Vannverkdirektør Ivar T. Henriksen (i midten) skaffet seg en farm i Sør-Afrika fra avgiftene som beboerne innbetalte til Nedre Romerike Vannverk. I 2010 ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for underslag, korrupsjon og økonomisk utroskap i Eidsivating Lagmannsrett. Her fra rettens befaring med forsvarerne Hermann Skard til venstre og Harald Stabell til høyre.  (Foto: Aftenposten/Scanpix)
Vannverkdirektør Ivar T. Henriksen (i midten) skaffet seg en farm i Sør-Afrika fra avgiftene som beboerne innbetalte til Nedre Romerike Vannverk. I 2010 ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for underslag, korrupsjon og økonomisk utroskap i Eidsivating Lagmannsrett. Her fra rettens befaring med forsvarerne Hermann Skard til venstre og Harald Stabell til høyre. (Foto: Aftenposten/Scanpix)

Risikerer alt for suksess og status

Motivet for bedrageri, korrupsjon og underslag er gjerningsmennenes behov for suksess, beundring og status. I sin nye bok navngir professor Petter Gottschalk over 400 nordmenn som har begått bedrageri og underslag.

Publisert

Hvitsnippforbrytere som begår underslag, skattesvindel, bedrageri og korrupsjon er gjerne personer med gode stillinger og høy sosial status. De har ett felles motiv - lovbryterne vil berike seg selv. Og de gjør det på andres bekostning.

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har forsket på hvitsnippforbrytelser i 20 år, og gir nå ut en bok om temaet med tittelen Økonomisk kriminalitet, ledelse og samfunnsansvar

Må forstå for å bekjempe

Han serverer forskning som kan forklare hvorfor noen begår underslag, selv om de risikerer å få navn og bilde slått opp i avisene og årelange fengselsstraffer.

Motivet er å bli rik. Men selv om mange har både lyst på mer penger og anledning til å svindle, er det likevel bare to prosent som gjør det.

– Jeg har villet se nærmere på gjerningsmennene, sier Gottschalk. Motivet hans har vært å forstå de kriminelle.

– Jeg har forsøkt å forstå dem som begår økonomisk kriminalitet, fordi man ikke kan bekjempe noen man ikke forstår, sier professor Petter Gottschalk ved BI. Han gir en bred empirisk og teoretisk beskrivelse av hvitsnittforbrytere i boken Økonomisk kriminalitet. (Foto: BI)
– Jeg har forsøkt å forstå dem som begår økonomisk kriminalitet, fordi man ikke kan bekjempe noen man ikke forstår, sier professor Petter Gottschalk ved BI. Han gir en bred empirisk og teoretisk beskrivelse av hvitsnittforbrytere i boken Økonomisk kriminalitet. (Foto: BI)

– Man kan ikke bekjempe noen man ikke forstår, sier professoren ved institutt for ledelse og organisasjon.

Menn tror ikke de blir oppdaget

For disse forbryterne er nesten alltid menn. Bare syv prosent av forbrytelsene Gottschalk har gjennomgått, er begått av kvinner. Han forklarer dette med forskning på hvordan menn og kvinner oppfatter fartskontroller ulikt:

– Forskning tyder på at kvinner har større tro på at det er fartskontroll når de kjører bil.. Menn har mindre tro på at det er fartskontroll, og tenderer derfor til å kjøre fortere enn kvinner, skriver Gottschalk i boken.

De som tar sjansen når anledningen byr seg, tror ikke de de vil ha så uflaks at de kommer til å bli oppdaget.

Den typiske hvitsnippforbryteren er en mann på 43 år, viser en av Gottschalks studier ifølge denne saken fra BI

Behov for status

Selv om noen kan gjøre økonomisk kriminelle handlinger for å unngå å gå konkurs, oppgir de fleste hvitsnittforbrytere at de ikke var i noen nød.

– De aller fleste har status og selvrealisering som motiv, sier Gottschalk.

De vil klatre høyere og sikre sin posisjon i pyramiden. Økonomisk kriminalitet kan bidra indirekte til beundring og anerkjennelse.

