Anders Behring Breiviks oppførsel før 22. juli passer nesten nøyaktig med den typen atferd en gruppe forskere mener bør være i fokus når man skal identifisere hvem som kan utgjøre en trussel.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Breiviks oppførsel i tiden før han bombet regjeringskvartalet og gjennomførte massakren på Utøya er nesten en blåkopi av den oppførselen forskerne mener man bør være på utkikk etter." (Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix)
Den amerikanske forskeren og rettspsykologen J. Reid Meloy har fulgt den norske terrorsaken og Breivik fra USA siden i fjor sommer.
Denne uken presenterte han en casestudie på Breiviks trusselatferd på en konferanse i The Association of European Threat Assessment Professionals.
Meloy er tilknyttet University of California, San Diego, og var de amerikanske påtalemyndighetenes rettspsykologiske ekspert i sakene mot Timothy McVeigh og Terry Lynn Nichols, som var ansvarlige for bombeangrepene i Oklahoma City i 1995.
Meloy og kollegaene hans presenterer også åtte ulike kjennetegn som kan knyttes til terrorister og andre som utgjør en trussel i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Behavioral Sciences and the Law.
– Ikke overraskende viste Breivik seks, eller kanskje syv, av de åtte varseltegnene, sier han til forskning.no.
– Det betyr likevel ikke at man ville kunne forutse handlingene hans.
Kan gjelde for både terrorisme og skolemassakre
Studien viser faktorer som kan indikere en økt eller økende risiko for målrettet vold, skriver Meloy og kollegene i studien. Den gjelder ikke bare for terrorister, men også for andre typer kriminelle.
Såkalte stalkere, som følger etter kjendiser eller andre offentlige personer, massemordere som ikke er terrorister, og folk som planlegger å drepe offentlige personer vil også passe inn i det atferdsmønsteret som presenteres i studien.
Hittil har Meloy og kollegaene analysert atferden til blant andre Timothy McVeigh, Leon Czolgosz, som tok livet av USAs president William McKinley på starten av 1900-tallet, og selvmordbomberen som sprengte seg selv i luften i Stockholm sentrum i desember 2010, for å se om de passer profilen.
Forberedelser, fiksering, identifisering
De første tre atferdsmønstrene kalles forberedelser, fikseringsatferd og identifikasjon. Forberedelser er atferd som direkte går på planleggingen av selve handlingen.
Fiksering er oppførsel som ifølge Meloy og kollegaene viser at personen blir mer og mer sykelig opptatt av saken eller personen som er målet for angrepet.
I den første rettspsykiatriske sakkyndigrapporten kom det blant annet frem at Breivik stadig ble vanskeligere å prate med det siste året før terroraksjonen, og mer og mer fokusert på trusselen fra multikulturalismen.
Identifikasjon betyr å identifisere seg med en krigermentalitet, for eksempel gjennom et stort fokus på våpen, eller å identifisere seg med personer som tidligere har gjennomført angrep. En annen form for identifikasjon som nevnes er også at personen kan oppfatte seg selv som en agent for en spesiell sak eller tro, slik Breivik gjør.
Gjelder virtuell aggresjon?
Den fjerde faktoren er noe mer komplisert, forklarer Meloy. Den kalles ny aggresjonsatferd, og vil si å øve på handlingen som planlegges ved hjelp av urelaterte voldelige eller aggressive handlinger.
Annonse
– Det var uenighet i gruppen vår om akkurat dette punktet når det gjelder Breivik, sier Meloy.
– På den ene siden kan man se på hans fascinasjon med World of Warcraft og andre internettspill som virtuell, ny aggresjon, der han øvde på volden og handlingene han planla. På den andre siden, om man bruker en strammere definisjon av dette punktet, så ser det ikke ut som at han oppfyller det.
World of Warcraft (Foto: beketchai/Flickr Creative Commons)
Opptrapping, lekkasjer og desperasjon – men ingen advarsel
De siste tre punktene Breivik passer med kalles energiutbrudd, lekkasjer og siste utvei-atferd. Energiutbrudd kan også kalles opptrapping, det vil si en økt aktivitet – både mer planlegging og forberedelser, og mer variert planlegging – umiddelbart før selve angrepet.
Lekkasjer referer til det å lekke info om planen til en tredjepart i tiden før angrepet. Dette gjorde Breivik ved å sende ut sitt manifest på e-post noen timer før bomben gikk av.
Det siste kriteriet Meloy og kollegene mener passer for Breivik er såkalt siste utvei-atferd. Det betyr at personen begynner å se seg selv som desperat og trengt opp i et hjørne, uten noen annen utvei enn å gjennomføre angrepet. Den oppfatningen vil også hjelpe til med å rettferdiggjøre angrepet.
Kriteriet som Breivik ikke oppfyller er det siste og åttende, nemlig en direkte kommunisert advarsel til målet.
Meloy og kollegene forventer nemlig at personen rett før angrepet vil advare målet direkte, ved å melde fra om et eksplisitt eller implisitt ønske om å skade enten et mål, eller en person eller noe annet knyttet til det målet.
Den svenske selvmordsbomberen sendte en slik trussel til et svensk nyhetsbyrå, og også ungdommer som har gjennomført skolemassakre har til tider uttalt til sine fremtidige ofre at de ønsker å drepe dem, men det gjorde altså ikke Breivik.
Kan ikke spå om fremtiden
Annonse
I sum føyer likevel Breivik seg pent inn i rekken av forbrytere som oppfører seg svært likt i tiden før de gjennomfører sine ugjerninger.
– Det mest slående for Breivik, og for de andre tilfellene vi har studert, er planleggingen, fikseringen, identifikasjonen med saken og med krigermentaliteten, og det at det mangler en direkte trussel, sier Meloy.
Timothy McVeigh, mannen bak Oklahomabombingen i 1995. (Foto: FBI)
Meningen er at listen skal kunne hjelpe etterretningsorganer over hele verden med å systematisere trusselvurderingene de gjør til daglig. Meloy understreker at listen på ingen måte kan brukes til å forutse hvem som vil angripe neste gang – i hvert fall ikke foreløpig.
– Denne atferden har ikke blitt testet for hvor godt den kan spå om fremtiden, vi arbeider fortsatt med å se om den er gyldig for personer som allerede har gjennomført angrep, påpeker han.
Forskerne håper likevel videre studier av konseptet og videre undersøkelser av de forskjellige typene atferd etter hvert vil kunne bli av praktisk nytte.
– Vi tror dette kan bli brukt av etterretningsorganisasjoner for å identifisere hvem som fortjener en nærmere kikk. Så kan man eventuelt se på hvordan man kan minimere risikoen for at de identifiserte personene utfører et angrep – mens man hele tiden også husker på disse menneskenes rett til privatliv, sier Meloy.
