– Slår vi sammen de militære styrkene til Finland, Sverige og Norge så får vi en ganske imponerende slagkraft. Den vil bli større enn hva Russland har til disposisjon i vår del av verden.

– Spørsmålet er om vi kan bruke dette til noe.

Karlis Neretnieks er pensjonert generalmajor i det svenske forsvaret og nå forsker ved det over 200 år gamle Kungliga Krigsvitenskapsakademien i Sverige. Torsdag var han i Oslo under Militærmakteminaret 2018 som for 20. gang ble arrangert av Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Europas ansvar

Neretnieks var en av til sammen seks forskere som under seminaret forsøkte å svare på det veldig aktuelle spørsmålet om Europas sikkerhet, i en tid der USAs president Donald Trump antyder at Europa selv må ta ansvaret om vi blir angrepet av Russland.

Frankrikes president Emmanuel Macron samlet nå onsdag forsvarsministre fra ni europeiske land i Paris for å diskutere opprettelsen av en ny Europahær. En hær Macron helt oppsiktsvekkende antydet at kan bli brukt i en konflikt med både Russland, Kina – og USA.

Karlis Neretnieks er altså først og fremst opptatt av hvordan Norden skal kunne forsvare seg mot Russland. Og han har et forslag.

Den svenske generalmajoren og forskeren understreket under seminaret i Oslo torsdag at han ikke snakker om politikk når han foreslår hvordan Norden kan slå tilbake mot Russland. Han er som forsker på krig utelukkende opptatt av hva Norge, Finland og Sverige sammen kan utrette i en mulig konfrontasjon med Russland. Danmark valgte Neretnieks å se bort fra.

Kan vi skremme Russland?

Kan Norge, Finland og Sverige sammen skremme Russland fra å angripe oss?

Om vi slår sammen de militære styrkene i de tre landene så får vi ni brigader, 200 000 annet militært personell, 5 fregatter, 10-15 korvetter, 8 undervannsbåter og rundt 200 jagerfly.

– Dette er ganske imponerende, mener Neretnieks.

Det er altså mer enn hva Russland har til disposisjon for operasjoner i vår del av verden, ifølge den svenske forskeren. Det er også mer militær slagkraft enn hva tyske Bundeswehr har til disposisjon.

Finland er det mest imponerende landet i Norden når det kommer til militær styrke. Finnene har hele seks brigader med soldater og 100 000 andre soldater.

Finland er dermed den militære stormakten i Norden.

– Ikke ha illusjoner om finnene

– Men nordmenn og svensker bør ikke ha noen illusjoner om finnene, advarer Neretnieks.

– I en konflikt med Russland vil finnene konsentrere de militære styrkene sine i det sørlige Finland. De vil ikke flytte dem derfra, verken til Sverige eller Norge eller noe annet sted.

– I en militær konflikt vil finnene alltid prioritere forsvaret av det sørlige Finland.

Svensk forsvar låst til Sør-Sverige

Når det kommer til Sverige, som har to brigader med soldater, så er problemet mye av det samme. De svenske styrkene vil i en konflikt være låst til Sør-Sverige, sier den pensjonerte svenske generalmajoren.

Forklaringen på dette er at forsvaret av det sørlige Sverige er så nært knyttet til NATOs forsvar av de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

– Skal NATO forsvare de baltiske landene, vil de bruke Sør-Sverige som utgangspunkt. Dette vet russerne. Derfor vil de i en militær konflikt gjøre alt de kan for å hindre at Sør-Sverige brukes på denne måten. Det betyr igjen at svenske militære styrker ikke kan forlate Sør-Sverige, de kan ikke dra andre steder.

Les også

Europa styrker forsvaret – Norge kan bli stengt ute

Også marinestyrkene er låst fast

Om Norden kommer i en militær konflikt med Russland vil også de tre landenes marinestyrker bli låst, advarer forskeren ved Krigsvitenskapsakademien.

Finsk marine vil bli låst til forsvaret av Finskebukta, svenske styrker må være i Østersjøen og norske marine må vokte Norges kyst og hav. Ingen av de tre landene kan la noen av disse områdene forbli ubevoktet. Det vil legge sterke begrensninger på fellesnordiske militær operasjoner til havs.

– I tillegg hører det med at marinestyrkene i Norden er skreddersydd for områdene de er satt til å vokte. Det gjelder enten vi snakker om fregatter, korvetter, undervannsbåter eller finnenes spesialfartøyer i den finske skjærgården.

Men flyene kan vi bruke sammen

Det gjør at vi sitter igjen med de rundt 200 nordiske jagerflyene som kan brukes sammen i en konflikt med Russland.

– Det er ganske mye. Her ser jeg et stort potensial for felles operasjoner.

Men også når det kommer til jagerflyene må vi ta i betraktning Nordens geografi. Nordens areal er større enn hele Frankrike og Tyskland til sammen. Selv om 200 jagerfly kan høres mye ut, så må de dekke et veldig stort område.

– Skal en slik fellesnordisk flystyrke kunne brukes til noe, må vi også ha et felles kommandosenter for luftforsvaret av Norden.

– En nordisk flystyrke kan ikke styres fra tre ulike hovedkvarterer.

Et forslag til forsvar mot Russland

Karlis Neretnieks er i det store og hele ganske pessimistisk med tanke på å samle Nordens militære slagkraft.

Han mener likevel at det er gode militærstrategiske grunner til at vi bør styrke det militære samarbeidet vårt.

Det kanskje mest aktuelle scenarioet for krig er et mulig angrep der russerne vil ta Nord-Norge, Nord-Finland eller Nord-Sverige. Et angrep ingen av de tre landene har tilstrekkelig med militære styrker i nord til å kunne svare på.

Les også

Hva skal Forsvaret bruke pengene sine på?

– Men skulle russerne finne på å angripe oss i nord, så ville et nordisk samarbeid kunne stille russerne overfor en annen trussel.

– Da kunne Finland, Sverige og Norge gå sammen om et angrep over Østersjøen.

– Det vil ta fra russerne mye av spillerommet deres, hevder Neretnieks. Bare trusselen om at Norden kan komme med et slikt angrep over Østersjøen, vil nemlig tvinge russerne til å måtte plassere store militære styrker i de områdene som kan bli angrepet av Norden.

Norden kan angripe fra Murmansk til Kaliningrad

– Angriper russerne ett sted, så kan vi i fellesskap svare med å angripe et annet sted.

– Dette vil gjøre russisk militær planlegging ekstremt mye vanskeligere. Vi kan stille dem overfor trusselen om at nordmenn, finner og svensker sammen vil kunne angripe Russland hele veien fra Murmansk i nord til Kaliningrad i sør.

Men skal et slikt nordisk militært samarbeid bli troverdig, må det skje innenfor rammen av en militærallianse mener Neretnieks. Og han er helt tydelig på hvilken allianse det bør være:

– Det vil gagne alle de nordiske landene om også Sverige og Finland blir medlemmer av NATO.