− En femme fatale er en kvinne som lurer menn, og som tar en aktiv rolle. Femme fatale-figuren referer til kvinner som bruker kvinnelist og seksualitet for å få makt over menn.

− Kristin og Veronica ble framstilt som farlige kvinner som representerte en femme fatale karakter på to forskjellige måter, forklarer Fafo-forsker May-Len Skilbrei.

Kristin Kirkemo ble framstilt som impulsiv, nakenmodell og en som brukte sin seksualitet for å få viljen sin. Det ble framstilt som at hun lett kunne få menn som eks-kjæresten Lars Grønnerød til å stille opp for henne.

Veronica Orderud ble framstilt som en alvorlig, ambisiøs og kynisk kvinne som søkte trygghet. En som ga Per Orderud den kjærligheten og tryggheten han ville ha. Veronicas kjærlighet gjorde at han ble mindre opptatt av foreldrene sine. Hun lokket han med sin kjærlighet.

− I tillegg var søstrene i konflikt fra før og de stilte begge opp i media. Dette var med på å forsterke medias fokus på, og framstilling av disse kvinnene.

Orderud-saken

Tre personer ble funnet drept i kårboligen på Orderud gård i mai 1999. De drepte var det eldre ekteparet Kristian og Marie Orderud og deres datter Anne Paust.

Det var fire tiltalte i saken: Det drepte ekteparets sønn Per Orderud, hans kone Veronica Orderud, Veronicas søster Kristin Kirkemo (da Haukeland), og hennes ekskjæreste Lars Grønnerød.

Selv om retten regnet indisiene som sterke nok til å dømme de tiltalte for medvirkning til overlagt drap, er det fortsatt ikke bevist hvem som faktisk drepte ofrene. Saken fikk stor medieoppmerksomhet.

Ekstra opptatt av kvinnene

− Media var helt fra starten av ekstra opptatt av de kvinnelige tiltalte i Orderud-saken. Kvinnelige drapstiltalte er sjeldne, og i tillegg var de søstre, forteller Skilbrei.

Ett av de første oppslagene om de tiltalte handlet om at Kristin Kirkemo hadde vært nakenmodell, og en avis trykket ett av nakenbildene.

Også i rettsaken ble det lagt vekt på at Veronica Orderud og Kristin Kirkemo var kvinner - og måten de var kvinner på, mener Skilbrei.

Hun har gått gjennom 1068 avisartikler fra perioden 1999 til 2002 fra Dagbladet, VG, NTB og Aftenposten. I tillegg har hun analysert  rettsdokumenter fra de to rettssakene.

Drap er brudd med kvinnelighet

− Kvinnelige drapstiltalte blir i media og i retten framstilt som ofre selv, mens hvorfor menn dreper ikke må forklares i like stor grad, for det framstår ikke som et stort brudd med deres mannlighet, forklarer Skilbrei.

− Når kvinner dreper forstås det som et brudd med deres kvinnelighet, og må forklares med deres personlighet eller situasjon, som for eksempel at de blir tvunget til det av en mann eller at de selv opplever seg som truet.

− I Orderud-saken var det på en måte motsatt. Her ble kvinneligheten viktig for å underbygge at kvinnene var skyldige.

Passive menn
«Jeg fikk så vondt av å se Per, jeg tenker bare på hva hu megga har lurt ham til!»
(Side 154 i Kirkemos selvbiografi)

«Kristin kunne snurre Lars rundt lillefingeren. Han gjorde alt hun ba han om.»
(Moren til Kristin og Veronica i et intervju).

− Per Orderud og Lars Grønnerød var ektemannen og eks-kjæresten til henholdsvis Veronica og Kristin. Det var lite oppmerksomhet rettet mot disse to utover hva slags forhold de hadde til kvinnene, mener Skilbrei.

Blant de tekniske funnene i saken var omfattende telefonkontakt mellom Per Orderud og Lars Grønnerød. Drapssaken måtte avgjøres på troverdighet siden de tekniske funnene ikke kunne bevise hvem som drepte de tre på Orderud gård.

Kvinnene var implisert bare gjennom mennene. Dermed ble de tiltaltes troverdighet spesielt viktig.

− Det ble framstilt som at mennene gjorde dette av desperasjon og kjærlighet til disse kvinnene.

Skilbrei forteller at i forskningslitteraturen er dette typiske kvinneroller. Kvinnelige kriminelle framstilles ofte som så desperate eller avhengige av sine menn at de kan gjøre hva som helst for dem.

− I andre sammenhenger ville disse mennenes posisjon og ressurser gjøre at de ble framstilt som mer mektige i relasjonen til kvinnene.

Per Orderud var utdannet jurist, drev Orderud gård, og var odelssønn. Lars Grønnerød kom fra enda bedre kår, og ifølge media framsto han som veltalende, troverdig og overbevisende under rettssaken.

Fra fattige kår

Halvsøstrene Veronica og Kristin derimot hadde vokst opp i et hjem der det skortet på penger, omsorg og grenser. Men de hadde kommet fra arbeiderklassebakgrunnen sin på veldig forskjellige måter:

Kristin hadde det gått dårlig med, hun var involvert i rus og kriminalitet. Men hun hadde forsont seg med sin bakgrunn. Veronica derimot hadde tydelig ønsket seg noe annet.  Hun ville komme seg bort og ønsket seg trygghet.

− Kristin kritiserte sin søster for å tro at hun var bedre enn den arbeiderklassebakgrunnen hun kom fra, og hun hevdet at det var dette som drev henne til forbrytelsen, sier Skilbrei.

− Det var en sentral del av mange angrep på Veronica Orderud at hun så sterkt ønsket seg opp og fram. At det var derfor det var så viktig for henne å sikre seg gården.

− Det ble framstilt som at hvis hun var i stand til å gifte seg for sosial mobilitet, var hun også i stand til å drepe for det. Ambisjonene hennes ble noe suspekt.

Klasse og kjønn virker sammen

− I forskningslitteraturen om kjønn og kriminalitet blir klasse ofte oversett. Det var noe jeg ville belyse og jeg synes at dette tilfellet er et godt eksempel der klasse og kjønn virker sammen.

− Her ble Veronicas sosiale mobilitet mistenkeliggjort. Det et ellers mer vanlig å anse sosial mobilitet som noe positivt.

Skilbrei understreker at hun ikke har tatt stilling til skyldspørsmålet, hun har analysert framstillingen av de tiltalte i retten og media.

− Arbeiderklassebakgrunnen deres ble framstilt som årsaken til at kvinnenes grådighet og ambisjoner var så sterke. Klasse blir en egenskap ved den måten å være kvinne på, konkluderer Skilbrei.

Og det ble framstilt som at måten kvinnene brukte sin seksualitet og kjærlighet på, gjorde dem mer mektige enn mennene deres. Eller mer fatale.