– Da angrepet skjedde postet jeg et bilde av meg og kjæresten min. Jeg har aldri vært så stolt av å være homofil som det jeg er nå, sier Alex Benjamin Jørgensen.

Etter masseskytingen i Oslo: – Jeg begynte å føle at jeg måtte skjule regnbue­­armbåndet mitt

Skeive med minoritetsbakgrunn opplever en dobbel skvis etter angrepet i Oslo, mener forskere.

– Jeg begynte å føle at jeg måtte skjule regnbuearmbåndet og pin-en jeg hadde på. Det rippet opp i noen traumer fra da jeg måtte skjule seksualiteten min.

Det forteller Alex Benjamin Jørgensen til forskning.no om hvordan han opplevde angrepet i Oslo 25. juni.

Jørgensen er delaktig i den skeive bevegelsen på mange områder.

Blant annet jobber han frivillig som prosjektleder for visuelle produksjoner i Oslo Pride der han står bak podcasten «Queerish».

Han er også tidligere styreleder for Skeiv verden i Oslo og Viken.

Viktige fortellinger

Det finnes noen viktige fortellinger blant skeive.

At små lokalsamfunn er vanskelige steder å leve.

Og at de etniske minoritetsmiljøene er, i motsetning til de majoritetsnorske, preget av homofobi og er derfor utrygge steder for skeive.

Disse oppfatningene omtales som «kulturelle hovedfortellinger» av forskerne Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud. Eggebø jobber i Nordlandsforskning, Stubberud ved NTNU.

– Den ene fortellinga snur seg på hodet etter angrepet i Oslo 25. juni, der bygdene plutselig anses som trygge nok til å arrangere pride, sier Eggebø til forskning.no.

– Den andre hovedfortellingen forsterkes ved at homofobi som problem plasseres hos en gjerningsmann med innvandrerbakgrunn.

– Samtidig er det viktig å huske på at det nettopp var organisasjoner som Salam – organisasjonen for skeive muslimer og Skeiv verden som stod i bresjen for markeringene som fant sted i Oslo etter skytingen, presiserer Eggebø.

– Angrepet 25. juni – utført av en mann med iransk bakgrunn – kan bidra til å forsterke islamofobi og rasisme, mener forsker Helga Eggebø i Nordlandsforskning.

Opplever en skvis

De to forskerne har skrevet kapittelet «Forteljingar om å vera skeiv innvandrar og skeiv på bygda i Noreg på 2010-talet» i et kapittel i den foreløpig upubliserte boken «Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser».

Den lanseres i september med Nasjonalbiblioteket som utgiver.

– Mange skeive med innvandrerbakgrunn som har muslimsk bakgrunn, eller blir antatt å ha det, har fortalt oss at de opplever en skvis på mange måter.

– Folk vi har snakket med sier at de for eksempel vil la være å fortelle om negative hendelser, vold, homofobi eller andre ting de opplever fra andre med innvandrerbakgrunn. Snakker man om det, fôrer det rasismen som man også blir utsatt for, sier Eggebø.

I noen av intervjuene de gjorde fortalte skeive med etnisk minoritetsbakgrunn at majoritetsbefolkningen ikke tror på at de opplever aksept fra personer med samme kulturell bakgrunn.

Bekymret for økt islamofobi

Vi kjenner ikke motivasjonen bak angrepet i Oslo 25. juni. Uavhengig av det er Eggebø bekymret for opplevelsene til skeive med minoritetsbakgrunn i etterkant.

– Angrepet 25. juni – utført av en mann med iransk bakgrunn – kan bidra til å forsterke islamofobi og rasisme. Vår forskning viser at skeive med innvandrerbakgrunn er utsatte for både homofobisk og rasistisk hat, sier Eggebø.

Traumer som våknet igjen

Alex Benjamin Jørgensen vokste opp i Libanon og forteller at han lenge skjulte legningen sin for folk rundt seg. I Libanon satt han arrestert i to år for menneskerettighetsaktivisme og for å ha vært åpen om egen seksualitet.

– Nordmenn lever i et land hvor det er lovlig og i stor grad akseptert å være skeiv. Jeg kom fra et land der jeg måtte skjule seksualiteten min.

– Traumene våknet igjen etter angrepet. Frykten for at folk skulle finne ut at jeg var homofil, men også følelsen av usikkerhet og krig.

Jørgensen tror angrepet i Oslo er ekstra vanskelig for flere skeive med minoritetsbakgrunn fordi mange jobber lenge med å akseptere sin egen legning.

– Må vi gjemme oss igjen for å være trygge?

Jørgensen forklarer at mange skeive innvandrere har kommet til Norge for å kunne leve som seg selv og for å kunne føle seg trygge.

– Da angrepet kom, begynte folk å spørre seg om vi må gjemme oss igjen for å være trygge og om vi igjen må undertrykke følelsene vi har for noen av samme kjønn.

Selv om angrepet har gått tungt inn på Jørgensen og mennesker rundt han, sier han at det kom noe mer enn redsel ut av det.

– Jeg tror meningen med angrepet var å skremme folk fra å delta på slike arrangementer, men etterspillet har vært veldig inspirerende, ifølge Jørgensen.

I stedet for at regnbuefargene forsvant fra gatene, samlet folk seg til minnemarkering på rådhusplassen i Oslo. Og mange deltok i en uoffisiell pride-parade.

Sterkere sammen

– Da angrepet skjedde postet jeg et bilde av meg og kjæresten min. Jeg har aldri vært så stolt av å være homofil som det jeg er nå, sier han.

– I stedet for at folk ble redde, ble vi sterkere sammen.

Han merket også hvordan de ulike skeive organisasjonene samlet seg.

– Ja, vi har våre uenigheter, men når det kommer til menneskerettigheter og menneskers trygghet, står vi samlet. Ingenting kan ta oss tilbake dit som vi var for 50 år siden.

Selv var han helt klar på at han ikke ville sitte hjemme i dagene etter angrepet. Han ville ikke sitte inne og gjemme seg, slik han gjemte seg fra mobbere som barn.

Han fortsatte heller arbeidet med podcasten. «The pride is not over» er budskapet i den episoden som er publisert etter masseskytingen i Oslo.

Å være skeiv i Norge er å få negativ oppmerksomhet?

Holdningene til skeive personer har bedret seg drastisk de siste årene. Det skriver NRK, og henviser til en ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Rapporten viser samtidig at 17 prosent av nordmenn ikke er positive til at to personer av samme kjønn lever sammen som par.

Tilbake i 2019 fortalte én av fire skeive at de hadde opplevd hets det siste året.

– Det å være skeiv i Norge er å oppleve negative hendelser i møte med andre fordi du er skeiv, sier Eggebø.

– Det er alt fra subtile bemerkninger og overdreven nysgjerrighet til grov vold og drap.

Skremmer også dem som ikke opplever hets direkte

Eggebø forklarer at vissheten om at man kan bli utsatt for vold fordi man er skeiv, bidrar til en form for redsel eller sterk årvåkenhet.

– Det gjør at man tar sine forholdsregler. Dette terrorangrepet forsterker det. De av oss som ikke var redde fra før, er redde nå.

For hets og hatefulle ytringer påvirker ikke bare dem som opplever det direkte, skrev forskning.no tirsdagen etter angrepet i Oslo.

– Det vi har sett når vi har studert hatytringer er at det kan skremme folk fra å ytre seg og å delta, sa Audun Fladmoe i artikkelen. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det gjelder også det å være en del av en minoritetsgruppe og observerer at andre i den samme gruppen utsettes for trusler eller hatefulle ytringer. Da blir man selv mer forsiktig, sa Fladmoe.

Kulturell hovedfortelling – en felles oppfatning

I bokkapittelet skriver Eggebø og Stubberud om to studier de har gjort. Den ene handler om å være skeiv med innvandrerbakgrunn. Den andre handler om å være skeiv på bygda i Norge.

