– Funnene våre kan tyde på at det å bli utsatt for vold og overgrep tidlig i livet bokstavelig talt «går under huden» og fører til endringer i svangerskapet, sier Iris Mulders Steine.

Hun er psykologforsker ved Universitetet i Bergen.

For tiden er hun på et forskningsopphold ved University of California Berkeley, i USA. Nylig har hun publisert en forskningsartikkel sammen med forskere fra USA, Canada og Australia.

Studien bekrefter det som etter hvert har blitt godt kjent i forskningen, nemlig at traumatiske hendelser i barndommen setter seg i kroppen.

Har jaktet på mekanismene

Tidligere studier har vist at de som har blitt utsatt for traumatiske hendelser i barndommen, ofte får dårligere helse som voksne.

Forskerne antar at sammenhengen skyldes at det skjer endringer i hjernens struktur og funksjon, immunsystemet, genutrykk og kroppens stressfysiologi. Sistnevnte er fysiske reaksjoner som settes i gang i kroppen når vi blir utsatt for stress.

Forskere har i tillegg lenge vært på jakt etter en biologisk forklaring på et annet fenomen som forskere ikke har forstått, nemlig at senskader av traumatiske hendelser i barndommen kan overføres fra én generasjon til neste.

I denne studien nærmer de seg kanskje et svar.

Forskerne har undersøkt 1300 gravide kvinner i Tennessee, USA. De finner helt tydelig at traumatiske hendelser de vordende mødrene hadde i barndommen, økte nivået av et bestemt hormon, pCRH.

Hormonet spiller en nøkkelrolle i stressfysiologi og har konsekvenser for både mor og barn.

Ikke det samme med hendelser som voksne

Forskerne studerte stressende hendelser kvinnene hadde både i barndommen, under svangerskapet og i voksen alder.

Kvinner som hadde vært utsatt for hendelser som alvorlige ulykker, naturkatastrofer, krig eller plutselig død blant sine nærmeste som voksen, hadde ikke forhøyet nivå av dette hormonet, finner de.

De undersøkte også sammenhengen med partnervold i løpet av graviditeten og stress knyttet til nabolaget, for eksempel voldelig kriminalitet. Heller ikke her finner de en sammenheng.

Kun alvorlige hendelser i kvinnens barndom slo ut.

Dette dreide seg om seksuelle overgrep, fysisk vold eller familievold. Hver av de traumatiske hendelsene var knyttet til en økning i nivået av hormonet på 5,5 prosent.

Toksisk stress

På midten av 1990-tallet gjorde amerikanske forskere en studie av 17 000 voksne i den såkalte Adverse Childhood Experiences (ACE)-studien.

Denne viste at risikoen for dårlig helse som voksen øker dramatisk hvis du som barn har vært utsatt for tøffe oppvekstvilkår. Dette kan være fysisk eller psykisk vold eller seksuelt misbruk.

De fant også dårligere helse blant barn som vokste opp sammen med voksne som misbrukte rusmidler eller hadde psykiske problemer.

Etter hvert har det kommet svært mange studier som finner det samme. I fagmiljøet snakkes det nå mye om toksisk stress.

En mulig biologisk forklaring

Den nye studien føyer seg nå inn i en lang rekke studier som viser at traumatiske hendelser i barndommen er knyttet til endringer i stressfysiologi i voksen alder.

Det unike med denne studien er at Steine og hennes kolleger mener at pCRH-systemet er en mulig biologisk mekanisme som kan bidra til å forklare hvordan effekter av traumatiske hendelser kan videreføres mellom generasjoner.

– Studien tyder på at traumatiske hendelser i barndommen kan føre til endringer i det biologiske miljøet i svangerskapet, da i form av høyere pCRH-nivåer. Dette kan igjen påvirke neste generasjon, sier Steine.

Kan få mange uheldige konsekvenser

Hormonet CRH spiller en nøkkelrolle i regulering av stress. Vanligvis er CRH knapt mulig å måle i blodet, men under svangerskapet produseres det av morkaken. Da kalles det pCRH.

– Nivåene av pCRH øker gradvis fra og med uke 20 av svangerskapet, og særlig de siste 5–6 ukene av svangerskapet. Kort tid etter fødselen går nivået ned igjen.

Økende nivåer av pCRH-hormonet er altså helt normalt under et svangerskap.

Men et stort antall tidligere studier viser at relativt høyere nivåer kan gi uheldige utfall, forteller Steine.

