Stortinget har det siste året blitt utsatt for flere dataangrep.

I august 2020 brøt hackere seg inn på e-post-systemet til stortingsrepresentanter. PST kom til at en russisk gruppe sto bak, som er knyttet til den russiske militære etterretningstjenesten. Den russiske ambassaden avviste konklusjonen.

I midten av februar stjal noen 4000 eposter fra en av Kinas fremste kritikere på Stortinget, Michael Tetzschner (H), ifølge Aftenposten.

I mars i år ble Stortinget igjen rammet av et dataangrep. Utenriksministeren fastslo at innbruddet ble gjennomført fra Kina. Kina omtalte det som grunnløse påstander og sverting.

Andre stater påvirket både det første Trump-valget i USA og Brexit-valget i Storbritannia.

– Høstens valg kan bli utsatt for påvirkningsoperasjoner, sa etterretningssjefen til TV2 i februar i år.

Men hvordan prøver fremmede makter å påvirke valg i demokratiske land, og hva er det de vil de oppnå?

– Vi vet at det foregår, også i Norge

Forskning.no har spurt høgskolelektor Bjørn Svenungsen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), ved Forsvarets høgskole.

Svenungsen leder cyberprogrammet ved Institutt for forsvarsstudiers Senter for internasjonal sikkerhet. Han forklarer at noen stater har en organisert tilnærming til å drive med påvirkning av meninger i andre land.

– Vi vet at det foregår, også i Norge. Det skjer for eksempel på sosiale medier, hvor poster med desinformasjon postes og spres for å påvirke meninger, sier Svenungsen.

Falskt Jonas Gahr Støre-sitat spres

Et eksempel er et bilde med det som fremstår som et sitat av Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre. Faktisk.no omtalte dette 20. august.

Bildet ble spredd på Facebook, og gir inntrykk av at Ap vil prioritere innvandrere fremfor eldre. Men Støre har aldri sagt det han blir sitert på her.

Hensikten kan være å appellere til innvandringskritiske velgere, for å hindre dem i å stemme på Arbeiderpartiet. Det kan også være ment for å så splid og øke polariseringen i debatten.

Under koronapandemien har det også kommet opp flere eksempler på innlegg som fremmer påstander om at koronavaksinene er skadelige.

Faktisk.no har omtalt et innlegg som påstår at halvparten får placebovaksine. Det stemmer ikke.

– Vi ser falske påstander typisk der hvor det er potensielle konfliktlinjer i utgangspunktet, sier Svenungsen.

I Norge kan slike konfliktlinjer være spørsmål om ting som innvandring og ulv, forteller han.

Han sier at Russlands og Kinas påvirkningskampanjer har litt ulike formål.

Russiske påvirkningskampanjer synes i stor grad å være disruptive, å forstyrre og fremme ustabilitet i andre land. Kina ønsker tvert imot stabilitet, men synes å være mer opptatt av å fremme et glansbilde av Kina gjennom sine påvirkningskampanjer, forklarer Svenungsen.

• Les også: Faktasjekking hjalp mot falske nyheter

Lager falske innlegg i grenseland

Veldig mange av oss forstår at denne typen innlegg er falske. De fleste vil skjønne at Jonas Gahr Støre aldri har sagt at han vil prioritere innvandrere fremfor eldre.

Likevel blir slike poster delt av svært mange på Facebook. Løgnaktige påstander spres mer på sosiale medier enn sanne påstander, viser en studie Aftenposten har omtalt.

– Mye av forklaringen på dette er at algoritmene i sosiale medieplattformer er utformet slik at du får mer av det samme som du tidligere har klikket på og likt eller delt, forklarer Svenungsen.

Tror du på konspirasjonsteorier og liker innlegg som støtter opp under disse, får du mer av det samme som bekrefter dine antakelser.

Fordi veldig mange gjennomskuer innlegg med åpenbart falske nyheter, lages mange innlegg slik at de er mer i grenseland.

