De begår brutale drap på mange mennesker. Så blir de verdensberømte.
Vi elsker å hate seriemordere som John Wayne Gacy (til venstre), Harold Shipman og Belle Gunness.(Foto: Des Plaines Police Department, Wakefield Prison og public domain)
John Wayne Gacy ble dømt for å ha voldtatt, torturert og drept 33 gutter og menn i løpet av seks år, ifølge AP News. Han fikk dødsstraff og ble henrettet i 1994. Historien om Gacy er fortalt i tv-serier, bøker, dokumentarer, podcaster og artikler.
Også legen Harold Shipman har fått mye oppmerksomhet. Han ble dømt for å ha drept 15 eldre pasienter, men politiet knytter ham til i alt 260 drap. Shipman hengte seg i fengselet i 2004, ifølge magasinet The Week. BBC har laget dokumentar om Shipman, og historien hans lever videre i true crime-podcaster og serier.
Belle Gunness utvandret fra Norge til USA i 1881. Der drepte hun to ektemenn, flere kjærester og opptil ni barn, ifølge SNL. Gunness stakk av og ble aldri straffet. Men hun ble verdensberømt. Fortsatt - mer enn 100 år etter drapene - dukker historien om Belle Gunness opp i mediene.
– Ekstreme handlinger fascinerer
Seriemordere er populære som underholdning. Det gjelder både virkelige mordere og de som er skapt av forfattere og filmmakere.
Seriemord er ved ytterpunktet av det menneskelige. Slike ekstreme handlinger fascinerer oss, forklarer medieforsker Thomas Wold ved Nord universitet.
– Det er lettere å lage historier om folk som gjør noe enten helt fantastisk eller helt grusomt. Ytterpunktene gir spennende historier hvor det skjer noe uvanlig og sjokkerende, sier Wold.
– I filmer og serier får vi muligheten til å oppleve noe skremmende uten å være i egentlig fare eller oppleve fysisk ubehag, bortsett fra at pulsen øker litt, sier han til forskning.no.
Seriemorderen Richard Ramirez spredte skrekk i Los Angeles på 1980-tallet. Nå kan vi kjenne på skrekk ved å se dokumentaren om ham på Netflix.(Trailer fra Netflix)
Vil forstå hvorfor de dreper
I en ny studie fra National Research University Higher School of Economics i Russland har forskere undersøkt hvorfor folk ser på filmer og serier om seriemordere.
De intervjuet 26 unge menn og kvinner om hva de liker med fiksjon og fakta om seriedrap.
Deltakerne svarte at de vil forstå hvorfor noen blir mordere, hva det er i bakgrunnen deres som gjør at de dreper. De fortalte også at serier om mordere ga dem spenning og sterke følelser.
Det stemmer med annen forskning på folks forhold til skrekkfilmer og sanne krimhistorier, såkalt true crime.
Får oppleve sterke følelser og hevn
– Det er minst to årsaker til at vi oppsøker slike
opplevelser. Den ene handler om å oppleve følelser vi sjelden får utløp for i
hverdagen, sier Thomas Wold.
Thomas Wold er medieforsker.(Foto: Nord universitet)
– Mediene gir muligheten til å oppleve hele
spekteret av følelser, enten det er romantiske, triste eller skumle ting, sier
han.
Den andre årsaken er ønske om hevn.
– Vi ønsker hevn når noen har gjort noe galt. Det
får vi oppfylt i film og serier. Kriminelle får straff og orden blir opprettet,
sier Wold.
Annonse
Enda mer i true crime
I true crime får vi enda mer. Når skumle ting skjer på
steder langt unna, får vi en forsikring om at vår egen verden er trygg.
– For eksempel ser vi her i Norge rett som det er nyheter om
Oslo som en skummel by. For andre i Norge så gir det en bekreftelse om at byen
vi selv bor i, er mye tryggere. Og i Oslo kan folk kjenne på at byen deres er
mye tryggere enn byer i USA, sier Wold.
Når vi frivillig utsetter oss for noe som er skummelt, om ikke fysisk, men følelsesmessig, får vi altså belønninger, ifølge Wold.
– Vi får mestringsfølelse om at vi har håndtert det skumle og en bekreftelse om at vi selv er trygge.
– Det er dette som gjør historier om mordere, skrekk og vold tiltrekkende, selv om opplevelsen kan være intens.
Vi kan få svar av seriemorderne
I den nye studien oppga deltakerne at de ville forstå hvorfor noen blir mordere.
Det får vi ofte ikke i skrekkfilmer, ifølge Wold.
– I skrekkfilmen handler det sjelden om å forstå
motivasjonen til seriemorderen. Det er bare en gærning.
I historier om virkelige drap får vi mer innsyn.
– I true crime legger de mye mer vekt på hvorfor noen folk går over den sterke terskelen vi har for
å drepe. Drap er jo vanligvis koblet til rus og gjengmiljøer. I familiedrap får vi aldri svar. I historiene om seriemordere kan vi kanskje få motivasjonen deres, sier Wold.
Annonse
Henry Lee Lucas (til venstre) ble dømt for tre mord. Så tilsto han 600 til. Politiet tok ham på alvor, men det viste seg at Lucas løy for å få mat og goder i fengslet. Blant annet Netflix har laget dokumentar om serieløgneren.(Fra trailer på Netflix)
Det har ofte vært diskutert om vold i mediene og underholdning, gjør oss mer voldelige.
Blir vi voldelige?
Deltakerne i den russiske studien var ikke spesielt opptatt av selve volden i programmene. Forskerne mener at denne type medieinnhold heller ikke gir folk lyst til å utføre vold selv.
Her er medieforskerne enige, ifølge Wold. Folk flest endrer ikke adferd av å se vold i mediene eller som underholdning.
Det som derimot har blitt diskutert blant forskere, er om folk som ser mye vold på TV, oppfatter verden som mer voldelig enn
andre.
– Det ble bekreftet i en studie fra USA for noen
år siden. Men senere viste det seg at de som så mye på TV, hadde lavere inntekt
og bodde i områder med mer vold og kriminalitet enn de som så lite på TV, sier Wold.
– Det var altså ikke en virkning av mediene, men de
oppfattet samfunnet som mer voldelig, fordi det faktisk var slik der de bodde, sier
Wold.