Stress og frykt hos barnet

Både mors helse og barnets utvikling kan rammes.

Mor kan blant annet få svangerskapsforgiftning eller fødselsdepresjon. Faren er også større for at hun skal føde for tidlig.

Babyen kan få dårligere vekst og modning under svangerskapet.

For høye nivåer av dette hormonet kan også føre til en høyere grad av stress og frykt hos barnet.

En rekke studier har tidligere undersøkt om det å ha blitt utsatt for alvorlig stressende eller traumatiske hendelser påvirker mors pCRH-nivå under svangerskapet.

Resultatene har vært inkonsistente, forteller Steine.

– En mulig årsak er at disse studiene kun undersøkte stressende og traumatiske hendelser som hadde skjedd i voksen alder og ikke i barndommen.

Barndommen er spesielt interessant

Forskerne vet i dag at for eksempel vold og overgrep i barndommen kan ha langvarige effekter på hjernens struktur og funksjon og på komplekse prosesser i stressresponssystemer.

Disse systemene er under utvikling i barndommen. De er da spesielt sensitive for påvirkninger fra det sosiale miljøet.

– Derfor er hendelser i barndommen spesielt interessante å undersøke, sier Steine.

Hun mener at styrken i deres studie blant annet er det store utvalget.

Forskerne har dessuten brukt den mest avanserte metoden for å trekke ut pCRH-nivået fra blodprøver, noe som sikrer mer nøyaktige og pålitelige verdier, forklarer hun.

Forskerne har kontrollert for mange andre faktorer som de vet kan påvirke pCRH-nivået. Dette er for eksempel alder, svangerskapsuke, røyking, svangerskapskomplikasjoner, BMI, antallet tidligere graviditeter og depresjonssymptomer.

Høyt internasjonalt nivå

Dag Øystein Nordanger er spesialist i klinisk psykologi ved RVTS Vest og professor ved OsloMet.

Han mener at forskningen på dette området er svært komplisert.

– Dette er forskning på høyt internasjonalt nivå. Overordnet fyller funnene ut bildet som mer og mer begynner å tegne seg av hvordan «kroppen husker» barndomserfaringer av vold og overgrep. Slike erfaringer kan prege oss uavhengig av om vi selv har konkrete minner av hva som skjedde.

Vi begynner å få god kunnskap om sammenhenger mellom krenkende barndomserfaringer og helse i voksen alder, mener Nordanger.

– Da ser vi urovekkende sammenhenger til et stort spekter av både psykiske og somatiske lidelser. En studie som dette bidrar med mer sofistikert kunnskap om hvordan dette henger sammen, hva som er de underliggende mekanismene.

– Urovekkende

Det at forskerne i denne studien også dokumenterer omkostninger av stressbelastninger tidlig i livet på svangerskapshelse, er et nytt og et svært viktig tilskudd til forskningen, mener Nordanger.

– Og at de finner indikasjoner på en «direkte» overføring av egne vonde oppveksterfaringer til fosteret, gjennom det hormonelle «avtrykket» erfaringene gir, er svært interessant.

– Men samtidig selvsagt også urovekkende, legger han til.

Trenger tiltak

Iris Steine og hennes kolleger mener at funnene deres først og fremst understreker hvor viktig det er å sette inn tiltak for å forhindre og avdekke vold og overgrep mot barn. På denne måten kan man forhindre de mange skadelige langtidseffektene.

I tillegg til høyere pCRH-nivåer inkluderer det et stort antall fysiske og psykiske helseproblemer samt negative sosioøkonomiske konsekvenser, arbeidsuførhet og store kostnader for samfunnet.

Bør finne de kvinnene som trenger det

Det er viktig å øke bevisstheten både i befolkningen og blant helsepersonell om de mange skadeeffektene vold og overgrep i barndommen har.

Dette skriver prosjektleder for studien og professor ved University of California San Francisco, Nicole R. Bush, i en epost til forskning.no:

«En samlet forskningslitteratur taler nå for å kartlegge vold og overgrep i barndommen blant gravide kvinner. Vi bør finne dem som trenger ekstra støtte og tilsyn gjennom svangerskapet og gjennom barnets første leveår.»

Kilde:

Iris M. Steine m.fl: Maternal exposure to childhood traumatic events, but not multi-domain psychosocial stressors, predict placental corticotrophin releasing hormone across pregnancy, Social Science & Medicine, desember 2020.

Les også

Barn som opplever mye negativt i oppveksten, har en betydelig økt risiko for å dø tidlig