​Figuren illustrerer både lovlydige hvitsnipper og hvitsnippforbryteres behovspyramide. Økonomisk kriminalitet blir begått av hvitsnipper for å kunne klatre høyere og sikre sin posisjon i pyramiden, mener professor Petter Gottschalk. (Foto: (Figur: Økonomisk kriminalitet/Cappelen Damm Akademisk))
​Figuren illustrerer både lovlydige hvitsnipper og hvitsnippforbryteres behovspyramide. Økonomisk kriminalitet blir begått av hvitsnipper for å kunne klatre høyere og sikre sin posisjon i pyramiden, mener professor Petter Gottschalk. (Foto: (Figur: Økonomisk kriminalitet/Cappelen Damm Akademisk))

Regionsjefer kan bli ansett som en helt hvis de får til en utenlandsetablering for bedriften man jobber i, selv om det er et resultat av korrupsjon.

Gottschalk forteller om en kjent person som sitter i fengsel for underslag, og som ble spurt hva han syntes var verst med dommen.

– Han svarte ikke det mange ville forventet, belastningen det var for familien. Men at han savnet alle tingene han hadde hatt og det å vandre rundt på eiendommene sine, forteller Gottschalk med en oppgitt mine.

Navngir dømte forbrytere

Gottschalk navngir over 400 dømte, norske hvitsnippforbrytere i boken. Dermed får vi frisket opp hukommelsen og får se hvor lang straff en rekke kjente og mindre kjente nordmenn har sonet eller soner i fengsel for hvitvasking, bedrageri, underslag og forsikringssvindel.

Her finner vi alt fra skipsmeglere, økonomisjefer, investorer og konsernsjefer, til advokater, psykiatere og politimenn. En bispesønn, travkusk og pornokonge er også med på listen. 

– Mange er ressurssterke personer som har hatt fremtredende roller. Offentlige personer må regne med at de offentlige sidene ved det de gjør blir gjort til gjenstand for forskning. Avsløring er et sentralt tema da det er sannsynlig at mørketallet er stort for denne typen kriminalitet, skriver Gottschalk i forordet.

Personvernombudet for forskning har vurdert samfunnsnytten ved å oppgi navn på de straffedømte til å overstige personvernulempen til den enkelte, opplyser han.

- Ferdig sonede har gjort opp

Advokat John Christian Elden satt i debattpanelet hos Cappelen Damm da boken ble lansert. Han mener det ikke er bra at Gottschalk har navngitt så mange dømte.

– Det er et grunnleggende prinsipp at når man har sonet, har man gjort opp med samfunnet, sier advokat John Christian Elden. Han mener det ikke er bra at Gottschalk navngir straffedømte med korte straffer. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
– Det er et grunnleggende prinsipp at når man har sonet, har man gjort opp med samfunnet, sier advokat John Christian Elden. Han mener det ikke er bra at Gottschalk navngir straffedømte med korte straffer. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

 – Vi har et grunnleggende prinsipp om at når man er dømt og har sonet, har man gjort opp med samfunnet.

Det er vanskelig å argumentere for at samfunnet rehabiliterer hvis gamle dommer også av bagatellmessig karakter skal følge deg til gravsteinen, skriver han i en epost til forskning.no.

Journalister avslører flest

De som begår underslag og andre økonomiske forbrytelser blir sjelden avslørt av dem som er satt til å gjøre det, politiet og revisorer.

Journalister er yrkesgruppen som har avslørt flest hvitsnippforbrytere av dem som er blitt dømt de siste seks årene, med 25 prosent av avsløringene. Sakene omfatter også de høyeste svindelbeløpene.

 

Ofte har journalistene tatt utgangspunkt i eksterne tips fra varslere. Andelen som blir avslørt av pressen har gått opp fra 20 prosent i 2011.

Finance Credit-saken, en av de største bedragerisakene i norgeshistorien, ble for eksempel avslørt av journalist Bjørn Olav Jahr i Kapital.

Siri Gedde-Dahl avslørte vannverkskandalen på Nedre Romerike sammen med kolleger i Aftenposten, hvor direktøren Ivar Henriksen hadde lurt unna millioner til å berike seg selv, med blant annet en farm i Sør-Afrika. Mer om saken her på nrk.no.

