Når forskerne tok det vanlige nøttestoffet i rendyrket form og testet det ut i behandlingsmetoden sin, viste det seg virkningsfullt på mus med kreftspredning til hjernen. Stoffet finnes for eksempel i hasselnøtter, pistasjnøtter, peanøtter, mandler, cashewnøtter og valnøtter. Det betyr altså ikke at det å spise disse nøttene kan hjelpe mot kreft med spredning til hjernen. (Foto: Colourbox)
Når forskerne tok det vanlige nøttestoffet i rendyrket form og testet det ut i behandlingsmetoden sin, viste det seg virkningsfullt på mus med kreftspredning til hjernen. Stoffet finnes for eksempel i hasselnøtter, pistasjnøtter, peanøtter, mandler, cashewnøtter og valnøtter. Det betyr altså ikke at det å spise disse nøttene kan hjelpe mot kreft med spredning til hjernen. (Foto: Colourbox)

Nøttestoff reduserte kreft i musehjerner

Mange kreftpasienter får spredning til hjernen. Et stoff som finnes i nøtter, var effektivt i behandlingsforsøk på mus.

Publisert

Hjernekreft er heldigvis sjelden, med kun en liten håndfull tilfeller per hundre tusen nordmenn hvert år. Antall tilfeller av kreft andre steder i kroppen med spredning til hjernen er derimot langt flere. 

– Drøyt tre millioner mennesker i Europa får kreft hvert år. Omtrent 40 prosent av dem får spredning til hjernen. Vi snakker om oppimot halvannen million mennesker, sier professor Frits Thorsen ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen.

En effektiv behandling av spredning til hjernen vil ha stor betydning for pasientgrupper som i dag har dårlige framtidsutsikter.

Det er dette Thorsen og kollegaene kan ha kommet et steg nærmere mot, i et prosjekt som er en del av doktorgradsarbeidet til Terje Sundstrøm ved Universitetet i Bergen. Et stoff som finnes naturlig i flere typer nøtter kan være en del av løsningen, viser forsøk gjort på mus.

Men først til utfordringen:

– Det store problemet er at blodkarene i hjernen er ekstremt tette. De aller fleste preparater man prøver å gi, er for store, slik at de ikke klarer å trenge gjennom blodkarene og gå inn der kreften ligger, med mindre svulstene har blitt relativt store, forklarer Thorsen.

– Jo tidligere behandlingen settes i gang, jo bedre er det, men man får ikke tak i de små svulstene fordi blodkarene er så tette. Vi trenger er et stoff som både virker på kreftcellene og som er lite nok til at det kan trenge seg igjennom.

Professor Frits Thorsen ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. (Foto: Per Øystein Sakariassen)
Professor Frits Thorsen ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. (Foto: Per Øystein Sakariassen)

Testet på mus

I jakten på ny behandling er dyreforsøk helt nødvendig. Når forskerne tester stoffer direkte på kreftceller i laboratoriet, vil mange stoffer ha effekt så fremt dosene blir store nok.

Men når det samme stoffet testes på kreft i et dyr med organer, er situasjonen tettere opp mot det som vil skje i menneskekroppen.

Etter samtykke fra pasienter operert for føflekkreft med spredning til hjernen, hentet forskerne ut kreftvev fra hjernesvulstene deres. Kreftvevet ble dyrket i cellekultur, og snart vokste det opp nye kreftceller.

– I kreftcellene satte vi deretter inn spesielle gener som gjør at cellene lyser opp når vi bruker avansert avbildningsutstyr. Så sprøytet vi cellene inn i blodstrømmen på immundefekte mus. Da vi tok bilde av musene, kunne vi se kreften spre seg inni dyrene, forklarer Thorsen.

Gjentatte forsøk viste det samme: Kreftcellene fra menneskelige hjernemetastaser spredte seg i musene på nesten nøyaktig samme måte som de gjør i oss mennesker.

Nå hadde Thorsen og hans forskningsgruppe en god modell – altså en god måte for å teste metoden – som ble brukt i det videre arbeidet. Modellen kan også brukes til å teste metoden på nytt for å se om den gir de samme resultatene gang nummer to.

Men ett svar avdekker nye spørsmål. Forskerne så at det vokste svulster på mange forskjellige steder i dyrekroppen: i hovedsak i binyrene, bein, eggstokkene og hjernen. Men hvorfor velger noen kreftceller å gå opp til hjernen mens andre celler går andre steder? Thorsen og hans kollegaer gjennomførte en avansert gen-undersøkelse for å finne svaret.

En gensignatur for muse-hjernesvulst

– Vi hentet ut kreftceller fra dyrene – fra eggstokker, bein og hjerne – og gjennomførte en genanalyse av dem. Vi sammenliknet genene i kreftcellene fra hjernen med genene i kreftcellene fra andre kroppsdeler.

DNA-et vårt består av til sammen omkring 22 000 gener. I dette forsøket var det 108 av genene i musehjernsvulsten som skilte seg ut. Omkring halvparten var sterkere – overuttrykt – sammenliknet med kreftcellene i andre organer, mens den andre halvparten var svakere - underuttrykt. Listen på 108 gener dannet en såkalt gensignatur for svulstene i musehjernen.

I Broad Institute i USA har forskere utviklet et analyseverktøy hvor flere tusen stoffer og preparater er testet mot ulike kreftcelletyper, og de har studert gensignaturene i cellene før og etter behandling. Disse resultatene er gjort tilgjengelig for andre forskere, blant annet Thorsen på Universitetet i Bergen.

– Vi spurte oss: Hva om vi forsøker å normalisere uttrykket til de 108 genene vi har funnet ved at vi demper genene som er overruttrykt og styrker genene som er uttrykt svakest? Vil dette kunne stoppe kreftspredningen til hjernen? