FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene var det første dokumentet som forsøkte å sikre like rettigheter for alle mennesker i verden. (Foto: corgarashu / Shutterstock / NTB scanpix)
FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene var det første dokumentet som forsøkte å sikre like rettigheter for alle mennesker i verden. (Foto: corgarashu / Shutterstock / NTB scanpix)

Menneskerettighetene gjennomsyrer hverdagen din

... og slik har de utviklet seg de siste 70 årene.

Publisert

Menneskerettighetene, de grunnleggende rettighetene og frihetene du har fordi du er et menneske, preger hverdagen din mer enn du kanskje tror.

Det er over 70 år siden at FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter ble vedtatt i FN.

De 30 artiklene markerte begynnelsen på de moderne menneskerettighetenes periode, og den ble det første i rekken av flere vedtak som sikret menneskers rettigheter i Europa og verden.

– Det har blitt laget mange erklæringer opp gjennom historien, og akkurat som med litteratur kan man først se om de har blitt en klassiker mange år senere, sier Eva Maria Lassen som er historiker og ansatt som seniorforsker ved Institut for Menneskerettigheder, til videnskab.dk.

Etter 70 år med moderne menneskerettigheter er det tydelig at erklæringen har blitt et kompass for hvordan verden skal se ut, mener seniorforskeren. Derfor kan du nå lese hvordan menneskerettighetene påvirker deg i dag, og hvordan de har blitt til.

Viktig i hverdagen

Menneskerettighetene har satt sitt preg på hverdagen – selv om du sjelden tenker over det.

Her er noen eksempler:

  • Du våkner opp hver morgen med tak over hodet – det er noe du har rett til. Retten til bolig inngår i blant annet FNs konvensjon fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Den rettigheten er kanskje ikke så aktuell for de som har råd til å betale husleie. Men skulle du bli ute av stand til å forsørge deg selv, er staten forpliktet til å sørge for en bolig til deg.
  • Du drar på jobben, noe som er enda en menneskerettighet. Ifølge FNs Verdenserklæring for menneskerettighetene har alle mennesker nemlig rett til å ha et arbeid som de selv har valgt, til rimelige arbeidsvilkår. Alle har også rett til beskyttelse mot arbeidsløshet. Det innebærer at staten ikke kan hindre deg eller bestemte grupper i samfunnet i å ha bestemte typer jobber. Staten kan heller ikke hindre deg i å ta ferie.
  • Samme kveld skal du på konsert, og bandet kan synge akkurat hva de vil. Det er de sikret på grunn av ytringsfriheten, som inngår i menneskerettighetene.

Vi skal ikke lenger unna enn Øst-Tyskland før 1989, før regjeringspartiet måtte godkjenne alle vestlige band før de fikk spille i landet.

Menneskerettighetene er altså relevante for hverdagen. Det er de blant annet fordi de har blitt oppdatert og bygget ut gjennom nye konvensjoner og tilleggsprotokoller i løpet av de siste 70 årene.

Vi ønsket oss en ny verdensorden

1948 var året da FNs Verdenserklæring om Menneskerettighetene ble vedtatt av FNs medlemsland.

For første gang hadde verdenssamfunnet felles retningslinjer for hvordan mennesker skulle behandles.

FN ønsket felles retningslinjer fordi andre verdenskrig nettopp var avsluttet. Det var tydelig at man ikke kunne regne med at alle land ville beskytte innbyggerne mot overgrep. Det var jødeutryddelsen i Tyskland et soleklart eksempel på.

– Målet var at FN skulle holde øye med statene, så det ikke ble begått lignende forbrytelser, forteller Anette Faye Jacobsen, seniorforsker ved Institut for Menneskerettigheder.

Jødeforfølgelse under andre verdenskrig

  • Bruddet på jødenes menneskerettigheter i Nazi-Tyskland begynte med særlover som begrenset jødiske borgeres rettigheter.
  • Senere ble det innført internering av jødiske borgere, og det ble innført tvangsarbeid.
  • Forfølgelsene kulminerte i utryddelsesleirer, der jødene ble sendt for å bli drept.
  • Det anslås at omkring seks millioner jøder mistet livet på grunn av folkemordet holocaust.

Burde ha vært bindende

Mange mente allerede den gangen at FNs Verdenserklæring om Menneskerettighetene burde ha vært juridisk bindende, men det skulle ta mange år før det kom noen bindende konvensjoner – mer om det senere i artikkelen.

Derfor ble det i første omgang bare en erklæring og ikke en konvensjon. Det innebærer at den ikke påvirker lovene, men sender et politisk signal.

Men det var et viktig signal i en verden der mange fortsatt levde under kolonistyre og derfor ikke hadde helt grunnleggende rettigheter. Det mener Eva Maria Lassen og Anette Faye Jacobsen.

Samtidig var det et startskudd for juridisk bindende konvensjoner som kom senere, både i FN- og EU-regi, forteller Lassen.

Europa innfører rettigheter

På 1950-tallet kom en ny milepæl i menneskerettighetenes historie.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ble innført i Norge i 1951, og noen år senere ble Den europeiske menneskerettighetsdomstol etablert – en utvikling som innebar at menneskerettigheter nå var juridisk bindende.

Det innebar at landene ga fra seg makt til Europarådet, sier Lassen.

Et utenlandsk organ kunne overstyre nasjonale domstoler.

Det var en revolusjonerende utvikling, mener Lassen:

– Personer som følte seg krenket, kunne gå videre fra høyesterett til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen», sier hun.

Verdens kolonier i 1945. (Foto: Wikipedia / Aris Katsaris)
Verdens kolonier i 1945. (Foto: Wikipedia / Aris Katsaris)

Menneskerettighetene ble utvidet

På 1970-tallet ble menneskerettighetene utvidet fordi to nye FN-konvensjoner ble vedtatt:

  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
  • FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Mange av rettighetene riktignok allerede en del av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Men FN-konvensjonene inneholdt flere nye elementer.

– Retten til grunnleggende helse var for eksempel ikke sikret før FN-konvensjonene ble vedtatt, sier Anette Faye Jacobsen.

De to konvensjonene fra 1966 var de første juridisk forpliktende menneskerettighetsdokumenter som ble til i regi av FN.

Styrker og svakheter

De to nye FN-konvensjonene ga menneskerettighetene mer gjennomslagskraft fordi de var bindende, mener Anette Faye Jacobsen:

– Myndighetene måtte nå sørge for at nye lover var i overensstemmelse med FN-konvensjonene, sier hun, men mener samtidig at konvensjonene hadde et svakt punkt:

Det skjer ikke så mye hvis et land bryter reglene. Landene blir overvåket av internasjonale komiteer, som mottar rapporter om hvordan konvensjonene følges opp.

Hvis rapportene peker på brudd, må embetsmenn gå i dialog med komiteen, men et brudd på konvensjonene innebærer ikke sanksjoner eller andre former for straff, forteller Jacobsen.

Både Europa, Afrika og Amerika har sine egne menneskerettighetskonvensjoner. Asia har derimot ikke et regionalt menneskerettsdokument. (Foto: Sean K / Shutterstock / NTB scanpix)
Både Europa, Afrika og Amerika har sine egne menneskerettighetskonvensjoner. Asia har derimot ikke et regionalt menneskerettsdokument. (Foto: Sean K / Shutterstock / NTB scanpix)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.