– Regnestykket går bare ikke opp, sukker Adelheid B. Kristiansen.

Rådmannen i Meløy kommune i Nordland ser utfordringen vokse for hver dag som går.

Hun har ansvaret for en kommune på nesten 900 kvadratkilometer med fjorder og fjell og øyer i havet og ti forskjellige tettsteder.

Andelen eldre i kommunen hennes blir stadig høyere.

Flere syke eldre koster mye

Et viktig prinsipp både for Meløy og andre norske kommuner er at alle skal ha lik rett til kommunale tjenester. Men dette prinsippet utfordres, når mange flere eldre i samfunnet nå får behov for kommunens helse- og omsorgstjenster.

I tillegg til firedoblingen av 90-åringer, får Norge om noen år også en tredobling i antallet 80-åringer og dobbelt så mange 70-åringer.

Og mange av dem kommer til å bo usentralt.

Tallene er Statistisk sentralbyrå (SSB) nesten helt sikre på. Disse eldre er jo allerede født. Dessuten vet statistikerne nokså sikkert hvor mye lenger innbyggerne i Norge lever for hvert år om går.

Tida er nå inne for å tenke helt nytt, mener forskere som forskning.no har snakket med.

Det kommer vi tilbake til.

Økt brukerbetaling

– Skal eldre selv få velge hvor de vil bo, må det få konsekvenser for hvilke tjenester de mottar, foreslår rådmann Kristiansen og antyder at kommuner som Meløy både må ta i bruk mer teknologi og øke egenbetalingen fra eldre som velger å fortsette å bo langt unna kommunens tjenester.

Situasjonen blir ikke enklere for Meløy og andre utkantkommuner dersom vi om 15 år kommer til å mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere, slik SSB har varslet.

– Har vi ikke disse kloke hendene, så hjelper det ikke hva vi på papiret sier at vi vil levere av tjenester til kommunens eldre, påpeker rådmannen.

Kommuner må tenke nytt

Også befolkningsforsker Astri Syse hos SSB er tydelig overfor forskning.no:

– Nei, dette regnestykket går ikke opp.

Syse og forskerkollegene hennes ser at mangelen på helsearbeidere vil komme til å ramme norske kommuner veldig ulikt.

I en særstilling står små kommuner utenfor sentrale strøk.

Der er aldringen sterkest. Der er det også minst andel sysselsatte i arbeidsfør alder. Mange av disse kommunene har allerede i dag store problemer med å skaffe nok helsearbeidere.

Disse kommunene er det mange av i Nord-Norge. Det ligger også mange i Hedmark, det indre av Trøndelag og i enkelte andre fylker.

En suksesshistorie som vil koste

– Vi står overfor noen enorme utfordringer her, bekreftet Bjørn Guldvog på en alderskongress i fjor høst.

Lederen for Helsedirektoratet er selv lege. Han vet at den sterke økningen i levealder er en suksesshistorie for det norske helsevesenet.

Men det er en suksess som vil koste oss dyrt.

Selv om eldre får stadig bedre helse, så viser nemlig SSB sine modeller at vi i år 2060 vil ha behov for dobbelt så mange ansatte innen pleie og omsorg som i dag.

Mange flere eldre vil få behov for helsehjelp, spesielt de siste årene av livet sitt.

Statistikerne har undervurdert aldringen

Statistikerne som har i oppgave å holde orden på befolkningen vår, ser nå at de har tatt feil.

Astri Syse har i flere år vært sentral i SSB sitt arbeid med framskrivinger av utviklingen i befolkningen.

Syse advarer om at forskerne dessverre har undervurdert aldringen i Norge.

Hun ser nå at eldre vil komme til å utgjøre en enda større andel av befolkningen, enn det forskerne antok for noen år siden.

Mindre innvandring og mindre fruktbarhet

Dette har to årsaker.

For det første har SSBs framskrivinger for befolkningen overestimert innvandringen framover.

