Kontrollrutiner må ha sviktet da UiT knyttet til seg den spionsiktede gjesteforskeren, hevder historieprofessor. Avsporing, svarer universitetet.
(NTB arkivfoto: Helge Hansen)
Spionsiktet gjesteforsker hadde ikke masteroppgave
Kontrollrutiner må ha sviktet da UiT knyttet til seg den spionsiktede gjesteforskeren, hevder historieprofessor. Avsporing, svarer universitetet.
– For at et fagmiljø normalt sett skal knytte til seg en person som er forskningsmessig interessant, er masteroppgave et absolutt minimum, sier historieprofessor Sven G. Holtsmark ved Forsvarets høgskole til Morgenbladet.
Administrasjonsdirektør Jørgen Fossland ved Universitetet i Tromsø (UiT) skriver i en kommentar til NTB at det er gjort en faglig vurdering av om dette er en person som har en relevant akademisk bakgrunn for å kunne ha det som i praksis har vært en type internship i et av universitetets miljøer.
– Om vedkommende er en såkalt illegalist, slik politiet påstår, ligger jo ikke utfordringen i den type avsjekk UiT har gjort av vitnemål med mer, men i de identitetspapirene vedkommende har forelagt norske utlendingsmyndigheter og som de har lagt til grunn når de har gitt ham oppholdstillatelse. Det er i så måte en avsporing å rette søkelyset mot UiT og våre rutiner, kommenterer han.
Gjesteforsker
Mannen som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har siktet for spionasje, har arbeidet som gjesteforsker ved UiT. Han er i Norge med et brasiliansk pass under navnet José Assis Giammaria (37), men politiet mener han er en russisk borger med navn Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44).
PST mener mannen har bygd seg opp en identitet som vanlig borger, mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning. Han ble pågrepet mandag 24. oktober.
Giammaria kom til Tromsø i fjor høst som gjesteforsker ved forskningsgruppen The Grey Zone ved UiT.
Kursbasert mastergrad
Bak seg hadde han en kursbasert mastergrad ved Centre for Military, Security and Strategic Studies (CMSS) på Universitetet i Calgary i Canada.
Ifølge nettsidene til universitetet tar studentene flere fag og/eller praksisopphold med nok studiepoeng til å erstatte en masteroppgave. Den kursbaserte utdannelsen gir normalt ikke adgang til å gå videre med akademisk arbeid, som for eksempel en doktorgrad.
– Han virker fullstendig uinteressant for ethvert seriøst miljø for forskning på arktisk sikkerhet, hevder historieprofessor Sven G. Holtsmark.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
