– Samtidig er det nå blitt stadig vanligere i Vesten å «blåse» avslørte spioner, påpeker Tom Røseth overfor forskning.no. Han er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning i Forsvaret.

En klar økning

De to svenske forskerne Michael Jonsson og Jakob Gustafsson har i studien sin samlet alle kjente tilfeller av spionasje i Europa i årene 2010-2021.

Totalt handler det om 62 personer, hvor av 42 er blitt dømt for spionasje.

Dette er en klar økning sammenlignet med tidligere tiår.

Økningen har vært særlig sterk etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Og forskerne venter at det vil bli enda mer spionasje i kjølvannet av krigen i Ukraina.

Mer åpenhet om spionasje og etterretning

Å «blåse» avslørte spioner handler om at spioner som tidligere kunne bli avslørt og kanskje utvekslet i hemmelighet, nå mer konsekvent blir offentliggjort og om mulig blir brakt for retten.

Røseth ser dette som del av en ny åpenhetslinje og strategi fra NATO-landenes side i møte med det hemmelighetsfulle Russland.

– Ukraina-krigen har vært en revolusjon i bruk av åpne kilder, sier han.

– Nå er det mye mer åpenhet fra NATOs side om hva man vet om russernes militære aktiviteter. Det er helt nytt å bruke åpne kilder i en slik skala vi har sett under Ukraina-krigen.

Satellittbilder og annen åpen etterretning har gjort det umulig for russerne å benekte fakta på bakken, påpeker Røseth.

Krig gir mer spionasje

Selv om annen etterretningsvirksomhet enn tradisjonell spionasje har tatt over stadig mer, så tror den svenske forskeren Michael Jonsson at antallet tilfeller av spionasje vil øke i årene framover. Ikke minst med bakgrunn i Russlands krigføring i Ukraina.

Historien har nemlig vist oss at krig stort sett fører til mer spionasje.

Stadig mer autoritære styresett i Russland og Kina kan også bidra til økt spionasjevirksomhet.

De 62 arresterte spionene

Michael Jonsson mener ifølge forskning.se at de 62 personene arrestert for spionasje siden 2010 bare er «toppen av et isfjell».

Sammen har han og kollega Jakob Gustafsson funnet fram til disse personene gjennom å granske alt som finnes av åpne kilder med informasjon om spionasje i Europa det siste tiåret. Først og fremst avisartikler.

– Dette er et veldig komplekst tema der det finnes lite tilgjengelige data. Gjennom å begrense oss til disse åpne kildene, så slipper vi diskusjonen om noe virkelig handler om spionasje eller ikke, sier Jonsson.

Samtidig advarer forskerne om at det relativt lille antallet tilfeller gjør at man bør vær litt forsiktig med å sammenligne år for år. Kanskje har flere arresterte spioner også å gjøre med at kontraspionasjen er blitt mer effektiv.

At flere spioner «blåses» kan også være en faktor, slik Tom Røseth påpeker.

Russland bak det meste

Siden 2010 er det flere eksempler på spektakulære operasjoner som Russlands etterretningstjeneste antas å stå bak.

Til listen hører giftdrap i Storbritannia, mordforsøket på en bulgarsk våpenhandler og drap på flere tsjetsjenske motstandsfolk i Tsjekkia og Tyrkia.

Denne nye studien viser at Russland trolig også står bak en klar majoritet av all kjent spionasjeaktivitet siden 2010.

Minner lite om James Bond

– Det er vanskelig å beskrive en typisk spion, sier Jonsson til forskning.se.

Men et klart trekk er altså at vedkommende jobber for russiske interesser.

Spionlivet minner ellers lite om det vi ser i James Bond-filmer. Det er nokså uglamorøst, finner de svenske forskerne.

Dette bekrefter den norske førsteamanuensen i etterretning.

