Hva får terrorister til å handle som de gjør? Er de hjernevaskete roboter som utfører ekstreme ordre, eller psykiatrisk syke som har mistet kontakten med virkeligheten?

Ny forskning viser at de personlige nettverkene og menneskene som potensielle terrorister omgir seg med, har stor betydning.

- Et av de meste skremmende sidene ved terrorister er at de er overraskende normale og ofte relativt godt utdannet, og de har definitivt ingen indikasjoner på mentale forstyrrelser i måten de forholder seg til verden på, sier professor David Canter, leder for Liverpool University’s Centre for Investigative Psychology til BBC.

Intervjuet terrorister

Canters forskningsgruppe intervjuet 49 terrorister som var dømt for bombesprengninger og andre terrorhandlinger. Gruppen brukte en intervjuteknikk som avslører hvordan intervjuobjektene ser på seg selv og verden rundt seg, ved å vise hvem som er viktige for dem.

For eksempel kan den som blir intervjuet bli bedt om å liste hvem de ville bestilt visittkort for, om de skulle gjøre det for sine venner og bekjente.

Studien indikerer at veien til terrorisme er en sosial prosess og omfatter kontakt som den potensielle terroristen har med andre individer, sier Canter.

Økt selvfølelse eller betydning

Dette kan være bekjente og venner, eller familiemedlemmer. Typisk sett vil det være en person som den potensielle terroristen ser opp til.

- Det dreier seg gjerne om et ledende medlem i en terrororganisasjon, eller kanskje en lærer, som den potensielle terroristen føler vil gi ham eller henne økt selvfølelse eller betydning, om de går med på å utføre voldelige handlinger, sier Canter til BBC.

Professoren mener også at det finnes to hovedveier til terror, en gjennom sosiale grupper som allerede befinner seg på kanten av terrorisme, og en annen gjennom sterke idealer eller religiøs overbevisning. Disse hovedveiene kan deles opp i mindre enheter.

Separatisme og isolasjon

Men hva kan forhindre at folk blir terrorister? De aller viktigste faktorene er separatisme og isolasjon.

- Vi må forhindre at individer begynner å se på seg selv kun som medlemmer av en bestemt gruppe, enten om denne gruppen er fundamentale muslimer eller fotballsupportere, sier Canter.

Med en gang folk begynner å tenke på seg selv kun som medlemmer av en bestemt gruppe, er begynnelsen på konflikt sådd.

Hele samfunnet rundt

- En psykologisk tilnærming som dette tar ikke nok hensyn til storsamfunnet rundt de potensielle terroristene, sier Stephan Davidshofer, forsker ved International Peace Research Institute (PRIO) ved Universitetet i Oslo.

Ulike sider ved samfunnet, som organisasjoner, institusjoner eller media, kan bidra til å eskalere en følelse av konflikt. Dette kan føre til radikalisering av potensielle terrorister.

- Vi snakker om å eskalere og de-eskalere denne konflikten, sier Davidshofer. - Vold avler vold. Ønsker vi et fredeligere samfunn, vil offentlige organisasjoner eller institusjoner som benytter seg av vold ikke bidra til dette. De blir selv en del av problemet som de skal løse.

Mange radikale organisasjoner bruker et voldelig språk, eller snakker om vold. Men et voldelig språk trenger ikke nødvendigvis føre til bruk av vold. Kanskje kan slike organisasjoner også være buffersoner mot mer skjulte organisasjoner som ikke lenger er i dialog med samfunnet.

Må løses lokalt

Forskeren minner også om at problemstillingen ikke er ny. På 1960- og 1970-tallet hadde Europa liknende problemer med radikale venstreorienterte organisasjoner.

- Ikke alle de som var radikale venstreorienterte ble terrorister, sier Davidshofer.

I tillegg er vår tids terrorisme ansett for å være globalt fenomen. Men Davidshofer sier at de beste metodene for å forhindre terrorisme og å øke den sosiale integrasjonen på vil være forskjellige fra land til land.

- Hvert land har sine problemstillinger når det gjelder integrasjon og hvordan den best kan økes, sier Davidshofer. Vi trenger i hovedsak lokale løsninger på disse problemene.