De store folkebevegelsene setter mindre preg på norsk foreningsliv. Nå handler mer om folks egne interesser i lokalmiljøet.
De store folkebevegelsene setter mindre preg på norsk foreningsliv. Nå handler mer om folks egne interesser i lokalmiljøet.

Snart har vi 100 000 organisasjoner i Norge

Fritid, kultur, penger og bolig – vi organiserer oss på stadig flere områder. Bare kristenlivet er i tilbakegang.

Publisert

Det norske organisasjonslivet vokser.

De siste ti årene er det blitt nesten 9000 flere lokale organisasjoner.

Godt over 60 prosent av befolkningen deltar nå i frivillig arbeid og de bidrar sammen med over 140 000 årsverk, ifølge forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Mer penger og flere eldre

Kulturforeninger, interesseforeninger, støtteforeninger og lokale næringsforeninger blir det flere av over hele landet. Det som heter Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor hos ISF har nå gransket utviklingen. De finner at:

  • Flere lokale foreninger er uten tilknytning til landsdekkende organisasjoner. Bare 58 prosent har fortsatt en slik tilknytning.
  • Færre kvinner er styreledere og styremedlemmer i lokallag. Det kan delvis skyldes at en type foreninger der kvinner tidligere dominerte – kristne lokallag – er blitt svekket.
  • Kostnadene i norsk organisasjonsliv har de siste ti årene økt med 10 milliarder kroner. Stadig mer av disse pengene kommer fra staten, mens inntektene fra arrangementer og loddsalg er redusert.
  • Organisasjoner både på lokalt og nasjonalt nivå oppfatter ofte sin egen økonomi som god eller iallfall som tilfredsstillende.
  • Om lag halvparten av alle foreninger og lag har tilgang til lokaler som enten er gratis eller som de får låne til nedsatt pris. Spesielt innenfor kultur og fritidsaktiviteter har lokallagene ofte behov for slike lokaler.
  • Innvandrere tar stadig mer del i norsk organisasjonsliv. Men de blir ikke ledere.
  • Organisasjonslivet vårt domineres i økende grad av eldre. Forskerne er usikre på om de skal bruke ordet «forgubbing».

Midler fra Norsk Tipping

Penger må til for å få det til å blomstre i norsk organisasjonsliv.

Forskerne finner at penger fra Norsk Tipping – det som kalles «spillemidler» og «Grasrotandelen» – er blitt viktig. Sammen står de nå for om lag 10 prosent av organisasjonenes inntekter.

Opptrappingen av det som kalles momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner har også bidratt med mer penger til organisasjonslivet.

– Men her er det de få med stor økonomisk aktivitet som har mest å hente, sier forsker Daniel Arnesen hos ISF.

Ikke lenger folkebevegelsene

En del tiår tilbake var det de store folkebevegelsene som preget det norske organisasjonslivet. Det var landsforeninger og nasjonalforeninger for helse, politikk og arbeidsliv.

I dag dreier organisasjonslivet vårt seg i mindre grad om ideologisk basert samfunnsendring eller interessekamp.

Nå handler det heller om at folk vil ha fysiske og kulturelle utfoldelsesmuligheter.

Også handler det sikkert ganske mye om at man har lyst til å gjøre noe sosialt sammen med andre.

Mer spesialiserte foreninger

Det nye norske organisasjonslivet fanger antakelig bedre enn før opp folks spesielle interesser.

Fotoklubben, sangforeningen, den lokale næringsforeningen og gruppa som vil stanse entreprenørens utbyggingsforslag i lokalmiljøet, er alle blitt mer spesialiserte.

Forskerne ser også at mer organisasjonsliv nå handler om å gi noen mulighet til å fremme identiteten sin.

Til dels handler det også om å fremme interessene til grupper som mener at de på den ene eller andre måten er blitt marginaliserte, at de blir holdt utenfor eller diskrimineres.

Forskerne ser til sist at mye kontakt med offentlige myndigheter, er et viktig kjennetegn ved det nye norske organisasjonslivet. ­

Referanse:

Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind: «Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?», Institutt for samfunnsforskning, 2020. Rapporten.