Tysklands forbundskansler Olaf Scholz har fått den vanskelige oppgaven å følge Angela Merkels fotspor. Nå må han tråkke opp sin egen sti innen den internasjonale politikken i en retning Tyskland ikke har beveget seg på mange år.Foto: (AP/Kay Nietfeld/NTB)
Tyskland styrker militæret sitt med 100 milliarder euro. Hva betyr det?
Tyskland har, helt siden 1960-tallet, vært landet i Europa med tettest samarbeid med Russland.
Nå snur den tyske utenrikspolitikken på grunn av angrepskrigen i Ukraina.
De økonomiske og politiske båndene tyskerne hadde til Russland kuttes. Militæret skal også rustes opp med nærmere 100 milliarder euro.
– At Tyskland brukte for lite penger på forsvar maste Trump om i fire år til Merkel, men han klarte ikke å gjøre noe med det. Putin klarte det på en dag, forteller Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den Norske Atlanterhavskomité til forskning.no.
Kate Hansen Bundt er generalsekretær i den Norske Atlanterhavskomité og har studert Tysklands politiske utvikling.Foto: (DNAK)
Preget av verdenskrigene
– Den tyske etterkrigstiden har vært preget av verdenskrigene helt frem til gjenforeningen, sier Hansen Bundt.
– Etter annen verdenskrigen ble Tyskland delt, og i vest ble landet først avmilitarisert, av-nazifisert og okkupert av vestmaktene, som gradvis ga landet økt suverenitet, fortsetter hun.
Og med det så skjedde det en endring i hvordan tyskerne tenkte på sin utenriks- og sikkerhetspolitikk.
– De skulle aldri mer opptre som en militær makt, og de skulle heller aldri opptre alene, men kun kollektivt sammen med andre, forklarer Hansen Bundt.
Tyskerne tok dermed initiativ til og meldte seg inn i, en rekke multilaterale samarbeid.
Multilateralt vil si at det er flere parter samlet om en ting, slik som at NATO er et multilateralt forsvarssamarbeid. Dette er til forskjell fra bilaterale avtaler, som er avtaler gjort mellom to land.
Det er dette multilaterale samarbeidet som har vært viktig for Tyskland i etterkrigstiden. Dette samarbeidet har også vært viktig for Norge.
– Da Erna Solberg trådde inn som statsminister, var hennes første utenlandsbesøk til Angela Merkel i Tyskland. Dette er et viktig signal, sier Bjørn Olav Knutsen, sjefsforsker ved forsvarets forskningsinstitutt til forskning.no.
– Det viktigste går nemlig ikke på tiltak eller på om vi kjøper ubåter sammen, men på det at vi har et felles verdigrunnlag når det kommer til internasjonal poltikk, utdyper han.
– Begge nasjoner verdsetter sikkerhet gjennom samarbeid. Tyske interesser sammenfaller med de norske når det kommer til forsvar, understreker han.
– Tyskland har blitt stadig viktigere for Norge. Tyskland er Norges viktigste partner i Europa.
Annonse
Men Norge er også viktige for Tyskland, selv om styrkeforholdet mellom nasjonene er noe ujevnt.
– Dette vil tilsi at Norge kan opptre på vegne av tyske og norske interesser i nordområdene der Tyskland og resten av NATO ikke har den samme tilstedeværelsen, forklarer han.
Er det et nytt Tyskland vi nå ser?
Tyskland investerer en hel del penger i å ruste opp militæret sitt og fører en hardere linje med Russland enn tidligere. Hva slags Tyskland er det vi nå ser?
– Uten et sterkt Tyskland som tar ansvar for egen sikkerhet blir hverken EU eller NATO sterke aktører, mener Kate Hansen Bundt.
– Selv uten krigen i Ukraina hadde dette vært nødvendig. Med autoritære Russland og Kina, og et USA som vender nesen sin mot Sørøst Asia, så spiller Tyskland en viktig rolle i Europa, sier hun.
– Talen den 27. Februar av Forbundskansler Olaf Scholz blir historisk. Tyskland forlot her sin militære tilbakeholdende og endret sin samarbeidslinje overfor Russland, utdyper hun.
Likevel er ikke dette ute av karakter, mener Bjørn Olav Knutsen.
– Scholz nye politikk må ikke sees på som at Tyskland forlater sin tidligere politikk, men heller prøver å tilpasse den til en annen tid, forklarer han.
– De tilpasser seg for å nå det samme målet. Det å styrke forsvaret sitt er en måte å styrke det multilaterale på, mener Knutsen.
Annonse
Han utdyper dette med at jo større militær byrde landene i Europa tar på seg, desto friere står de andre medlemmene i NATO til å fokusere andre steder.
– Dette peker i en retning av bedre trans-atlantisk byrdefordeling. Dette gjør at USA kan da se til Asia, uten at Europa står ubeskyttet. Det er Kina som er den fremtidige trusselen mot NATO, understreker han.
– Russland er fremdeles den største trusselen i Europa. Derfor er det viktig for amerikanerne at Europa er i stand til å forsvare seg selv, legger han til.
Bjørn Olav Knutsen er sjefsforsker ved FFI og jobber blant annet med Europeisk og trans-atlantisk forsvar.Foto: (FFI)
Sen opprustning
I 2014 ble det holdt NATO-toppmøter i Wales. Her ble det avgjort at alle medlemsland i NATO skal bruke 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar.
Ønsket da var at alle NATO land skulle oppnå dette målet innen 2024.
Dette målet har vært mye diskutert i ettertiden, blant annet av president Donald Trump.
«Flere allierte møter nå forpliktelsene sine, men mange av dem gjør det ikke, og som vi alle ser, er Tyskland fremst blant dem», sa Trumps visepresident Mike Pence i 2019 til NATO, her gjengitt i Politico.
Nå har Tyskland snudd, mye på grunn av den pågående situasjonen i Ukraina.
Men det å ruste opp militært er ikke gjort over natten.
– Det å sette i gang å ruste opp vil ta mange år. Det er ikke gjort i en håndvending. Det tar lang tid fra man planlegger å ha nye kampfly til de faktisk flyr, opplyser Bjørn Olav Knutsen ved FFI.
– Man kan ikke bare hive masse penger på en forsvarsstruktur, man må bruke de på en måte som er effektiv.
Annonse
Her er noen av NATOs ledere avbildet mens de ser et militært fly fyke forbi i 2014. Under dette toppmøtet i Wales vedtok de at alle NATOs medlemsland skal bruke 2 prosent av sitt brutto-nasjonalprodukt på forsvar innen 2024.Foto: (AFP/Stefan Rosseau/NTB)
– Det er kun et fåtall av land som vil nå 2-prosent-målet innen 2024, forteller han.
Støre vil også bruke mer på forsvar
Nylig uttrykte også den norske statsministeren et ønske om å styrke det norske forsvaret.
«Jeg tror det er helt realistisk at vi må styrke både kapasitet og utholdenhet i Forsvaret, og også kapasiteten på alliert mottak» sa Støre da til VG.
Norge ligger rett i underkant av å bruke 2 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt på forsvar.
Vi skal imidlertid nå NATOs 2 prosent mål innen 2024, ifølge Støre.
«Vi er ikke bakpå. Tyskland og Danmark kommer fra andre posisjoner. Danmark sikter mot 2-prosent-målet i 2033. Norge er rundt det målet innen Natos 2024-frist. Det står i vår regjeringserklæring», sa han, også til VG.
