I påsken feirer de kristne en høytid som opprinnelig var et jødisk ritual til minne om utvandringen fra Egypt.  (Foto: Colourbox)
I påsken feirer de kristne en høytid som opprinnelig var et jødisk ritual til minne om utvandringen fra Egypt. (Foto: Colourbox)

Påsken er mye eldre enn Jesus

Påsken er en høytid preget av marsipan, egg og appelsiner. Alt sammen i Jesu navn. Men påsken er mye eldre enn Jesus. 

Publisert

Sjokoladeegg kommer på bordet og påskeharene hopper frem.

Mange tenker på påsken som en samling av kristne helligdager. Men påsken er et eldgammelt ritual som ble feiret lenge før romerne henrettet Jesus på korset. 

– Påske er et ritual som går tilbake til den gamle israelittiske kulturen i det siste årtusenet før Kristus. Det har senere blitt videreført i kristendommen. Der har det fått en annen begrunnelse og andre former, forteller Hans Jørgen Lundager, som er professor i religionsvitenskap og teologi ved Aarhus Universitet. 

Inspirert av jødisk tradisjon 

Det er en god grunn til at den jødiske påsken har satt et preg på den kristne, forklarer Hans Jørgen Lundager. 

– De tidlige kristne var opprinnelig jøder. De lånte elementer fra den jødiske påsken. Derfor feirer vi en avledning av det opprinnelige jødiske ritualet. 

Nesten alle kulturelle endringer skjer på denne måten, forklarer han. 

– For jødene ble påskemåltidet gjentatt hvert år etter utvandringen fra Egypt. Det er et minne om at de en gang var slaver i Egypt, sier Lundager. 

– I kristendommen får påsken en annen begrunnelse og andre former. Begge variantene ligger på samme tid på året og har et fellesmåltid som sentrum. 

To utvandringer 

Utvandring var et sentralt element i både den jødiske og den kristne påskefeiringen. Det er imidlertid snakk om to veldig forskjellige prosesser. 

– Israelittene ville ikke være en del av et annet samfunn, men ville ha sitt eget, forteller Lundager. 

– Kristendommens påske er et farvel til det å leve på det jordiske livets premisser. De kristne vil heller leve evig. Jesus drar ikke til Roma eller Aten, men gjenoppstår og drar til himmelen. 

Henrettelse og oppstandelse 

Det er ikke mange som tenker på den jødiske utvandringen fra Egypt når kalenderen sier skjærtorsdag. Påsken minner oss snarere om de siste dagene i Jesu liv. 

Bibelen forteller at han kom til Jerusalem palmesøndag for å feire den jødiske påsken. Ifølge Matteusevangeliet red han inn i byen på et esel og ble hyllet med palmeblader. Det er opphavet til navnet på dagen. 

Det var i Jerusalem han holdt et måltid med de tolv disiplene sine torsdagen etter, et måltid vi i dag kjenner som den siste nattverden. 

Kort tid etter ble han forrådt av disippelen Judas Iskariot. Han ble arrestert av romerske myndigheter og dømt til døden av lokale jødiske myndigheter. 

Dagen etter, på langfredag, ble han korsfestet på høyden Golgata utenfor Jerusalem. Her hang han en hel dag på et trekors. Da han døde, la disiplene ham i en gravhule. 

Tidlig søndag morgen kom Jomfru Maria og Maria Magdalena for å se til graven. Ifølge Bibelen fikk de høre Guds engel si at graven var tom, og at Jesus hadde steget opp til himmelen. Derfor feires Jesu oppstandelse påskesøndag. 

Et gjentakelsesritual 

Hans Jørgen Lundager forteller at den kristne påsken gjentar deler av disse hendelsene. 

– De tidlige kristne har feiret påsken som en gjentakelse av den siste nattverden. Det var et fellesmåltid i rituell forstand. I oldkirken var det vanlig at folk ble døpt i påsken. 

Også i dag feirer de kristne fellesmåltidet, forteller han. 

– Den kristne skjærtorsdagen er en gjentakelse av det siste aftensmåltidet. Man har overtatt den delen av den jødiske påsken, som er et aftensmåltid. I den kristne kirken foregår ikke måltidet i hjemmet, men som en gudstjeneste. 

En dyster fest 

Den gammeltestamentlige påsken ble derimot holdt i private omgivelser. 

– Hele husstanden deltok i et fellesmåltid. Den foregikk etter mørkets frambrudd innen hjemmets fire vegger. Måltidet besto av stekt kjøtt fra en geit eller en sau som skulle være minst et år gammel, forteller Lundager. – Påskegeita var nok vanligere enn påskelammet.

I oldtiden spiste man lite kjøtt. Det var mest ved spesielle anledninger. Normalt ble kjøttet kokt, for å bevare så mange kalorier som mulig. Påskemåltidet var et unntak. 

– Dette var ikke noe lystig måltid. Det skulle markere den siste natten i Egypt, da Jahve drepte de førstefødte barna i byen. De smurte lammeblod på dørene sine for å vise at det bodde israelitter der, slik at barna deres skulle bli spart. 

– Den kristne nattverden er også alvorlig og stille, sier Lundager. 

Eldgamle røtter 

Selv om den kristne påsken er en avledning av den jødiske, mener Lundager at røttene når enda lenger tilbake. 

– Måltidet sent på kvelden, bak lukkede dører, er et ritual man kan finne i mange religioner. Dette er et slags grunnritual. Utvandringen fra Egypt ga det et nytt innhold. 

– Disse røttene kan være umåtelig gamle. Det har markert en årlig invasjon av de døde og andre uhyggelige vesener. Det er lett å kjenne igjen i Halloween, som nå også markeres i Norge.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.