Mange steder i verden begynte folk å hamstre da pandemien startet. Her er et foto av tomme butikkhyller i en by i Pennsylvania, USA. Men hvem var det som hamstret? Svaret vil kanskje overraske mange.
(Foto: Jacqueline Dormer. AP/NTB)
Hvem hamstret mest da pandemien startet?
Da pandemien rammet oss, ble plutselig dopapirhyllene tomme. Nå har forskere sett på hvem det var som hamstret mest.
Vi fikk gang på gang beskjed fra myndighetene: Det er ikke nødvendig å hamstre.
Likevel var det mange av oss som gjorde det.
Nærmere bestemt én av fem, ifølge en undersøkelse gjort ved OsloMet.
Det var først og fremst tørrvarer som knekkebrød, kjeks og mel folk hamstret. I tillegg til hermetikk og frysevarer, skrev NRK.
Og dopapir, da.
40 prosent kjøpte mer av dette i Norge under pandemiens første dager.
Også mange som «preppet»
Også i Sverige hamstret folk.
I tillegg til at hyllene der det skulle ha vært dopapir sto og gapte de første ukene i mars, kjøpte også folk mye hermetikk.
Salget av skinke på boks økte med hele 500 prosent de to første ukene av pandemien.
En ny undersøkelse fra Gøteborgs universitet viser at 22 prosent av Sveriges befolkning har hamstret under pandemien.
Ikke bare det, interessen for det som ofte kalles «prepping» økte også etter at pandemien ble et faktum.
Å «preppe» betyr å forberede seg til en katastrofe eller en uforutsett utvikling.
Tall fra Google viser at søk på ordet «prepping» økte kraftig i fjor vår.
Bor i storby og har høy utdanning
De svenske forskere har undersøkt hvem det var som hamstret og preppet mest.
Til det første har de brukt enkeltundersøkelser som presenteres i Konsumtionsrapporten 2020 fra Handelshögskolan ved Gøteborgs universitet.
Her finner de at den typiske hamstrer bor i en stor by.
Vedkommende har gjerne høyere utdanning.
44 prosent av de som hamstret har en universitetsutdanning, mot 33 prosent av de som ikke gjorde det.
De som hamstret hadde også en noe høyere gjennomsnittsinntekt.
Redd for å bli smittet
I spørreundersøkelsen oppgir folk at de først og fremst hamstret fordi de ville unngå å bli smittet av viruset.
Det var ikke så mange som var engstelige for at varene skulle ta slutt blant de rundt 2000 personene som ble spurt.
Innsikt og handlekraft
Mye tyder altså på at både hamstring og prepping kan kobles til høyere sosialøkonomisk status. Kanskje vil dette overraske mange.
Forbruksforsker Johan Magnus Roos forsøker å forklare det i en pressemelding fra Gøteborgs universitet.
Han mener at det kanskje kreves høyere utdanning og økonomiske ressurser for å forberede seg for framtiden. Samt det å redusere risikoen for å bli smittet.
Utdanning og økonomi kan gi både innsikt og handlingskraft, mener han.
Prepperne har trygg økonomi
Hans kollega Elias Mellander har intervjuet mennesker som prepper.
Han vil vite hvem det er som bruker tid og penger på å bygge opp matlager, trygge vannforsyninger og forsøker å bli selvforsørgende.
Mange av dem har trygg økonomi, finner forskeren.
Prepperne bor også ofte i store byer og har småbarn.
Handler det om innstilling til livet?
Det er delvis din innstilling til livet som bestemmer om du blir en hamstrer eller ikke.
Det mener den svenske økonomiprofessoren Richard Wahlund ved Handelshögskolan i Stockholm. Han ble intervjuet på forskning.se i mars i fjor.
De som er positive til framtiden lever mer i nuet. De er mer tilbøyelige til å leve fra hånd til munn og sparer mindre penger. Disse menneskene hamstrer vanligvis ikke.
Det gjør derimot i større grad de som ser litt mer negativt på framtiden.
De har en tendens til å planlegge mer. De investerer mer i utdanning, et sted å bo og sparer penger.
Kilde:
Konsumtionsrapporten 2020, Rapport fra Centrum for konsumtionsforskning, Universitetet i Gøteborg, 2021.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
