Forsvaret må jobbe mer med å rekruttere og beholde personell, mener forskerne bak Forsvarsanalysen 2022. Dette er ett av åtte hovedtemaer i rapporten, som er den første årlige analysen i sitt slag.
(Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB)
Forskere legger fram råd om hvordan Forsvaret kan styrkes
Forsvaret har en «kritisk sårbarhet» innen kommunikasjon, mener forskere fra FFI. Og evnen til å håndtere luftangrep som ballistiske missiler, vekker bekymring.
Dagens retning for Forsvaret er ikke tydelig nok, konkluderer forskerne i en ny rapport som er adressert til forsvarsledelsen. Krigen i Ukraina danner et alvorlig bakteppe når Forsvarsanalysen 2022 legges fram i Oslo Militære Samfund tirsdag morgen.
– Virkeligheten står aldri stille, noe Russlands invasjon av Ukraina demonstrerer, heter det i innledningen i rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som presenteres av forskningsdirektør Espen Skjelland og forskningssjef Espen Berg-Knutsen.
Økonomisk balanse
Krigen har allerede ført til økt debatt her hjemme om vår egen forsvarsevne og hvordan vi på best måte kan innrette Forsvaret. Det har også gitt nytt liv til en slumrende debatt om forsvarsbudsjettet bør økes, noe forskerne også tar for seg i analysen.
– Gitt de økonomiske rammefaktorene kan vi ikke forvente at forsvarsbudsjettene vil prioriteres høyere enn de gjør i dag, selv om et slikt scenario er mer sannsynlig etter Russlands massive angrep på Ukraina, skriver forskerne i innledningen.
Analysen understreker at økonomisk balanse må sikres. Det er derfor viktig å unngå at nye, militære tiltak kommer inn, uten at andre nedskaleres.
Økt operativ evne
Det meste av arbeidet som inngår i Forsvarsanalysen 2022, ble gjort før invasjonen, men krigen har ført til fornyet aktualitet rundt spørsmålene.
Det er Forsvarsdepartementet som har gitt FFI i oppdrag å lage analysen, som nå skal sendes videre til forsvarsledelsen. Forskerne peker på flere konkrete punkter som bør forbedres for å øke den operative forsvarsevnen. De viser til at Forsvaret har en kritisk sårbarhet innenfor kommunikasjon dersom en motstander aktivt motarbeider dette. Det er også en sårbarhet i håndtering av lufttrusler, spesielt ballistiske missiler, går det fram av rapporten.
– Det er gap i evnen til beredskap og utholdenhet og tilgang på forsyningstjenester under krise eller krig. Det er viktig at gapene lukkes for å kunne øke den operative evnen, skriver forskerne, som peker på at det ikke er rom for økning på disse områdene uten å samtidig nedskalere på annet hold.
Beholde folk
Utfordringen med å rekruttere og beholde personell er et annet område som må vies oppmerksomhet framover, mener forskerne, som understreker at Forsvaret ikke må tape i konkurransen på arbeidsmarkedet. Blant annet kan det bli mangel i offiserskorpset og på spesialistbefals nivå. For å bøte på dette, foreslår de blant annet å utdanne flere ved krigsskolene, re-rekruttere flere tidligere offiserer og tilby militær tilleggsutdanning til flere med sivil grad.
I tillegg kan erfaringsnivået til spesialistene økes, fortsetter analysen. Man kan sørge for å redusere avgang blant de unge spesialistene – for eksempel ved å velge ut til førstegangstjenesten dem som har egnethet og motivasjon for en lengre karriere i Forsvaret.
Årlig analyse
Dette er den første i rekken av en årlig analyse fra FFI der forskerne blant annet ser på hvilke militære utfordringer vi kan ha i vente, hvordan de kan løses og hva slags materiell og innsatsfaktorer som må til.
I analysen har forskerne samlet konkrete råd under åtte hovedpunkter. De handler om:
* Sikre økonomisk balanse.
* Øke den operative evnen.
* Sørge for nok personell og kompetanse.
* Utnytte totalforsvaret.
* Evne til å samvirke på tvers.
* Styrke evnen til respons.
* Gripe teknologiske muligheter.
* Bærekraft, klima og miljø skal bli sentrale prinsipper i sektoren.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
