Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– I den vestlige verden i dag er nok sex, død, rase og vold de største tabuene, sier forsker John Magnus Dahl.
(Illustrasjonsfoto: Anne Nygård / Unsplash)
Tabuhumor er morsomt, men vanskelig
PODCAST: – Tabuer er noe av det vi ler mest av. Men fallhøyden er stor. I Norge ser vi at komikere stadig trår feil når de skal spøke med rasetabuet, sier retorikkforsker.
– Humor handler ofte om å unnslippe det farlige og det seriøse. Helt siden steinalderen har mennesker brukt humor for å ufarliggjøre det som er skremmende eller vanskelig, forteller forsker og retoriker John Magnus Dahl ved Universitetet i Bergen (UiB).
Av den grunn spøker vi ofte med tabuer, temaer som er forbudte og som man helst ikke skal nevne.
– Vi liker å bryte regler, og jo strengere de er jo sterkere blir lystfølelsen. Det er derfor det føles ekstra bra å le av tabuer, forklarer han.
Døde babyer og nekrofili
Hvilke tabuer som er de største, varierer for ulike områder og kan endres over tid.
– I den vestlige verden i dag er nok sex, død, rase og vold de største tabuene. I andre deler av verden vet vi at for eksempel religion og autoriteter også er med på listen, sier Dahl.
I humorhistorien finnes det flere eksempler på hvordan tabuer har gitt en voldsom oppblomstring av vitser.
– I ungdomsmiljøene i USA på 1960- og 1970-tallet finner man for eksempel det vi kaller «the dead baby joke cycle». Det var en serie av vitser hvor poenget rett og slett var babyer som døde. Et eksempel kan være: Hva er det som er rødt og sitter i et hjørne? En baby som tygger på barberblad, forteller Dahl.
Lignende humorbølger finnes for eksempel rundt nekrofili noen tiår senere.
Rasistisk onkel
Men selv om tabuvitsing kan vekke gapskratt, kan den også føre til regelrette mageplask.
Dahl viser til eksempler fra blant annet Radioresepsjonen og Satiriks på hvordan tabu-humor kan slå feil i offentligheten.
– Tore Sagen etterlignet en rasistisk onkel i en episode av Radioresepsjonen, hvor målet var å snakke om noe av det flaueste han visste. Han sa mye veldig rasistisk og laget blant annet apelyder i innslaget, forteller Dahl.
Resultatet ble at Sagen måtte be om unnskyldning og at klippet ble fjernet fra NRKs nettsider.
– Selv om Tore Sagen tok avstand fra påstandene i løpet av innslaget, så reagerte folk likevel. Det handler om at tabu-humor er avhengig av at både virkemiddel og avsender må være riktig. Her fikk han feil på begge to. Det kan se ut som om humor om rase er ekstra vanskelig i Norge i dag, sier Dahl.
Lær mer om mekanismene bak humor på grensen i podcast-episoden i UiB Popviten her:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