– De mest verdifulle spionene er trolig slike som har tilgang til hemmeligstemplet informasjon om stridsevne, våpen og et lands forsvar. Men du kan også være interessant om du som spion har informasjon om forskning, innovasjon og ny teknikk, sier Jonsson til forskning.se.

Hvem blir spioner?

De svenske forskerne har også forsøkt å lete etter fellestrekk hos personer som lar seg rekruttere som spioner.

Ett fellestrekk de finner er at det ofte handler om folk som har følt seg forbigått i jobbsammenheng.

Hele 95 prosent er menn, og gjennomsnittsalderen er forholdsvis høy.

– Det finnes visse narsissistiske trekk.

– Rollen som spion kan få folk til å føle seg viktig. Vi så også at flere hadde problemer med gjeld, forteller Jonsson.

Forskerne fant bare ett enkelt tilfelle av alkoholproblemer og ingen tilfeller av spilleavhengighet.

Tom Røseth, som altså underviser i etterretning i Forsvaret, kjenner igjen mønstrene som de svenske forskerne finner:

– Egoet er en av flere faktorer som spiller inn om man vil forråde sitt land. Penger kan være en annen faktor. Pressmidler en tredje. Den fjerde faktoren fremmede lands etterretningstjenester gjerne ser etter før de gjør en person til mål for tilnærming, er ideologi.

Gjesteforskere og konsulenter

Den svenske studien peker ut forskere, innleide konsulenter og gjesteforskere fra utlandet som tre grupper noen institusjoner bør holde øye med.

Forskningsinstitusjoner trenger bedre retningslinjer for hvordan dette skal gjøres, påpeker forskerne.

Dette gjelder særlig institusjoner innenfor forsvarsteknologi, utenrikspolitisk forskning og forskning på teknologi som kan vise seg nyttig i militære sammenhenger.

Slik rekrutteres spioner

Rekrutteringen av en spion som kan gå i et fremmed lands tjeneste, begynner gjerne forsiktig. Ofte starter det med at en utenlandsk etterretningsoffiser ber om hjelp til å få tak i uskyldig informasjon som er lett å finne for alle gjennom åpne kilder.

Etter hvert øker kravene. Da kan det bli vanskeligere for den som rekrutteres å trekke seg ut.

I studien sin finner Jonsson og Gustafsson også noen eksempler på trusler mot nærstående personer.

Men store pengesummer er det sjelden snakk om, ser forskerne. Det samme fant amerikanske forskere i en tilsvarende studie de har gjort av spioner i USA.

Lite minner altså om det bildet vi ofte har fått gjennom spionfilmer.

– Men for en viss gruppe spioner, først og fremst høyt verdsatte kilder, skjer overleveringen av informasjon gjerne i et tredjeland. Da forekommer det alkohol, restaurantbesøk og hotellovernattinger.

Hvor mange spioner er det?

Den svenske studien konkluderer med at det finnes flest aktive spioner i Nord-Europa og i Baltikum. Særlig i Polen og Baltikum (Estland, Latvia og Litauen) har myndighetene de siste årene slått ned på russisk spionasjevirksomhet.

Forskerne advarer samtidig mot å tro at Russland begrenser spionaktiviteten sin til disse landene.

Men hvor mange spioner det finnes i et land som Sverige, mener Jonsson det er vanskelig å si noe sikkert om.

– Säpo (det svenske politiets sikkerhetstjeneste) regner med at en tredel av personalet ved russiske ambassader pleier å være etterretningsoffiserer. Det skulle innebære at det finnes 10-15 personer på den russiske ambassaden i Stockholm.

Jonsson og Gustafsson tror altså at spionasje vil øke i årene framover, ikke minst med bakgrunn i Russlands krigføring i Ukraina.

Referanse:

Michael Jonsson og Jakob Gustafsson: «Espionage by Europeans 2010-2021. A Preliminary Review of Court Cases», Totalförsvarets forskningsinstitut, mai 2022. Sammendrag.