Innvandrere har i snitt vært yngre enn resten av Norges befolkning, og slik bidratt til å bremse aldringen. Mange av innvandrerne som bosatte seg i distrikts-Norge for noen år siden, er fra Øst-Europa. Dette er innvandrere som kommer til Norge og arbeider i noen år, men som ofte reiser hjem eller videre et annet sted når de blir eldre.

I årene framover vil det dessuten bli stor mangel på unge i land som Polen og Litauen. Derfor vil det komme færre innvandrere til distriktene framover, tror forskerne. I dag er faktisk syrere den eneste innvandrergruppen forskerne ser at i noen grad bidrar til å bremse aldringen i distriktene.

Dessuten: Innvandrerne som kom til distrikts-Norge som flyktninger eller som familiemedlemmer av disse, begynner selv å bli godt voksne og etter hvert eldre. Dette er innvandrere som – i motsetning til arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa – i stor grad blir i Norge når de først er kommet.

I tillegg til dette må forskerne innrømme at de også har bommet på norske kvinners fruktbarhet.

Nedgangen i antallet nyfødte barn i Norge er større og mer dramatisk enn befolkningsforskerne varslet noen år tilbake. Norske kvinner får nå i gjennomsnitt under 1,6 barn hver. De må føde 2,1 barn hver for å opprettholde befolkningen.

Disse to faktorene – redusert innvandring og redusert fruktbarhet – gjør sammen at aldringen blir sterkere enn forskerne trodde for noen år siden.

Det rammer altså spesielt i distrikts-Norge.

Gamle bor i upraktiske boliger

forskning.no tar turen over til boligforskerne. Her finner vi flere som er opptatt av eldres boliger.

Slik får vi vite at at upraktiske boliger er et særlig stort problem for eldre – og kommunen deres – i spredtbygde strøk.

I dag vil samfunnet at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Det samme ønsker mange eldre.

Rådmenn og politikere som skal snekre sammen kommunebudsjettene, ser også at tjenester som ytes hjemme stort sett er vesentlig rimeligere enn å ha eldre på sykehjem eller i pleieboliger.

Men så er det altså problemet med at så mange eldre bor i hus som langt fra er tilrettelagt for pleietrengende. Mange eldre-boliger er tvert imot svært upraktiske.

Derfor gransker boligforskerne ved OsloMet nå spørsmål som:

Hvor mye koster det egentlig å utbedre eldre boliger? Er det smartere å heller bygge helt nye boliger? Og må vi kanskje flytte mange eldre til mer sentrale strøk?

Eldre flytter ikke mer sentralt

Boligforskerne har samlet inn noen overraskende data.

De viser nemlig at mange eldre ikke flyter fra gamle og upraktiske boliger i lite sentrale strøk, når de blir litt opp i årene.

De eldre kjøper seg ikke mer praktiske boliger som ligger mer sentralt.

Tvert imot.

– I sentrale strøk ser vi at gruppa fra 65 til 70 år ofte flytter fra litt eldre eneboliger til nye leiligheter.

– Men i mer spredtbygde strøk ser vi faktisk en helt motsatt tendens, forteller boligforsker Jardar Sørvoll.

–I spredtbygde strøk flytter eldre heller fra leilighet til eget hus.

Boligforskerne syntes selvfølgelig dette var merkelig, da de fant det.

Forklaringen tror Sørvoll må være at ganske mange nordmenn flytter fra et større sted og ofte til hjemstedet sitt – eller til et «koselig hus på landet» – når de blir pensjonister.

Sørvoll peker også på en annen forklaring:

– I distriktene finnes det ikke mange leiligheter eldre kan flytte til. Tilbudet av leiligheter er lite. Dessuten er det ofte dyrere å kjøpe seg en liten og praktisk leilighet i kommunesenteret, enn å kjøpe seg et stort hus på landet.

– Leiligheter på disse plassene er ofte nye, og det er dyrt. Dermed er ikke det du får betalt for en stor enebolig nok, selv om du bare kjøper deg en liten leilighet som passer bra for eldre, sier Sørvoll.