Funnene antyder at det generelt sett går greit å være skeiv i Norge. Likevel er det altså enkelte miljøer eller visse situasjoner det å være skeiv er vanskelig eller utrygt.

I studiene har forskerne gjort intervjuer med 65 skeive personer. Noen av dem samsvarer godt med det forskerne kaller den kulturelle hovedfortellingen. Andre forteller en annen historie.

Forestillingen om konservative innvandrere og den tolerante majoriteten

Den kulturelle hovedfortellingen om homofobi i innvandrermiljøer skriver seg inn i en større fortelling om konservative innvandrere og tolerante hvite, skriver Eggebø og Stubberud i boka.

Historiene som fortelles gjennom intervjuene som forskerne har gjort, bidrar til forståelse for at virkeligheten er mer nyansert enn det.

– Dette er kvalitativt, ikke representativt. Vi har valgt å trekke frem de tydeligste fortellingene, sier Eggebø om historiene som har fått plass i kapittelet.

Til felles har alle historiene at de er hentet ut fra virkelige liv. Og de viser at det fortsatt er mange som syns det er vanskelig å balansere det å være skeiv og samtidig være en del av en annen minoritet.

Stereotypier og rasisme

Men disse vanskene handler altså både om homofobi og transfobi i innvandrermiljøer og en forestilling i kulturen om hvordan personer med innvandrerbakgrunn er, som igjen hviler på rasistiske stereotypier.

– Det er en veldig sentral del av deltakernes liv. Enten du forteller den ene eller andre fortellingen, er det ikke bare en fortelling. Det er levd liv, hvor man ikke bare må forhandle faktiske opplevelser, men også kulturelle forestillinger, sier Eggebø.

Men Eggebø og Stubberud forstod gjennom intervjuene at det var rasismen i majoritetssamfunnet som i flest tilfeller er problemet i livet til skeive med minoritetsbakgrunn. Ikke homofobi i minoritetsmiljøene, slik den kulturelle hovedfortellingen skisserer.

Etter angrepet har Eggebø snakket mye om angrepet med medforsker Stubberud.

– Vi er veldig preget av hendelsen. Hun sa at det paradoksale er at bygda kanskje fremstår som en tryggere plass nå sammenlignet med Oslo.

Regnbuefarger på småsteder

Og mens mesteparten av årets pride-feiring ble avlyst i Oslo, har den fått gå sin gang andre steder i landet, inkluder på små steder.

– Det vi begge er veldig glade for er at Steigen pride gikk av stabelen som planlagt. Pride er veldig sterkt forbundet med Oslo, hvor den største markeringen finner sted, sier Eggebø.

– De trygge stedene hvor pride gjennomføres er plutselig ikke i Oslo, men alle andre steder som ikke har blitt knyttet like sterkt til skeive liv og pridemarkeringer før.

Trolig vil det over tid bidra til at den kulturelle hovedfortellingen forandres – og i stadig mindre grad er bygda synonymt med et trist liv for skeive, mener Eggebø.

Pride hele året

Alex Benjamin Jørgensen er tydelig på at pride ikke er over da forskning.no spør han om hvordan organisasjonen taklet at årets pride ble avlyst.

– Jeg mener ikke at pride ble avlyst. Jeg kledde meg som jeg ville. Jeg hadde i øreringer, og jeg har en kjæreste. Det er hva pride er for meg. Når jeg lager innhold for Oslo Pride og kjemper for LHBT-rettigheter, og når jeg snakker ut mot homofobi, er det pride for meg, sier Alex Benjamin Jørgensen

– Vi har 365 dager i året for å holde pride gående. Vi bare markerer det denne ene helgen i året. Ingen kan avlyse det å kjenne seg stolt, sier han.

– Jeg tror neste år blir enda mye større. Vi kommer tilbake – sterkere og kraftigere.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS