Å insistere på å ha samtaler mens man er naken, å vitse om utseende, nedvurdere evner, tvinge til seg et kyss, voldtekt.

Det er blant opplevelsene som 26 amerikanere forteller at kollegaer har utsatt dem for på feltarbeid i forskningen, hovedsakelig antropologi og arkeologi.

På feltarbeid er forskerne ute på oppdrag for å grave fram historiske skatter, oppdage nye sider ved naturen eller leve blant en gruppe mennesker for å forstå mer av samfunnet.

De jobber og bor tett på hverandre, ofte på øde utposter, og er sammen hele døgnet. Det er en sårbar situasjon å bli utsatt for overgrep i.

I felten skjedde ikke bare seksuell trakassering, men også fysiske prøvelser der unge deltakere ikke fikk lov til å spise eller gå på toalettet i løpet av veldig lange arbeidsdager.

De negative opplevelsene kan føre til at de bytter jobb eller slutter helt, ifølge studien der de ble intervjuet om erfaringene sine fra til sammen 54 feltarbeid.

Redd for sjefen

Forskerne bak studien har sett på hvilke fellestrekk det er i fortellingene. Overgrepene skjedde særlig der det var mangel på regler eller når brudd på reglene ikke fikk noen konsekvenser. 36 av feltarbeidene hadde ikke klare regler for samspillet mellom de ansatte.

Men det hjelper ikke å ha regler om de ikke blir håndhevet, hevder de amerikanske forskerne.

«Mangelen på konsekvenser etter brudd på både implisitte og eksplisitte regler gjorde dem ubrukelige og i praksis fraværende», skriver de i artikkelen sin i American Anthropologist.

En kvinne sa fra om et voldtektsforsøk til en overordnet, uten at det hjalp.

«Han snakket med fyren og ba ham holde seg unna meg. Men jeg vet ikke hvor godt det virket, for om kvelden da vi satt rundt bålet fant han meg og satte seg ved siden av meg og prøvde å legge armen sin rundt meg.»

I stedet var det hun som stadig måtte passe på å aldri være i nærheten av ham.

Maktmisbruk går igjen. I en del tilfeller er det sjefen selv som står for utnyttingen av yngre medarbeidere. En forsker måtte passe på sine kvinnelige kolleger fordi sjefen stadig la an på dem.

«Noen av dem sov på gulvet fordi de var redde for at han skulle komme inn på rommet om natta», forteller forskeren.

Flere syntes det var vanskelig å motsi en overordnet og prøvde i stedet å gjemme seg eller komme seg vekk fra felten.

For noen ødela det karrieren deres. De orket ikke mer etter gjentatte negative opplevelser, og sluttet eller byttet arbeidssted. Andre beit seg fast, men sier de ikke ville funnet seg i det samme i dag.

Utsatt under opplæring

De 26 amerikanerne i studien forteller også om positive opplevelser, som at de ble tatt på alvor og at det var overgriperen som måtte forlate stedet, ikke de. Eller at overgrep aldri skjedde, fordi ledelsen var tydelig på reglene fra start.

Det handler om å skape en god kultur på stedet, mener forskerne bak studien. Selv om det kan føles litt rart å snakke om problemene før de oppstår, som en av de intervjuede sier:

«Ingen ønsker å ha en sånn samtale, fordi det er ubehagelig. Det er ubehagelig fordi det ikke nødvendigvis er forventet av deg at du skal sette deg ned og legge fram forventningene når det gjelder oppførselen i felten, men jeg tror det er verdt det.»

Dette er en liten studie, og de som lot seg intervjue, kan ha stilt opp nettopp fordi de hadde negative opplevelser de ønsket å fortelle om.

Men den bygger på en større spørreundersøkelse fra 2013 blant flere enn 600 forskere, de fleste kvinner, som avdekker at flertallet har opplevd seksuell trakassering, blant annet upassende kommentarer. En av fem har blitt utsatt for uønsket seksuell kontakt.

Dette rammer ofte kvinner under opplæring. Gjerningsmannen er som regel menn i en høyere stilling enn dem. Få er klar over hvordan de skal rapportere hendelser, og de fleste som rapporterte var misfornøyde med utfallet.

I Norge forekommer det også at professorer trakasserer studenter, og enkelte norske universiteter har advart mot å fortelle om det eksternt.

Referanse:

Robin G. Nelson mfl: Signaling Safety: Characterizing Fieldwork Experiences and Their Implications for Career Trajectories. American Anthropologist 2017. ISSN 0002-7294, online ISSN 1548-1433. DOI: 10.1111/aman.12929.