Hvorfor og hvordan elever skal vurderes i faget kroppsøving, er en diskusjon som gjennom flere læreplanreformer har vist seg å vekke stort engasjement, både fra lærere, elever og andre interesserte.

– Tidligere var vurderingen delt inn i tre deler. Dette var innsats og samarbeid, ferdigheter og kunnskap. I 2006 kom kunnskapsløftet hvor begrepet kompetanse ble implementert og innsats falt bort. I 2012 kom en ny revidering hvor innsats formelt presisert kom tilbake som en del av vurdering i faget kroppsøving, forteller førsteamanuensis Petter Erik Leirhaug ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Sammen med universitetslektor Lars Harald Eide ved NIH snakker han om hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderinger i kroppsøving.

Skal vurdere samspill og ikke ferdighet

Ifølge Leirhaug gjøres vurderingen nå til dags veldig ulikt. Grunnen til det er metodefriheten i norsk skole og at lærerne i kroppsøving har et stort handlingsrom for hvordan aktivitetene skal legges opp.

Leirhaug understreker at ulik vurdering ikke nødvendigvis betyr urettferdighet, men det er avgjørende at de gjøres likeverdig, og på en synlig måte for de involverte.

Vurderingen skal gjøres ut ifra kompetansemålene og til det vi i dag kaller kjerneelementer i kroppsøvingsfaget.

Et eksempel på et kjerneelement er deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter. Dette kan vurderes og oppnås gjennom eksempelvis å spille fotball. Her er det da viktig at få frem at det er samspill man skal lære og ikke hovedsakelig ferdigheter innenfor idretten.

– Kompetansemålene i kunnskapsløftet viser at en vurderingspraksis som baserer seg mye på selve ferdighetene i idretter, ikke lenger er gangbar, fortsetter Leirhaug.

Det ligger mye læring i å reflektere

Et hovedpoeng er at vurdering ikke bare handler om karakterer og karaktersetting.

Formativ vurdering, eller vurdering for læring, blir ofte brukt som en del av vurderingen. Ikke alle elever er klar over hva dette innebærer og ser ikke på mange av de formative tilbakemeldinger de får i kroppsøving som en form for vurdering.

– Formativ vurdering kan eksempelvis komme i form av muntlige tilbakemeldinger og kommentarer i en time eller ved bruk av studentaktiv læring, sier Eide.

Han forklarer at dette handler om at elevene skal involveres i eget læringsarbeid, kunne vurdere dette både hos medelever og seg selv.

– Det ligger mye læring i å reflektere. Denne måten å vurdere seg selv og andre på er med å bevisstgjøre elevene på kompetansemålene, og hva som skal til for å oppnå disse, sier Eide.

Karakterer skal baseres på helhet

Alle elever har ulike forutsetninger. Dette er med på å skape utfordringer ved vurderinger, blant annet om hvor mye innsats skal telle i forhold til ferdigheter.

Eide og Leirhaug er tydelige på at toppkarakter ikke kan oppnås kun med god innsats. Det samme gjelder motsatt vei: En elev vil ikke vurderes til toppkarakter kun basert på gode ferdigheter.

– Vurderinger baserer seg på helheten, men selvsagt skal innsats honoreres, sier Leirhaug.

Hør hele samtalen mellom Petter Erik Leirhaug og Lars Harald Eide om hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderinger i kroppsøving her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Studentar vil logge av mobilen på tur

• 

  Byttet fra p-pille til minipille – da løftet verdensmesteren mer

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

• 

  Kva slags konkrete helseeffektar får vi av å trene?

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER