I krig og kjærlighet er alt tillatt, sier ordtaket, men i den virkelige verden er ikke det et holdbart argument.

Selv i en ekstremsituasjon som krig har soldater fortsatt ansvar for sine handlinger, har internasjonale domstoler konkludert.

Den typiske unnskyldningen «jeg ble beordret til å gjøre det» fritar ikke for moralsk ansvar.

Nye etiske utfordringer

Med moderne tiders fredsbevarende styrker, for eksempel i Kosovo, har nye etiske utfordringer kommet på banen, påpeker Helene Christiansen Ingierd i en fersk doktoravhandling.

Ofte handler oppdraget i disse operasjonene om å beskytte sivilbefolkningen, og det gir fredsbevarende soldater et enda større moralsk ansvar enn tradisjonelle stridsstyrker, argumenterer hun.

- Soldater må forventes å ta gode valg også i krigssituasjoner fordi de valgene de tar kan ha så store konsekvenser for andres liv og helse.

Særlige utfordringer er knyttet til den komplekse rollen soldater har i fredsoperasjonene, som inkluderer både humanitære og politiske oppgaver i tillegg til de rent militære.

- Jeg har særlig vært opptatt av den mulige konflikten mellom å beskytte egne styrker og å beskytte sivile, sier Ingierd.

Teori om rettferdig krig

Ingierd analyserte «rettferdig krig»-teori, og gjorde intervjuer av norske soldater. Målet var klargjøre det moralske soldatansvaret i fredsoperasjoner, samt å se på det etiske rammeverket.

«Rettferdig krig»-teori er en gren av politisk teori som vurderer moralske argumenter for å gå til krig, og som ser på utførelsen av krigshandlinger og fredsbevarende operasjoner i etterkant.

Ingierds avhandling fokuserer spesielt på ansvaret for å beskytte sivile i det som kalles komplekse fredsoperasjoner - det vil si militære operasjoner som kombinerer elementer fra klassiske fredsoperasjoner og tradisjonell krigføring.

Moralsk ansvar for sivile

Ingierd skriver at ansvaret for å beskytte sivile er sterkere i komplekse fredsoperasjoner, i den forstand at soldater har en plikt til å gripe inn for å beskytte sivile som utsettes for overgrep fra en tredje part.

Selve målet med fredsoperasjonene og det nære samarbeidet med lokale maktapparatet, som er et sentralt aspekt ved slike operasjoner, bidrar til et økt moralsk ansvar, mener hun.

Soldatene sier i intervjuene at de oppfattet det som om oppdragene i Kosovo og Afghanistan omfatter beskyttelse av sivile til en viss grad.

Men i en situasjon der de må prioritere og velge om de skal beskytte egne styrker og utsette sivile for større risiko, eller beskytte sivile og utsette egne styrker for større risiko, sier samtlige at de ville ha prioritert sikkerheten til egne styrker.

Ansvar for å beskytte

- Norge har deltatt i fredsoperasjoner i flere tiår, men det er vel først med Afghanistan at vi har deltatt i en kompleks fredsoperasjon der soldater skal bidra til fred og bygge relasjoner til sivilbefolkningen, og samtidig deltar i krigshandlinger, sier Ingierd.

- I avhandlingen er jeg særlig opptatt av hvilke implikasjoner prinsippet “responsibility to protect” har for soldater og for handlinger i krig. Dette prinsippet har inngått mer eller mindre eksplisitt som en del av mandatet i militære operasjoner det siste tiåret - sist i Libya - men det er uklart hva det faktisk betyr for soldater på bakkenivå.

“Responsibility to protect”-prinsippet ble formulert i 2001 og stadfester at stater kan ha et ansvar for å gripe inn i andre stater for å beskytte befolkningen mot grove brudd på menneskerettigheter.

- Uklart prinsipp

Men det ekstra ansvaret for sivile kan føre til potensielle konflikter for soldatene.

En sterkere vektlegging av ansvaret overfor sivile skaper spenninger i soldatrollen, spesielt i forhold til soldatenes ansvar for å beskytte egne tropper, påpeker Ingierd.

- Selve prinsippet som sådan er uklart, men jeg er mer opptatt av hva det betyr for soldater under selve krigføringen.

- Betyr det for eksempel at soldater må sette egen sikkerhet og egne styrkers sikkerhet til side for å prioritere sikkerheten til sivile? Hvor stor grad av risiko må den enkelte soldat eventuelt akseptere? Og er det realistisk at soldater og stater vil akseptere en slik risiko?, sier hun til forskning.no.

Konflikt for soldater

Hun mener det i tillegg også er sosiologiske og psykologiske grunner for at ansvaret overfor sivile må begrenses i enkelte situasjoner.

- Det er fortsatt store utfordringer knyttet til utviklingen av det etiske og juridiske rammeverket for komplekse fredsoperasjoner.

- For soldatene som faktisk skal utføre oppdraget de er satt til på en god måte er det selvsagt vesentlig at dette klargjøres, konkluderer Ingierd.

Referanse:

Helene Christiansen Ingierd: The Moral Responsibility of Soldiers: A Normative Analysis Focusing on Peacekeepers. Universitetet i Oslo 2011