Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

24. oktober fyller FN 75 år. Hva har FN betydd for verden og hva betyr den i dag?
24. oktober fyller FN 75 år. Hva har FN betydd for verden og hva betyr den i dag?

– En verden uten FN ville vært katastrofalt

I dag fyller De forente nasjoner 75 år. En filosof og en historiker har klare meningen om hva FN betyr for verden.

Christine Smith-Simonsen, historiker ved UIT Norges arktiske universitet, mener FN har sine feil og mangler, men har stor betydning.

– FN er ekstremt viktig som en overordnet møteplass for alle stater. Den er ikke perfekt, men vi trenger den. Det kunne fort blitt katastrofalt uten FN, sier Smith-Simonsen.

Hun mener FN i urolige tider gir alle en mulighet til å bli hørt – selv om utfallet ikke alltid er rettferdig.

– Avgjørelser beror som regel på de sterkestes interesser. Men det er et forum der man kan drøfte, inngå kompromisser og dempe de største konfliktene, sier historikeren.

Hun har blant annet forsket på Norges rolle i FN-forhandlingene om den videre skjebnen til de italienske koloniene etter andre verdenskrig og kjenner organisasjonen godt.

– FN reiste seg fra asken etter andre verdenskrig og ble den første globale organisasjonen med militær makt. Det var nytt, sier hun.

Historiker ved UiT Norges arktiske universitet, Christine Smith-Simonsen.
Historiker ved UiT Norges arktiske universitet, Christine Smith-Simonsen.

Uformelle møter like viktig

Hun forteller at FN heldigvis rakk å finne sine strukturer før Den kalde krigen ble en realitet. Å etablere en slik overnasjonal organisasjon ville kanskje ikke vært mulig i den bipolare virkeligheten som preget verden så lenge Den kalde krigen varte.

– Men siden FN fantes, fikk partene USA og Sovjetunionen en arena der det var mulig med dialog og mekling.

Vel så viktig som de formelle samlingene, mener hun de menneskelige møtene i FN er.

– I korridorene, over kaffen i kantina og over middagene, skjer det vel så viktige ting som i møtesalene. De menneskelige møtene er kanskje en av de de viktigste arbeidsformene i FN. De er limet i det hele, sier Smith-Simonsen.

Bygget på vestlige verdier

Historikeren mener en stor svakhet ved FN er den skjevheten som var til stede da FN ble etablert, og som fortsatt forfølger organisasjonen.

– Da FN ble dannet, eide en liten del av verden resten, i form av kolonier. Dermed ble organisasjonen i stor grad formet og definert på vestlig grunnlag og verdier, men framstilt som universelle. Det har preget og preger fortsatt organisasjonen, mener hun.

– I Norge, for eksempel, har vi klart å bygge opp tillit som en grunnleggende plattform. I tidligere kolonier har de ikke nødvendigvis den tilliten til myndighetene. Alt har blitt brutt og grenser satt opp kunstig. Det er ikke så rart at det da lettere blir vold, uroligheter, kupp og korrupsjon.

Hun tror det finnes gjenklang i alle kulturer og religioner av verdiene om menneskerettigheter og at alle skal ha like muligheter. Men vi i vesten kommuniserer vi ofte som om det er vi som har menneskerettigheter, mens resten av verden bare har har brudd på dem.

– Vi underkommuniserer at brudd også skjer i Vesten.

Vi må være mer fleksible

Norge og FN setter betingelser til at andre land må ha visse ting på plass, som likestilling og demokrati.

– Vi tenker nok litt for mye at vår måte er den eneste og beste. I Norge har vi en lang historie bak oss med fagforeninger og forhandlinger som er grunnlaget i samfunnet. Det har tatt flere hundre år å utvikle systemet og demokratiet vårt.

Hun mener FN ofte kommer på tvers av andre lands systemer som kan ha sine «feil» – for eksempel at det kun er mannlige representanter i ledelsen.

Men kanskje er det bedre å la andre få mulighet og tid til å utvikle sine egne systemer, heller enn å sette betingelser? Kanskje har de allerede gode systemer, bare at de er ulike våre egne?

– Vi må være fleksible. Slike ting tar tid, men det må komme innenfra, understreker Smith-Simonsen.

Kina og Russland balanserer

Hun mener slik det kan være positivt at det fins skjevheter i maktsystemet i FN. I FNs sikkerhetsråd, som tar de viktigste avgjørelsene, har de sterkeste landene faste plasser.

– Det at Kina og Russland har faste plasser, balanserer noe av dominansen som Vesten har hatt, mener historikeren.

Hun mener vi i dag har mer behov for FN enn noensinne.

– Vi har en pandemi som binder oss sammen, men som også kan skape konflikter. Vi har et USA som vakler, og som trekker seg litt ut av FN.

Det siste mener hun ikke er noe nytt. Hun mener USA alltid har vært litt isolasjonistiske, men at det har blitt tydeligere med Trump.

– FN er ikke USA. Vi har flere bein å stå på. Men FN er bare så sterkt som summen av sine medlemmer. Verdenssamfunnet må ønske FN for at det skal fortsette å ha en sterk rolle i framtida, sier Smith-Simonsen.

Krig ble kriminalisert for første gang

Filosof Arne Overrein mener FN har endret historien ved at det kom en global organisasjon som omfavner alle folkeslag og kulturer.

– Med FN ble enhver form for angrepskrig forbudt, noe som var nytt. I den gamle folkeretten ble krig sett på som et beklagelig, men noen ganger et nødvendig politisk middel. Med FN ble krig som politisk middel kriminalisert, forteller han.

– Å kriminalisere krig er et stort sivilisatorisk framskritt som vi ikke bør bagatellisere, sier filosof Arne Overrein.
– Å kriminalisere krig er et stort sivilisatorisk framskritt som vi ikke bør bagatellisere, sier filosof Arne Overrein.

En svakhet at de sterkeste ikke alltid vil samarbeide

Han påpeker at det er en svakhet med FN at vi er avhengig av at de sterkeste maktene støtter opp under prinsippene, noe som ikke alltid er tilfelle. Veto-systemet vitner også om stormaktenes særposisjon i systemet.

– Prinsippene har jo blitt brutt. Spesielt USA har satt i gang kriger uten støtte i FN, for eksempel Irak-krigen i 2003 og bombingen av Jugoslavia i 1990. De store maktene ønsker ofte å gjøre sine egne ting, og noen ganger blir FN en klamp om foten, sier Overrein.

Det er likevel ikke helt uten omkostninger å gå imot FN.

– FN gir en unik legitimitet. Hvis stater intervenerer uten støtte i FN, blir de sett på som tvilsomme i det internasjonale samfunnet, sier Overrein.

Han mener FN har skapt kjørereglene for hvordan stater skal oppføre seg.

Påvirker oss i hverdagen vår

Filosofen mener FN har vært viktig for holdningene til hver og en av oss. For FN skapte en global verden der det ikke var mulig for en stat å si «vi representerer en høyere sivilisasjon enn andre», slik som hadde blitt gjort i tidligere tider.

Han mener FNs konvensjoner om blant annet rettigheter og likestilling, har bidratt og fortsatt bidrar til å endre holdningene våre. De påvirker oss i hverdagen. Han mener derfor det er viktig å markere FN-dagen, for å holde på standardene.

– Det høres kanskje elementært og trivielt ut for nordmenn i dag, men det er faktisk ingen selvfølge når man ser på det historisk og internasjonalt, sier Overrein.

Bygget på moderne verdier

Overrein var ansatt som dosent i filosofi ved UiT i en årrekke og er nylig pensjonert. Han har blant annet skrevet boka Kampen om folkeretten.

Filosofen mener idéen om at alle folk skal være likestilt, ikke har eksistert så lenge, men hører til det moderne.

– De gamle greske filosofene var jo opptatt av å skape harmoni og fred, men samtidig holdt de det greske høyere enn andre kulturer. Også kristne tenkere mente at krig mot andre kristne var galt, mens krig mot ikke-kristne var akseptert. Filosofen Rousseau hadde på 1700 tallet idéer som pekte mot moderne folkerett, og at mennesket var født fritt, så det er en moderne idé, sier han.

Mer krig uten FN

– FN har inspirert mange. Det skapte store håp om en fredeligere verden, mer enn det kanskje har blitt. Men jeg tror det ville ha vært mer krig uten FN. Det er vanskelig å spå, men da kunne vi nok hatt flere ulike blokker mellom land som agerte uavhengig av hverandre, sier filosofen.

Powered by Labrador CMS