Vil beholde naustet og garasjen

Boligforskerne ser altså at vi nordmenn, når vi blir eldre, ganske ofte flytter til et sted i nærheten av der vi kom fra som barn.

– Eller folk ønsker å bli boende der de alltid har bodd. Det er ofte et stort steg for bestefar å gi opp naustet eller garasjen.

– Enda lenger inne sitter det å flytte til et sted der man ikke kjenner folk.

Men hva betyr dette for distriktskommunen Meløy i Nordland og en rekke andre norske kommuner i samme situasjon?

En mulighet boligforskerne ser er å bygge flere eldreboliger i små klynger, nær steder der folk allerede bor i dag.

Det behøver ikke nødvendigvis å være i kommunesenteret.

Men det kan gjerne være så sentralt at nærbutikken ligger rett i nærheten. Når boligforskere ber eldre i Norge om å rangere hva som er bokvalitet for dem, er det nemlig en viktig ting som rangeres høyt av eldre:

Tøffelavstand til nærbutikken.

Noen har begynt å tenke nytt

I Iveland kommune (1330 innbyggere) i Agder fylke tenker planleggere og politikere nytt om eldre og bolig.

Kommunen har gått sammen med private utbyggere om å bygge opp et helt nytt senter i kommunen – på et sted hvor det tidligere ikke var noe sentrum fra før.

Iveland kommune har mange eldre boende på gamle gårdsbruk langt fra naboer. Hjemmetjenesten bruker mye tid i bil, istedenfor å pleie de gamle.

Kommunen har også manglet uformelle møteplasser. Mange eldre i bygdesamfunnet står i fare for å bli sosialt isolerte.

Egil Mølland er sjef for drift og utvikling Iveland kommune:

– Nå følger vi med på når folk begynner å nevne for hjemmehjelpen eller legen at de sliter med forskjellige ting, for eksempel å hente ved og få varme i huset.

– Da fanger vi det opp. Vi gjør folk oppmerksom på at det er viktig å ha en bolig tilpasset behovene man har, forteller Mølland til forskning.no.

Et hull i boligmarkedet

Agder-kommunen har altså løst deler av eldreutfordringen sin gjennom å bygge et leilighetskompleks med 26 leiligheter.

Slik har Iveland tettet et hull i boligmarkedet for både for eldre, barnefamilier og enslige.

Kommunen hindrer også at eldre i kommunen tvinges til å flytte lenger av gårde til steder hvor de kanskje ikke kjenner noen.

– Vi så et behov for å samle funksjoner i kommunen. Nå har vi fått et sentrum med dagligvareforretning, post, en uformell kafé og et bibliotek i tilknytning til boligene. Også legekontoret, kommunehuset, treningssenter og en idrettsbane ligger i nærheten.

De nye leilighetene i Iveland er ikke bare for eldre. Også unge hadde behov for et sted å bo. Sånn har kommunen fått et nytt sentrum med en miks av eldre og yngre.

– Vi har prøvd å få til et mangfold. Nå ser vi at folk hjelper hverandre med forskjellige ting, på tvers av generasjoner. Eldre kan hjelpe til med barnepass og yngre kan hjelpe til med mer praktiske ting, som å handle for eksempel.

– Dette fungerer veldig mye bedre enn vi hadde turt å håpe på, rapporterer Mølland.

Folk trives godt i det nye sentrumet i Iveland. Ikke bare har de fått bedre bokvalitet. Kommunen registrerer også at de eldre har fått bedre helse.

Iveland kommunes overordnede plan var å sentralisere i kommunen, for å skape en motvekt til sentraliseringen som går inn til Kristiansand og andre større sentra.

Det mener kommunen at den har lyktes med.

