Annonse
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet jobber også med opplæring og kompetanseheving ut i distriktene, slik at lokalt politi selv klarer å fange opp disse sakene oftere. Det forteller Abetare Krasniqi. Hun er fagspesialist ved kompetansemiljøet i Oslo politidistrikt.

De fleste skeive som anmelder hatkrim, får en dårlig opplevelse, ifølge studie

Hele 90 prosent av de skeive som anmeldte hatkriminalitet, var misfornøyde med opplevelsen rundt anmeldelsen.

Publisert

I august ble et homofilt par knivstukket på Tjuvholmen i Oslo. 

Noen dager senere skal en kvinne ha blitt slått ned av tre menn på Grønland i Oslo fordi de trodde hun var trans.

Begge tilfellene etterforskes nå som hatkriminalitet av politiet.

Politiets statistikk over anmeldelser viser en tydelig trend. Det har vært en økning i hatkriminaliteten generelt og spesielt overfor skeive. 

Få velger å anmelde

De fleste skeive som anmelder hatkriminalitet til politiet, er misfornøyde med opplevelsen rundt anmeldelsen, ifølge en ny studie fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).  

Studien baserer seg på svar fra over 3.000 skeive i Norge om det å anmelde hatkriminalitet til politiet. Disse personene oppga å ha opplevd hatkriminalitet basert på seksuell legning, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i løpet av de to foregående årene.

Kun 14 prosent hadde anmeldt hendelsen til politiet. 

– Vi må derfor anta at det er store mørketall her, sier Rune Ellefsen. 

Det har skjedd flere satsninger som har styrket politiets arbeid mot hatkriminalitet de siste årene.– Våre funn viser at det er stor avstand mellom disse ambisjonene og de skeives egne opplevelser, sier Rune Ellefsen.

Han er forsker ved C-REX og en av de ansvarlige for denne studien, som foreløpig ikke er publisert. Den er del av det pågående forskningsprosjektet HATECYCLE som ledes av professor Tore Bjørgo.

Henlagt, til tross for bevis

Hele 90 prosent av de 328 som anmeldte, beskrev ulike typer misnøye eller negative opplevelser

56 prosent opplevde at ikke anmeldelsen førte noen vei.

Andre opplevde ifølge studien at saken deres ble henlagt selv om de hadde bevis og vitner til hendelsen. 

En person forteller i intervjuet at vedkommende hadde video av hendelsen, navn på gjerningspersonen og foto av vedkommende. Likevel skjedde det ingenting. 

Ubehagelige kommentarer fra politiet

I noen tilfeller forteller de som anmeldte, at de ikke fikk noen tilbakemelding fra politiet. Mange var frustrerte over dette. De satt igjen med en følelse av ikke å bli tatt på alvor. 

Noen av deltakerne som har anmeldt hendelser, forteller forskerne om ubehagelige kommentarer fra politiet. 

For eksempel at de ikke burde gått ute på nattestid i en bestemt bydel i Oslo. Eller at de ikke kunne forvente annet når de oppsøker «slike steder» som et skeivt utested.

I ett tilfelle fikk offeret tilbud om megling hos Konfliktrådet som et alternativ til straffesak.

«Jeg takket høflig nei siden jeg ikke trengte en unnskyldning fra personen som utøvde volden, men snarere en straff.»

Om studien

Denne studien, hvor data ble samlet inn i 2022, er en del av et større forskningsprosjekt kalt HATECYCLE – The life cycle of hate crimes: Patterns, responses and consequences. 

Målet for prosjektet er at forskere og politi i samarbeid skal styrke forståelsen av hatkriminalitetens mønstre, samfunnets reaksjoner på og konsekvenser av dette. Denne innsikten kan brukes for å styrke forebyggingen av og tiltak mot hatkriminalitet. 

Forskerne har nå en ny spørreundersøkelse om skeives erfaringer med hatefulle ytringer og hatkriminalitet ute. Denne avsluttes i slutten av september og det er fortsatt mulig å delta ved å klikke på lenken her. 

Offer opplever det som nytteløst

Av dem som hadde blitt utsatt for hatkriminalitet de siste to årene, valgte altså de aller fleste å ikke anmelde hendelsen til politiet. 

Den viktigste årsaken er at de opplever det å anmelde som nytteløst. 

«Jeg ser ikke poenget med å anmelde når politiet aldri gjør noe med hatkriminalitet. I en gruppe på ti skeive venner, har fem meldt fra om en eller flere hendelser. Ingenting er gjort», forteller en av dem som svarte på undersøkelsen. 

Mange beskrev frykt for personlige påkjenninger ved å anmelde og også i prosessen videre med avhør og rettssaker.

«Dessverre er jeg fortsatt i grunnleggende tvil om systemet tar vare på meg. Jeg orker ikke sette meg selv i den situasjonen hvis det bare fører til mer belastning», sa en av deltakerne i studien. 

Likevel grunn til optimisme

Noen forteller også om positive opplevelser med politiet. 

Rundt 10 prosent av dem som har hatt kontakt med politiet i forbindelse med hatkriminalitet, opplever at de har blitt tatt på alvor og føler at de har blitt anerkjent som et offer for kriminalitet. 