Også ofre og bobestyrere ligger godt foran politiet i antall avsløringer.

De fleste blir ikke avslørt

Bare 405 hvitsnippforbrytere er blitt avslørt per år i Norge de siste seks årene.

Andelen som blir avslørt er anslagsvis bare 3,4 prosent av alle lovbruddene i disse kategoriene, anslår Gottschalk i boken.

Tabellen viser hvem som avslørte flest økonomiske forbrytere de siste seks årene. Tabellen viser også svindlede beløp, og antall år i fengsel. (Foto: (Tabell: Boken Økonomisk kriminalitet, Cappelen Damm))
Tabellen viser hvem som avslørte flest økonomiske forbrytere de siste seks årene. Tabellen viser også svindlede beløp, og antall år i fengsel. (Foto: (Tabell: Boken Økonomisk kriminalitet, Cappelen Damm))

De som begår forbrytelser fordi de ikke forventer å bli avslørt, har dermed som regel rett. Sannsynligheten for ikke å bli tatt er hele 96,6 prosent.​

​Gottschalk har også kartlagt strategien til hvitsnippenes forsvarere. Den består i å forsøke å unngå tiltale, forhindre at politiet får tak i bevis og å sette etterforskningen i et dårlig lys.

To prosent er tilbøyelig til å svindle

Gottschalk har beregnet dette slik:

Fem prosent av to millioner i arbeid har mulighet til å svindle. Dette blir 100 000 mennesker. Av disse er to prosent tilbøyelig til å begå kriminalitet, som gir 2000 hvitsnippforbrytere årlig.

Mens det altså bare er 68 personer per år som er blitt avslørt de siste årene.

Bare tre prosent av økonomiske forbrytere i Norge blir avslørt, ifølge professor Petter Gottschalk som har gitt ut boken Økonomisk kriminalitet. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
Bare tre prosent av økonomiske forbrytere i Norge blir avslørt, ifølge professor Petter Gottschalk som har gitt ut boken Økonomisk kriminalitet. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

Også Økokrim skriver i sin trusselvurdering for 2015-2016 at økonomisk kriminalitet er vesentlig mer utbredt enn anmeldelsesstatistikken gir inntrykk av. I tillegg til tradisjonelle forbrytere, kommer nå organiserte kriminelle.

Organisering skjer fordi dette er kriminalitet med stort potensial for utbytte, ifølge Økokrim.

Det bør bli lønnsomt å varsle

Men hva skal så til for å avdekke mer av de bedrageriene som skjer i næringslivet og i offentlig sektor?

– En ting kan være å gjøre det mer trygt å varsle. Det er nok mange ansatte og styremedlemmer som kjenner til at korrupsjon skjer i bedriften. Men man risikerer fortsatt stillingen sin hvis man sier fra, selv om varslervernet er blitt styrket.

– I USA blir varslere økonomisk premiert i form av en andel av svindlet beløp, og jeg tror vi bør tenke i de baner i Norge også, sier Gottschalk til forskning.no. 

I fjor var han gjesteforeleser ved Henry C. Lee College of Criminal Justice i New Haven i USA om temaet, og har samarbeidet med etterforskere i en rekke land. 

Raskere etterforskning

Han mener spesielt korrupsjon er et ledelsesproblem, men har ingen tro på at selskaper lager fine retningslinjer der de forplikter seg til å drive rettskaffent.

– De fleste bedrifter styres etter ett mål, og det er lønnsomhet. Så lenge man opererer i land hvor man får en ordre bare hvis man betaler noen for det, så er ikke retningslinjer mot korrupsjon verdt noen ting, sier Gottschalk.

Han har mer tro på at risikoen for å bli oppdaget, bør bli høyere.

–  Politiet må bli raskere til å drive etterforskning, og rettssaker bør bli kortere. Når det tar et halvt år å føre en rettssak som det har gjort i noen tilfeller, binder det opp for mye ressurser hos Økokrim, sier Gottschalk til forskning.no.

Referanse:

Økonomisk kriminalitet. Ledelse og ansvar. Cappelen Damm Akademisk. 2016.