Private og offentlige bør samarbeide mer

Boligforsker Jardar Sørvoll tror at mye av løsningen kan ligge i mer samarbeid mellom offentlige og private aktører, slik de har gjort i Iveland. Boligforskeren ser at private aktører og kommunen ofte har samme interesse i å bygge boliger med fellesarealer og fellestilbud som butikker.

I dag sikter mange boligutbyggere ofte først og fremst mot «det grå gullet». De er ute etter pengene til eldre med god økonomi.

– Det er ikke tvil om at mange eldre klarer seg godt og har god økonomi, sier Sørvoll.

– Men ikke alle eldre har det slik. Mange får en nedgang i økonomien når de blir pensjonister, ikke minst om de blir boende alene.

– Dette er ofte en usynlig gruppe. Samfunnet har lite fokus på eldre med relativt svak økonomi.

Kommuner bør bli mer aktive boligbyggere

Noen tiår tilbake tok norske kommuner ofte på seg et stort ansvar for boligtilbudet til unge og eldre i kommunen. Slik er det ikke lenger. Nå er stort sett all boligbygging i Norge overlatt til private utbyggere.

Jardar Sørvoll mener at alle kommuner bør finne sine egne løsninger, men erfaringene fra Iveland viser andre mindre kommuner hvordan man kan tenke rasjonelt om boliger for eldre.

I denne prosessen fikk Iveland kommune først opparbeidet tomter. I tillegg garanterte kommunen overfor utbygger om at den ville kjøpe et visst antall boliger, om disse ikke ble solgt. Slik ble risikoen for utbyggeren redusert.

Egil Mølland forteller at kommunen brukte 11 millioner kroner på å gjøre tomtene klare for utbygger. Da var det klart for å bygge både boliger, parkeringskjeller og parkeringsplasser, og vann og kloakk var på plass.

Når leilighetene blir solgt, får kommunen disse pengene i retur.

Tilbake til Meløy i Nordland

Tilbake i Meløy kommune i Nordland forteller rådmann Adelheid B. Kristiansen at hun nettopp savner forskning og gode eksempler som dette.

– Vi sliter jo med akkurat det samme og snakker mye om det i kommunen.

– I Meløy kommune behøver vi forskning som forteller oss hva det er lurt å sette i gang med.

– Vi behøver også mer kunnskap om hvem fremtidens eldre er og behovene deres framover. Vi må vite mer om hvordan eldre blir en del av lokalsamfunnet. Og vi trenger verktøy for å samle denne kunnskapen og bruke den i planleggingen av fremtidens Meløy.

Også mener altså rådmannen i øykommunen på Helgeland at vi nå må diskutere om folk med større behov enn andre for kommunens tjenester, skal få lov til å bo akkurat hvor de vil, uten å måtte betale mer enn andre for de kommunale tjenestene som ytes.

– Skal vi fortsatt ha en likebehandling av tjenester, så går bare ikke Meløy kommune sitt regnestykke opp.

– Vi kan alle være enig om likebetaling som prinsipp og vi kan vedta å ha så mange gode tjenester vi bare vil. Men har vi verken hendene eller pengene, så hjelper det ikke, sier rådmannen.

Som gjerne kan tenke seg å prøve å få til det samme som Iveland i Agder har gjort. Hun ser for seg leilighetskomplekser i kommunen, der det er plass til både eldre og unge.

– Med ti forskjellige små og litt større tettsteder, så kan vi ha behov for ulike løsninger. Vi behøver å sentralisere mer i Meløy kommune, men ikke nødvendigvis bare inn til kommunesenteret vårt Ørnes.

Rådmannen vet at i Meløy kommune har mange sterke følelser knyttet til hjemstedet sitt. Det er en styrke og noe vi som kommune må ta på alvor, understreker hun.

– Det gir livskvalitet å kunne fortsette å bo der du er kjent, sammen med folk du kjenner.

Kilder:

Geir Hjelmås m.fl: Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060, SSB-rapport 12/2019

Jardar Sørvoll m. fl: Eldres boligsituasjon. Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring, Rapport nr 11/16, NOVA