Kamerun er et av landene som kan vente seg konflikter framover, tror forskerne. Myndighetene har lenge hatt problemer med den islamistiske militante gruppa Boko Haram i nord. Her patruljerer kamerunske soldater Amchide på grensen til Nigeria i 2014. (Foto: Reinnier Kaze/AFP/NTB scanpix)
Skal fortelle FN hvor det er størst fare for blodbad
Norske forskere vil hjelpe FN med å spå krig og konflikt.
– Vi vil vise hvor verdenssamfunnet bør gripe inn for å spare liv, sier statsviter Håvard Hegre, professor ved Uppsala universitet i Sverige og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Nordmannen leder arbeidet med å utvikle et nytt dataprogram som han på sikt håper kan hjelpe FN med å forutse og forebygge konflikter. Navnet er ViEWS – political Violence Early Warning System, altså tidlig advarsel.
FN har allerede andre systemer som de bruker for å vurdere faren for at konflikter bryter ut, men det er mange politiske føringer på hva slags informasjon de samler, forklarer Hegre.
– Vi tenker at det er bra med et åpent, akademisk system som kan gi en nøytral vurdering av situasjonen, sier han.
Kanskje kan det hjelpe FN-land med å argumentere for å sette inn fredsbevarende styrker slik at færre mennesker blir rammet. Selv om konflikten ikke blir borte, kan omfanget bli mindre.
Professor Håvard Hegre regner ut hvor i Afrika det er størst sannsynlighet for uroligheter framover. (Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss)
Forventer konflikt i Kamerun
Modellen er kanskje ikke den mest nøyaktige på markedet, mener Hegre selv. Men til forskjell fra mange andre er den åpen for alle.
Målet er å slå sammen mest mulig statistikk og forskning for å lage bedre beregninger. Sammen med kolleger fra forskningsinstitusjoner i flere land samler han informasjon om alt fra pågående konflikter til fattigdom mellom 1990 og april 2018 og anslår hva landene kan forvente framover.
De regner på risikoen for store væpnede konflikter, der minst 2500 blir drept i året som en direkte følge. I tillegg kommer alle livene som går tapt på grunn av sult og andre problemer som konflikten skaper.
Foreløpig konsentrerer de seg om Afrika. De første forsiktige spådommene viser at det er flere konflikter i vente der de neste tre årene.
– Vi ser at Kamerun er et land som har stor sannsynlighet for konflikt, sier Hegre.
Kamerun ligger ved siden av Nigeria, og det er fare for at uroen sprer seg derfra.
Vold i 27 afrikanske land
I likhet med nabolandet har Kamerun problemer med den islamistiske militante gruppa Boko Haram i nord.
Det har dessuten vært uroligheter i det siste fordi noen engelskspråklige ønsker uavhengighet fra det hovedsakelig fransktalende landet. Mange har blitt drept, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
– Det ser alvorlig ut, sier Hegre.
Konfliktene i Kamerun vil fortsette med samme intensitet de neste årene, tror han.
Forskerne regner derimot med at Mosambik og Zimbabwe vil oppleve mer konflikt fram mot 2021.
Annonse
Konfliktene i Nigeria og Den demokratiske republikken Kongo kan spre seg til naboland som Kamerun, Rwanda og Uganda.
Bare de fire første månedene i år var det vold i 27 forskjellige land på det konfliktherjede kontinentet.
– Konfliktene i Afrika er overraskende stabile. Det skjer lite fra år til år, sier freds- og konfliktforskeren.
Kartet viser sannsynligheten for konflikter i Afrika i 2021. Jo varmere farge, desto større fare. (Illustrasjon: ViEWS)
Fattige og ustabile stater er utsatt
Ifølge forskerne finnes det tre typer konflikter. Den typiske konflikten i Afrika er mellom regjeringen og opprørsgrupper. Men statsbaserte konflikter kan også være krig mellom land.
Væpnet konflikt kan foregå mellom ulike opprørsgrupper uten at staten er involvert, som sammenstøt mellom ulike religiøse eller etniske grupper.
Vold mot sivile er en tredje form for konflikt. Massakrer og folkemord kan både staten og væpnete grupper stå for.
Noen land er mer utsatt for konflikter enn andre. For eksempel om det nylig har hatt en konflikt på statlig nivå eller vold utført av en side, en voldelig situasjon før landet får sin uavhengighet eller et regimeskifte.
Også lav eller negativ økonomisk vekstrate, en stor befolkning, et udemokratisk regime og lavt utdanningsnivå i befolkningen gjør landene sårbare.
Faresignalene er ikke særlig overraskende, vedgår Hegre. Men han mener det er viktig å få satt dem i system heller enn å tippe hvor konflikten kommer til å ramme neste gang.
Faren for konflikter er dessuten større i befolkningstette områder, nær en landegrense, der det er protester eller befolkningen er fattig og har lite innflytelse på politikken.
Annonse
Både vanskelig geografi og politisk ustabilitet får varsellampene å blinke.
– Den demokratiske republikken Kongo er et klassisk eksempel, sier Hegre.
–Hovedstaden ligger i vest, men mange bor helt i øst. Det er masse jungel imellom, og det gjør det veldig vanskelig for myndighetene å holde kontroll.
– Og landet har en lang historie med korrupte ledere som er mest interessert i å tilgodese en liten del av befolkningen.
Vil vi redde verden?
Forskerne har også beregnet hvor mye FNs fredsbevarende styrker bidrar i verden.
Styrkene har reddet mange liv, viser en ny studie, men kunne reddet enda flere om verdenssamfunnet hadde betalt mer for fredsoperasjoner og gått inn i flere store konflikter.
Bare tenk på Syria, der flere hundre tusen er drept og millioner er på flukt. Hva ville skjedd om FN hadde klart å komme til enighet og fått inn en fredsbevarende styrke tidlig i konflikten, spekulerer forskerne.
Verden så krigen i Syria komme. Likevel valgte FN ikke å gripe inn. Hjelper det det da å få vite om risikoen for konflikt og hvordan FN kan bidra?
Det er urealistisk når det ikke finnes politisk vilje, innser Hegre. Han håper likevel at beregningene vil gjøre det tydeligere for beslutningstakerne hva de taper på å la være å sette inn fredsbevarende styrker.
Falsk alarm
Hegre og kollegene har sjekket hvor godt systemet Views kan spå. De hentet statistikk fra 2011 til 2013 og beregnet risikoen for konflikter i 2014–2016.
Annonse
Beregningene traff ganske godt med det som faktisk skjedde.
Men de kan foreløpig si lite om framtidas konflikter. Systemet er under utvikling og forskerne mangler rett og slett nok informasjon om nåtida til å putte inn i modellen.
Framover vil de skaffe seg bedre oversikt over raske endringer, for eksempel valg som blir avlyst. Det kan være et tidlig tegn på at situasjonen tilspisser seg.
Planen er også å knytte til seg landeksperter som kan fortelle dem enda mer om situasjonen i de enkelte landene.
Per i dag viser spådommene stort sett konflikter som kommer tilbake eller sprer seg.
– Det er mye vanskeligere å forutsi helt nye konflikter, sier Hegre.
Det vil nødvendigvis bli både falske alarmer og konflikter som går under radaren.
– Systemet sier at det ikke er stor fare for konflikt i Sør-Sudan. Det har jeg ikke helt tro på, sier forskeren som skal evaluere spådommene om et år.
