Et arkeologisk funnsted fra Thule-kulturen. (Foto: Ansgar Walk, Creative Commons BY-SA 2.5)
Bosettere på Grønland kan lære oss å takle fremtidens klimakatastrofer
Det blir stadig vanskeligere å unngå klimakatastrofene, men vi kan gjøre mye for å dempe konsekvensene. Det er konklusjonen etter at forskere har sett nærmere på 13 historiske klimakatastrofer.
Når vi ser bilder fra jordskjelv og hungersnød, virker alt håpløst, men det er ikke alle naturkatastrofer som har like store konsekvenser.
Er det snakk om ren flaks, eller skyldes det omstendighetene? En ny arkeologisk studie viser en sammenheng mellom situasjonen før og etter historiske klimautfordringer.
Forsvant fra Grønland
Grønland, om lag 1450: En voldsom fraflytting fjernet de nordiske bosetterne fra Grønland. Befolkningen hadde vært på sitt største et par hundre år tidligere, men nå var det slutt. Det var det dystre resultatet av ekstrem kulde som kom på begynnelsen av 1300-tallet og nådde sitt klimaks omkring slutten av århundret.
Ifølge en studie var gjennomsnittstemperaturen i områdene rundt Nord-Atlanterhavet 4,5 grader om sommeren og -0,5 grader om vinteren i år 1380.
Bosetterne levde primært av landbruk i et klima som hadde vært ganske mildt. Men da kulden satte inn, ble det vanskeligere å dyrke jorden og holde husdyrene i live. Bosetterne måtte ty til andre metoder for å få tak i den nødvendige maten, særlig sel.
– Det betydde ikke at de begynte å sulte. Økonomien ble bare mer og mer marint basert. Det vet vi fra isotopanalyser av skjeletter fra Grønland. Først spiste de mye forskjellig, men til slutt spiste alle sammen mest sel, forteller Jette Arneborg fra Nationalmuseet i Danmark. Hun er ekspert på bosettingene på Grønland og en av de som står bak den nye forskningen.
Selv om klimaendringene ikke førte til sult, skapte de andre problemer. Bosetterne overlevde ved å legge om kostholdet, men nå var de avhengige av selene og dermed var de sårbare ved fremtidige klimautfordringer. De kunne bare overleve ved å sende folk ut mot kystene på farlig selfangst.
Sårbarhet er nøkkelen
Grønlandseksempelet er et av flere i den nye studien. 18 arkeologer fra forskjellige land har undersøkt fortidens klimautfordringer i Nord-Atlanterhavet og det sørvestlige USA for å forstå sårbarheten ved matvareforsyningen i slike situasjoner.
Begrepet sårbarhet dekker over den politiske, sosiale, demografiske og ressursmessige situasjonen. For eksempel var bosetterne på Grønland sårbare på grunn av manglende mobilitet; det var ikke mulig å flytte fra områdene som skapte problemer.
Studien viser at sårbarhet øker de negative konsekvensene av klimautfordringene. Som i eksempelet med Grønland førte sårbarheten til avfolking. Men er det så overraskende?
– Vi var overrasket over overensstemmelsene i de to områdene vi undersøkte. I Nord-Atlanterhavet var utfordringen ekstrem kulde; i det sørvestlige USA var det ekstrem tørke. Mønsteret var likevel det samme, uansett tradisjoner, befolkning, klima og historie. Det er slående, sier studiens amerikanske hovedforfatter, Margaret C. Nelson, professor ved School of Human Evolution and Social Change, Arizona State University.
Ikke nok fokus på forebygging
Ifølge Margaret C. Nelson bør vi forsøke å gjøre oss mindre sårbare for klimaendringer.
– Vi kan ikke alltid forutsi omfanget av klimaendringer, men vi kan påvirke hvilke konsekvenser de får. Vi kan lære mye om dette ved å studere fortiden, mener Nelson.
Hun nevner orkanen Katrina, som i 2005 rammet New Orleans og førte til omfattende skader.
– De strukturene som skulle kontrollere vannmassene, var bygget med øye for effektivitet i en normaltilstand, ikke de omstendighetene som inntraff i 2005. Når vi designer for effektivitet, skaper vi sårbarheter.
Fremtidens katastrofehåndtering
Ideen om å redusere sårbarhet er allerede kjent innen katastrofehåndtering. En av de som forsker på dette, er Olivier Rubin, førsteamanuensis i naturkatastrofer i den tredje verden ved Roskilde Universitet, RUC. Han har ikke vært med på den nye studien, men bekrefter at sårbarhet øker virkningen av klimaendringer.
– Det har vi visst lenge. Det nye er at forskerne har brukt arkeologi, som ikke normalt har handlet om katastrofehåndtering. Det er spennende at de kommer fram til de samme konklusjonene.
Ifølge Rubin er det ikke nok politisk fokus på å forebygge katastrofer.
– Det ligger ikke mange stemmer i å forebygge en katastrofe. Det er noe helt annet å reagere på en katastrofe med de rette tiltakene. Det kan det være stemmer i, sier Rubin.
– Er det rett og slett et insentiv til å bruke mindre penger på forebygging?
– Ja, det er det. Tiltakene får ingen takk, eller kanskje til og med kritikk, for å bruke mye penger på noe som skal forhindre en hypotetisk hendelse.
Hva kan vi bruke fortiden til?
Det ikke sikkert fortidens klimautfordringer kan brukes til å redusere sårbarheten vår i dag.
– Det er veldig vanskelig å spå hvor de største sårbarhetene er. Den måten vi prøver å håndtere sårbarheter på i dag, vil alltid være delvis feil når den neste katastrofen inntreffer. Vi vil alltid overse noe, sier Rubin.
– Atomkraftverket Fukushima var sikret mot jordskjelv og oversvømmelse, men ikke kombinasjonen av disse to samtidig. Man kan også risikere å skape nye sårbarheter. Et eksempel er da flyselskapene forsterket dørene til cockpitene for å sikre terror. Det skapte en ny sårbarhet, noe vi så i Germanwings-katastrofen.
Det er imidlertid fordeler ved å studere fortiden, mener Felix Riede, førsteamanuensis i arkeologi ved Aarhus Universitet, som også forsker på klimakatastrofer.
– Den store fordelen ved historiske studier er at de kan se på samfunn både før og etter en krise. Da er det mulig å vurdere de historiske konstellasjonene som utgjør en sårbarhet. Ulempen ved å bruke arkeologi er at forskerne bare kan undersøke samfunn i relativt grove trekk, sier Riede, som mener det er mulig å overføre dette til begivenheter som tsunamier, jordskjelv og vulkanutbrudd:
– Slike begivenheter godt egnet til denne typen forskning fordi de noen ganger er lett å kjenne igjen i arkeologiske utgravninger, for eksempel lag av vulkansk aske. Dermed blir det enklere å skille direkte konsekvenser av begivenheten fra andre prosesser.
Klimautfordringer tas ikke alvorlig
Felix Riede er en av de som mener konsekvensene av klimaendringene kan dempes ved å ha større fokus på sårbarhet:
– Ingen kunne spå tsunamien i Det indiske hav, jordskjelvet i L’Aquila eller Fukushima-katastrofen, men de menneskelige kostnadene var mye mer forutsigbare. Vi kan faktisk spå konsekvensene av mange katastrofer Det ironiske er at vi ikke gjør noe med det.
Referanse:
William P. Patterson m.fl: Two millennia of North Atlantic seasonality and implications for Norse colonies. PNAS, 2010. DOI: 10.1073/pnas.0902522107.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
