– Det er en naturlig reaksjon på sjokk, forklarer Lone Adamsen, psykolog og ekspert på senskader etter seksuelle overgrep ved Social- og Boligstyrelsen i Danmark.

Hun forteller at vi mennesker er født med en alarmberedskap som gjør at vi kan reagere når noe er farlig – akkurat som andre dyr.

– Og det er tre hovedmønstre: kamp, flukt eller frys, sier Adamsen.

Hun sammenligner overgrepssituasjonen med et rovdyr som jakter på et byttedyr, for eksempel en løve som angriper en antilope.

– I likhet med antilopen kan vi mennesker bruke taktikken med å spille døde hvis vi blir jaktet på. Vi håper at vi blir usynlige eller kan unngå å komme i kontakt med løven. Og selv om vi spiller døde, er vi faktisk klare til å reagere hvis løven kommer for nær, forklarer Adamsen.

– Men når løven setter tennene i antilopen, eller gjerningsmannen berører oss på uønskede måter, kan vi noen ganger oppleve en fullstendig lammelse. Vi stivner og klarer ikke bevege oss eller si noe.

En form for bevisstløshet

For mange ofre fører sjokktilstanden til en følelse av å forlate sin egen kropp og se situasjonen utenfra. Helt immobilisert og fastfrosset.

Dette kalles «dissosiasjon», forklarer Poul Videbech, lege, professor og leder av Center for Neuropsykiatrisk Depressionsforskning i Region Hovedstaden i Danmark.

– Dissosiasjon er en tilstand som oppstår når hjernen er veldig stresset eller når vi opplever noe veldig skremmende. Det er en form for «bevisstløshet» som skjer for å beskytte oss, sier han.

Kroppen klarer ikke å fokusere på det som skjer i øyeblikket. I stedet ser du deg selv utenfra, frakoblet fra følelser og handling, utdyper han.

– Det skjer også ved katastrofer, der folk som har blitt kjørt halvt i hjel på motorveien, løper forvirret rundt uten å føle smerten. Man kobler på en måte av, uten at man kan si nøyaktig hva som skjer i hjernen eller hvilke sentre som er i spill, sier Videbech.

Ingen vet hvordan de skal reagere

Men hvorfor er det slik at noen fryser, mens andre protesterer?

Noe av det som kan påvirke hvordan man reagerer på et overgrep, kan handle om beredskap – nærmere bestemt om man har en idé om at et overgrep kan være på vei, sier Adamsen.

– Hvis du har en følelse av fare, kan du kanskje lettere reagere når situasjonen er i ferd med å oppstå, og ha tid til å si ifra. I tillegg kan det spille en rolle om du generelt føler at grensene dine blir respektert, sier Adamsen.

I tillegg viser forskning at hvis en person har spesiell makt eller autoritet, kan det være enda vanskeligere å si fra om grenseoverskridende atferd.

Det er umulig å vite hvordan den enkelte vil reagere på å bli krenket, forklarer Adamsen.

– Det er veldig viktig å si at den ene reaksjonen ikke er bedre enn den andre. Det er aldri offerets feil, og man reagerer helt instinktivt.

Offeret tar på seg overgriperens skam

Likevel føler ofre for seksuelle overgrep ofte skyld og skam, sier ekspertene. 

Dette kan være forårsaket av overgriperens grenseløse og skamløse oppførsel, forklarer Lone Adamsen.

– Å tvinge sin egen seksualitet på et annet menneske er i seg selv en skamløs handling. Og fordi overgriperen ikke tar skammen på seg, kan skamfølelsen i stedet overføres til den utsatte, som føler seg skitten, ekkel og objektifisert, sier hun.

Selv om ofrene overhodet ikke har skyld i det som har skjedd, kan de likevel bebreide seg selv og kanskje til og med tie om det som har skjedd.

Det er viktig å snakke om opplevelsene

Men det er faktisk veldig viktig for ofre å snakke om det de har opplevd. Forskning viser at en av de mest avgjørende faktorene for hvor raskt man kommer seg etter et seksuelt overgrep, er hvor åpen man er.

– Det kan gi mye verdighet og integritet tilbake til offeret å snakke om overgrepet, slik at andre får mulighet til å vise omsorg og respekt for deg. Selv om overgrepet skjedde for mange år siden, sier Adamsen.

Dette krever imidlertid at du blir møtt på en ordentlig måte, forklarer hun:

– Hvis du blir møtt med skepsis, kan det bidra til å normalisere en kultur der overgrep er noe man lukker øynene for og stilltiende aksepterer. Det kan få offeret til å føle seg enda mer isolert, skyldig og skamfull.

Derfor er det viktig at pårørende til noen som har opplevd overgrep, bevarer roen og faktisk lytter til det som blir sagt.

– Selv om vår første reaksjon er å bli sint på overgriperen, bør vi prøve å lytte og spørre hva den som har vært utsatt for krenkende atferd, trenger akkurat nå, sier Adamsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Forsker: Når barn fortrenger seksuelle overgrep, betyr ikke det at opplevelsene forsvinner fra kroppen

Vold og overgrep i barndommen knyttes til mer stresshormoner i svangerskapet

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!