Prepping handler for de fleste om å kunne klare seg selv noen dager. Litt mat og en varmekilde er en del av forberedelsene.(Illustrasjonsfoto: Pia Bråthen/DSB)
Svensk beredskapsforsker ser endringer i preppekulturen
Ukraina-krigen har fått flere til å tenke annerledes enn under pandemien.
– Under pandemien handlet det om å minimere risikoen for selv å bli smittet. Det handlet også om å sørge for at det fantes ting hjemme om man ble smittet.
– Nå handler det om hvilken effekt den pågående krigen i Ukraina kan få på det svenske samfunnet og risikoen for at Sverige skal bli trukket inn i konflikten.
Under pandemien gikk det mye i toalettpapir og tørrgjær, forteller forskeren.
Det handlet om å kunne møte en situasjon der det ble umulig å forlate hjemmet.
Nå er det vanndunker, stormkjøkken og sveiveradio det går mye i, rapporterer forskeren. Dette er utstyr folk kan behøve om samfunnets infrastruktur skulle bryte sammen.
Samtidig ser forskeren at usikkerheten i samfunnet i stor grad er den samme enten vi trues av pandemi eller krig.
Prepping
Kommer av det engelske ordet preparedness eller «det å være forberedt». Egenberedskap er et norsk ord for det samme.
Handler om å forberede seg på mulige kriser og naturkatastrofer, slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv.
Slike mulige kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser. Det kan også handle om personlige situasjoner som å bli arbeidsløs eller å oppleve tøffe værforhold.
Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har lagd nettstedet Sikker hverdag med mer informasjon om blant annet egenberedskap.
Kilder: Wikipedia/DSB
Preppekulturen vokser
Den svenske beredskapsforskeren ser en tydelig trend nå med at flere søker opp artikler om prepping på internett. Det finnes også tegn til at preppekulturen vokser.
Mellander mener at ustabiliteten i verden er i ferd med å forandre folks innstilling til det å preppe:
– Blant de prepperne jeg intervjuer, så er det mange som forteller at personer i omkretsen deres tidligere så på preppingen deres som noe merkelig, for ikke å si direkte sprøtt. Men pandemien har økt både forståelse for og interessen rundt prepping.
Etter at Ukraina-krigen begynte, er det ifølge forskeren stadig flere preppere som opplever at mennesker rundt dem kommer og spør om råd.
Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av – som vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager, ifølge DSB.(Foto: Gaute Gjøl Dahle/DSB)
Hvor godt forberedt er du?
I Norge ser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at også nordmenn er blitt mer opptatt av kriseberedskap.
Bjørn Tallak Bakken forsker på beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Innlandet. Han mener dette er viktig.
– Krigen i Ukraina kom overraskende på mange. Dette burde få folk til å tenke over hvor godt forberedt vi egentlig er, sier han til nrk.no.
Bakken mener folk nå må forberede seg gjennom å ha vann på kanner, passe på å ha nødvendige medisiner hjemme og bygge opp et lager med litt hermetikk og tørrmat.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
