Dette er en ulovlig angrepskrig, hevder vesten. Russlands president Vladimir Putin mener at det er en konflikt som har utviklet seg over tid.(Foto: Sergey Guneev / Sputnik / Reuters / NTB)
Kommer Putin til å straffes for invasjonen?
– Det pågår fortsatt en politisk kamp om å få land til å ta klart stilling til om dette er et brudd på FN-pakten, sier forsker
– Vestlige land er samstemte i at dette er en angrepskrig og et klart folkerettsbrudd, sier Cecilie Hellestveit. Hun er forsker ved Folkerettsinstituttet.
Angrepskrig er når en stat går til væpnet angrep på en annen stat. Russland mener selv at situasjonen er annerledes. De sier det har vært krig i Ukraina de syv siste årene.
– Argumentet deres er at dette ikke er en ny krig. Russland sier at det heller er en krig som har utviklet seg over tid, og som nå har eskalert, sier Hellestveit.
Da kan heller ikke FNs Sikkerhetsråd vedta at invasjonen er et brudd på FN-pakten.
Russland er ett av de fem landene i FNs sikkerhetsråd som har vetorett. Stemmer russerne imot et forslag, kan det ikke vedtas. Resultatet blir at sikkerhetsrådet ikke kan vedta at det foreligger en angrepskrig og et brudd på folkeretten.
– På samme måte kan Kina anse at dette ikke er et folkerettsbrudd. Også de sitter med veto-rett i FNs sikkerhetsråd. Det er også andre stater som ikke har uttalt at de anser dette som et folkerettsbrudd, sier forskeren.
Cecilie Hellestveit påpeker at det er de vestlige landene som mener at Russland driver en angrepskrig.(Foto: NIM)
– Politisk støtte i en slik situasjon kommer ikke gratis
Hellestveit mener at det ikke finnes et tydelig svar på om Putin kan straffes.
– Det pågår fortsatt en politisk kamp om å få land til å ta klart stilling til om dette er et brudd på FN-pakten, sier Hellestveit.
Kina, India, Pakistan, Iran og Saudi-Arabia er hittil blant landene som ikke anser Russlands invasjon som en angrepskrig.
– Da blir det gjerne forhandlinger. Kina ber for eksempel nå om nye forhandlinger med USA. En del stater indikerer at de kan fordømme Russland, men da med et forbehold om at de får fordeler. Politisk støtte i en slik situasjon kommer ikke gratis. Særlig ikke hos stater som ligger langt unna Europa, sier Hellestveit.
De kommende dagene vil være viktige for hvordan partsforholdene rundt Ukraina-krigen vil se ut.
– Vi har ikke kommet i mål enda. Her kan fortsatt mye skje, sier Hellestveit.
Norges forbud mot angrepskrig
Før 1917 sto det i §25 av Grunnloven at Norges styrker kunne brukes til ‘angrebskrig’ med samtykke fra Stortinget.
Norge endret Grunnloven i 1917, for å ta tydelig avstand fra angrepskrig. Dette skjedde i lys av første verdenskrig, og var en reaksjon på Tysklands angrepskrig.
Konstitusjonskomiteen fjernet ordet ‘angrepskrig’ fra §25 av Grunnloven og endret også ordlyden i §26. Kun Kongen skal kunne begynne krig til landets forsvar.
Endringen ble begrunnet med at det ville «gjøre selvforsvar med vaabenmagt til det eneste krigsbegrep, vor grundlov overhodet kjender og tar sigte paa». Norge skal kun gå til krig ved selvforsvar.
Kilde: Lovdata
Blir opp til de ulike statene
Det er to institusjoner som har autoritet til å fastslå hvorvidt dette er et brudd på folkeretten og dermed straffbart.
Det ene er FNs sikkerhetsråd. De kan ikke gjøre det når det er en vetomakt som går til krig. Det var det samme som skjedde da USA og Storbritannia gikk inn i Irak i 2003.
Vetosystemet i FN gir dermed stormaktene særposisjoner.
Den andre institusjonen som kan fastslå at det er et brudd på folkeretten er Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
– Når vi ser på straffebestemmelsen i Den internasjonale straffedomstolen, så er det klart at definisjonen på angrepskrig er oppfylt, sier Hellestveit.
Problemet er at verken Ukraina eller Russland har ratifisert tillegget i FN-pakten om angrepskrig. Land må aktivt ha tilsluttet seg regelen, hvis ikke gjelder det heller ikke som lov.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har dermed ikke adgang til å ta stilling til om den russiske invasjonen går under angrepskrig.
Aktoren Karim Khan fra Den internasjonale straffedomstolen. Han har informert om at de ikke kan ta stilling til om Russlands invasjon utgjør en angrepskrig.(Foto: ICC)
Straffedomstolen har selv uttalt dette i en pressemelding. De kommer ikke til å kunne ta stilling til spørsmålet om angrepskrig i Ukraina. Det de derimot kommer til å følge nøye med på er krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
Enn så lenge er det opp til hver enkelt stat å avgjøre hvorvidt Russland har brutt FN-pakten eller ikke.
De kan velge om de anser dette for å være brudd og støtte Ukraina, eller de kan støtte Russland. De kan også si at de stiller seg nøytrale, og si at Ukraina og Russland får slåss seg i mellom.
– Dette handler mer om politikk og makt enn juss. Det hele er komplisert, sier Hellestveit.
En kan fort tenke at vi har et lovforbud, at loven brytes, og at vi så må vente til vi får en anledning til å straffe.
– Det er ikke slik folkeretten fungerer. Nå gjelder krigens regler, og de er av en karakter som vi ikke er vant til å forholde oss til. Da må vi opptre med høy aktsomhet, sier Hellestveit.
Sofie Høgestøl tvitret om at Russlands invasjon av Ukraina ikke bare et brudd på folkeretten, men en grov internasjonal forbrytelse, og at Putin burde straffes for det han nå gjør.(Foto: UiO)
Sammenligner med andre verdenskrig
– Det vi ser i Ukraina nå er en ren russisk angrepskrig, skriver Sofie Høgestøl på Twitter. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiO.
Annonse
Høgestøl påpeker hvordan angrepskrig er det nazistene ble straffet for i Nürnberg i 1946. De ble tiltalt og dømt for å ha gått til angrepskrig mot en rekke land, deriblant Norge.
Høgestøl skriver videre om hvordan Russland var en av stormaktene som skapte den militære domstolen i Nürnberg.
– Så dette vet de godt. Dette er en del av folkeretten som Russland har vært med på å skape, skriver hun.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
