære gresk og latin i skolen.

Kulturell tragedie

- Er det virkelig nødvendig å forhindre lærevillige norske barn å sette seg inn i de språkene som er så grunnleggende for Vestens kultur og modernitet? Det kaller jeg en kulturell tragedie, sier han.

Da hans egne barn vokste opp på åttitallet, underviste han ungene i nabolaget i gresk ved å lese det Nye Testamentet sammen med dem.

- Jeg har stor tro på å la barn bli eksponert for ting som egentlig ligger litt over nivået deres. Det er da det skjer ting i dem. De lærer å undre seg - og undringen er filosofiens begynnelse.

Nye væremåter fra språk

Selv hygger han seg som mest når han kan få sette seg ned med fransk litteratur fra opplysningstiden, vel og merke med en stor, fet fransk ordbok med god gammeldags sans for de historiske nyanser i språket.

- Du defineres av det du kan si til deg selv. Det er fantasiløst å forestille seg at man bare sier det samme på ulike språk. I tillegg til at språket former oss, utvider bevisstheten og gir oss historisk dybde og dannelse, gir det oss også nye væremåter.

- Noen av disse kan forøvrig være nokså motbydelige. Min kone kan for eksempel ikke fordra meg på engelsk, innrømmer Christoph Harbsmeier lattermildt.

- Hun tåler mig mye bedre på kinesisk. Da vet hun at jeg er fornøyd og at alt er i den skjønneste orden.

Les mer…

Prosjektets nettsider