Frankrike og Tyskland ønsker et sterkere Europa

Frankrike og Tyskland har lagt fram et ønske overfor EUs konvent om at militært samarbeid bør inn i EUs nye grunnlov. De to landene ønsker et sterkere integrert forsvar innen EU. Etter den 11. september har avstanden økt mellom EU og USA, men også mellom britene på den ene siden og tyskere og franskmenn på den andre siden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I tiden like etter den 11. september opplevde USA en massiv støtte i kampen mot terror, men i dag er opinionen i flere og flere land negative til USAs dominans og måten USA håndterer kampen mot terror på.

Amerikanernes overlegenhet har vært med på å sette i gang den gamle motoren i europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, nemlig samarbeidet mellom Tyskland og Frankrike. De to landene ønsker nå felles doktriner, kommandoer, treninger og et felles rustningsorgan.

Styrke i ideen om EUs sikkerhetspolitiske dimensjon

- Initiativet sier noe om styrken i ideen om at EU skal ha en sikkerhetspolitisk dimensjon, sier seniorforsker Helene Sjursen ved Arena. Sjursen understreker at dette initiativet moderer det hovedinntrykket man fikk etter NATO-toppmøtet i Praha.

- Etter Praha virket det som om NATO fremsto som den eneste relevante sikkerhetspolitiske organisasjon i Europa, men jeg mener at det er viktig ikke å undervurdere de politiske kreftene som ligger bak det nye initiativet til utenriksministerne Fischer og Villepin, sier Sjursen.

- EUs planer på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området har gått frem og tilbake på hele 1990- tallet, men jeg mener det er sentralt ikke å fokusere for mye på de umiddelbare svingningene, men å se på utviklingen over tid. Vi har sett en gradvis styrking av det forsvars- og sikkerhetspolitiske feltet siden Maastrichttraktaten og frem til i dag.

- Tyrkia har blokkert for en militær utlånsavtale mellom EU og NATO, men når EU nå åpner for medlemsskapsforhandlinger med Tyrkia innen utgangen av 2004, forutsatt at Tyrkia godtar Københavnkriteriene, samt at Kypros-problematikken faller på plass, vil dette muliggjøre at vi etter hvert vil kunne se en utvikling innen EUs forsvarspolitikk, sier Sjursen.

USA og EU på forskjellig linje

Samtidig understreker Sjursen at det er forskjeller i den sittende amerikanske administrasjons syn og EUs syn på opprettholdelsen av internasjonal rett og normer i internasjonal politikk, samt ulike syn på FN som overnasjonalt organ.

- Denne forskjellen er blitt tydeligere. Hvordan skal vi sikre respekten for internasjonale normer for atferd? Her ligger USA og EU på forskjellig linje. Der amerikanerne ønsker å bruke makt, understreker EU behovet for enighet basert på internasjonal rett og multilaterale avtaler. På denne bakgrunn er det interessant at Tyskland og Frankrike ønsker å styrke EUs rolle, sier Sjursen.

EU vil sikre internasjonalt regelverk

Sjursen understreker at USA nå går unilateralt, mens EU i større grad ønsker å sikre internasjonal rett og internasjonale normer, slik de er nedfelt i FN- traktaten.

- Skal det utøves militær makt eller skal man forsøke å styrke det internasjonale regelverket? EU vil øke sikkerheten på eget territorium og delvis på globalt plan, men EUs ideer om global sikkerhet oppnås som sagt gjennom andre virkemidler enn de USA eventuelt ønsker å benytte, sier Sjursen.

Powered by Labrador CMS