Dersom det er ett poeng jeg sitter igjen med etter forrige ukes Debatten om Hjernevask på NRK så er det spørsmålet om forskning på menneskets natur: Hvem skal drive med slikt, og hvem har kompetanse?

Det er andre poeng: For eksempel at de som selv har ført veldig harde angrep mot meg og andre, nå ikke tåler kritikk selv – jeg har blitt utsatt for verre forsøk på karakterdrap enn kryssklipping fra dem.

Eller at det viser seg at journalister bør utsettes for skarpere kritikk og hardere krav enn forskere. Det er oppsiktsvekkende.

Men alt dette handler hovedsakelig om posering, politikk og spinn… det er kortlevd og uten substans.

Forskning på mennesker

Det som er viktig er spørsmålet om forskning på mennesker og behovet for biologiske tilnærminger.

Jeg tror professor Inger Nordal fra Universitetet i Oslo tonet flagg for tydelig i NRK-Debatten. Hun har tidligere forsøkt å begrense muligheten for biolog Iver Mysterud å få uttale seg om mennesker, hun har ved flere anledninger forsøkt å begrense psykologer sin forskning fra et biologisk perspektiv.

I Debatten gikk hun så langt som å be alle med biologisk tilsnitt om å holde seg unna Homo Sapiens.

Følgende må påpekes:

A) Psykologer spesialiserer seg på forskning på mennesker. Men psykologer har også en sterk nevrotradisjon, har en sterk dyreforskningstradisjon, forsker på gener i samarbeid med genetikere, og det er en lang fysiologisk tradisjon innen psykologien. Evolusjonsteori har vært relevant for faget siden Freud og James.

Mange av psykologene hun avfeide over en kam i går er blant de fremste psykologene i USA, har skrevet publikasjoner i fremstående biologiske tidsskrift, og nyter generelt god respekt fra fremstående biologer. Det å avfeie dette som inkompetent og stille dem kompetansemessig på linje med litteraturvitere og samfunnsforskere generelt er i seg selv inkompetent.

Det er mange psykologer som har langt mer evolusjonær forskningskompetanse enn botanikere når det gjelder arten Homo Sapiens. Den imperialistiske holdningen til denne botanikeren er ikke faglig begrunnet.

Store bidrag til samfunnsfag

B) Biologer har store bidrag å komme med til samfunnsfagene. Mer vitenskapsteori og forskningsfunn fra biologien vil knytte forskningsnivåene sammen, og føre til økt kunnskap. Det er noe jeg selv ivrer for som instituttstyrer og som fagperson, og har skrevet om i flere artikler.

Fremfor å skremme flere biologer fra å forske på mennesket skulle jeg ønske at flere biologer faktisk begynte å forske på mennesker. Det burde straks gjøres mulig for biologer å søke om midler fra Forskningsrådet og andre instanser innen kjønnsforskning og samfunnsvitenskapelige programmer.

Selv ønsker jeg å se mer faktisk tverrfaglig forskning, og samarbeid mellom kompetanseområder. Her kan jeg bare håpe at biologene selv våger å ta på alvor den faglige undergravingen til Nordal, og tar utfordringen med å fordype seg i egen arts egenart.

Sesong 2

Hersketeknikken med å definere to faggrupper ut av sine kompetanseområder må ikke få stå uimotsagt.

Dersom den bio-vennlige lip servicen til resten av kommentatorene i debatten skal ha noe faktisk innhold så må flere oppfordres til å forske på Homo Sapiens med utgangspunkt også i biologiske perspektiver.

Og dersom vi ikke ser denne utviklingen fremover så må det selvsagt komme en Hjernevask Sesong 2.