– Mange påstander formuleres slik at man blir usikker på om det som påstås, kanskje kan være sant, sier Svenungsen.

Vil skape splid og usikkerhet

– Hva er hensikten med å spre slik desinformasjon?

– Det kan være mange ulike hensikter. En hensikt kan være å undergrave tilliten vår til myndighetene våre, forklarer Svenungsen.

Målet er å skape usikkerhet og tvil om hva som er sant, og så splid blant befolkningen. De setter sannheten på spill.

– For noen aktører er det et mål å destabilisere samfunnet, å skape polarisering og kaos, sier Svenungsen.

Vi nordmenn har en sterk tillit til myndighetene våre, derfor er Norge et mer krevende land å spre desinformasjon enn i mange andre land, påpeker han.

I andre land med mindre tillit blant folk til myndighetene, er det lettere. Han nevner USA som eksempel.

Vil svekke lojalitet til allierte

Et annet mål kan være å svekke tilliten til våre allierte.

– Det antas for eksempel å være i russisk interesse å svekke den norske befolkningens tillit til vår mektigste allierte USA. Det å skape en politisk dynamikk i Norge, som setter spørsmålstegn ved troverdigheten til USA som vår sikkerhetsgaranti, vil åpenbart være i Russlands interesse, sier han.

Det er også helt klart i Russlands interesse at den norske befolkningen er skeptiske til NATO, mener forskeren.

– Det er neppe noen overraskelse. De gir også klart uttrykk for at de misliker amerikansk tilstedeværelse, lagring av militært materiell og militær aktivitet i Norge, som når NATO har øvelser på norsk jord, sier han.

Det er derfor i Russlands interesse å skape skepsis i den norske befolkningen til USA.

– Hvilket parti vil Putin at vi skal stemme på?

– Nei, det ønsker jeg ikke å spekulere i, men det er nærliggende å anta at han helst ser at vi ikke har så sterke allianser og bindinger til andre vestlige land, sier Svenungsen.

Vil ha et svekket europeisk samarbeid

Dette gjelder også EU og vårt EØS-medlemskap.

– Det vil være i Russlands interesse med et politisk svekket Europa, siden EU tidvis utfordrer Russland både politisk og økonomisk. EU kan, og har, iverksatt sanksjoner som rammer Russland økonomisk, sier Svenungsen.

Han trekker frem Ukraina som eksempel. EU innførte sanksjoner mot Russland som reaksjon på annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

Dette startet med at opptøyer brøt ut da den ukrainske presidenten nektet å undertegne en samarbeidsavtale med EU i 2013. Sanksjonene EU vedtok, er rettet mot finansbransjen, energisektoren og forsvarsindustrien i Russland.

– Empirien fra de siste ti årene viser at Russland synes å foretrekke fremgang for partier som kan bidra til å skape ustabilitet og mistillit til landets myndigheter.

Ingen tegn på påvirkning i dette valget

Institutt for forsvarsstudier har ikke konkrete eksempler på forsøk på utenlandsk påvirkning i dette Stortingsvalget. Generelt sett er det også vanskelig å bevise hvem som står bak slike falske innlegg.

– IFS er en akademisk institusjon, vi gjør ingen operativ overvåkning av nettet. Det er det egnede tjenester, som PST og etterretningstjenesten som gjør. Vi forsker på hva som skjedde i ettertid, forklarer Svenungsen.

– Vi må anta at det foregår operasjoner mot Norge og at noen av operasjonene er i fremmede staters regi, sier han.

Forskning.no har spurt Faktisk.no om de har sett poster i sosiale medier som tyder på forsøk på utenlandsk påvirkning av årets stortingsvalg.

– Vi har ikke sett noen åpenbare tegn på forsøk på slik påvirkning. Hadde vi gjort det, kan jeg love at vi hadde skrevet om det, skriver redaksjonssjef Silje Sjursen Skiphamn i en e-post.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også:

Kan politisk reklame få oss til å endre mening?