– Dette gir jo grunn til optimisme om at politiet kan endre seg, og det gir eksempler på hva politiet kan gjøre for at skeive skal føle seg bedre ivaretatt, sier Rune Ellefsen. 

Overraskende lav tillit

Forskeren synes likevel det er overraskende at skeive i Norge har så lite tillit til politiet som denne undersøkelsen viser. 

Når forskerne sammenlikner med andre land i Europa, ser de nemlig at tilliten til politiet ikke er større blant skeive her. 

– Dette er overraskende i lys av at befolkningen i sin helhet har mye større tillit til politiet her enn i veldig mange andre land, sier Ellefsen.

Skjerpede lover og spesialenhet

Norge blir ofte fremstilt som et foregangsland når det kommer til statlig beskyttelse av LHBTIQ+-personer og bekjempelse av hat rettet mot denne gruppa.

Riksadvokaten har pekt på at hatkriminalitet skal prioriteres.

I 2020 ble norsk lovgivning skjerpet på dette området.

I 2021 ble en egen nasjonal politienhet som skal arbeide utelukkende med hatkriminalitet og styrke politiets kompetanse på dette, etablert. 

Avstand mellom ambisjoner og opplevelser

Det siste tiåret har det vært flere satsninger som har styrket politiets arbeid mot hatkriminalitet, forteller Ellefsen. 

Han tror likevel det tar tid før dette siger inn i politiet.

– Våre funn viser at det er stor avstand mellom disse ambisjonene og de skeives egne opplevelser. 

Han forklarer det med at politiet er en veldig stor organisasjon, og det er få som jobber spesifikt med dette feltet. Det er derfor mange politifolk som ikke har kunnskap om hatkriminalitet. 

– Derfor risikerer de skeive fortsatt å bli møtt av en person som ikke har nok kunnskap om denne type kriminalitet når de anmelder en sak, mener han. 

Situasjonen i dag er likevel bedre enn for ti år siden, ifølge Ellefsen.

Politiet må prioritere hatkriminalitet

Abetare Krasniqi er fagspesialist ved Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt. 

Hun er ikke akkurat overrasket over resultatene i studien. 

– Innenfor hatkriminalitet jobber vi med grupper i samfunnet som ikke nødvendigvis har høy tillit til politiet. Derfor er ikke dette nødvendigvis overraskende, men heller en påminnelse om at vi må fortsette å vise at politiet prioriterer saksfeltet. Vi må jobbe med bevisstgjøring utad og fortsette med kompetanseheving innad i egen etat. 

Hvorfor blir sakene henlagt?

– Hvorfor blir så mange av disse saken henlagt?

– Oppklaringsprosenten i disse sakene er høyere enn gjennomsnittet for den totale saksporteføljen til politiet, forteller Krasniqi.

Men hatmotivet kan iblant være utfordrende å bevise, sier hun. 

– At saker blir henlagt, kan også ofte skyldes forhold som manglende bevis, at gjerningspersonen er under 15 år og dermed ikke strafferettslig ansvarlig eller at vedkommende er utilregnelig. Det hender også at saker blir henlagt fordi handlingen ikke vurderes som straffbar. 

– Til tross for dette, er det langt fra en umulig oppgave. Som Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet jobber vi nå også med opplæring og kompetanseheving ut i distriktene, slik at lokalt politi selv klarer å fange opp disse sakene oftere. 

Selv om saker blir henlagt, følges de fornærmede opp av politiet og Støttesenter for kriminalitetsutsatte ved behov, forteller Krasniqi. God oppfølging er viktig, slik at de faktisk tør å anmelde, mener hun. 

– Der fornærmede ikke anmelder, blir det en utfordring for oss å få oversikt over kriminalitetsbildet på dette feltet og dermed iverksette nødvendige tiltak. Vi mister informasjon om omfanget. 

Noen tør ikke gå ut

Espen Evjenth leder for støttegruppa etter terroren i Oslo 25. juni 2022. Han ble ble skutt i panna av Zaniar Matapour. 

Det er noe feil når vi som er skeive, er nødt til å være modige bare for å leve livene våre, sier Espen Evjenth.

Evjenth forteller at mange flere enn dem som opplever hatkriminalitet på kroppen, blir utrygge når det skjer alvorlige hendelser.

– Når man vet at sånne ting kan skje, så treffer også skjellsord, nedsettende kommentarer og flaggbrenning hardere. Fordi man vet at ytringene noen ganger følges av handlinger, av vold.

Støttegruppa han leder, er derfor en støttegruppe for alle berørte av 25. juni, inkludert dem som ikke var til stede akkurat når skuddene falt. 

– For vi vet at også blant denne gruppa er det folk som har blitt redde for å delta i Pride, blitt redde for å gå ut på byen. Noen har blitt redde for å gå ut i det hele tatt.

Må være modig for å leve livet

– Vi vet at det ikke finnes garantier, sier Evjenth.

Det er ingen som kan love at det alltid vil være trygt, at ingenting kan skje, mener han. 

– Men det er noe feil når vi som er skeive, er nødt til å være modige bare for å leve livene våre, for å gå ut på byen og danse og for å være sammen med kjærestene våre i offentligheten.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS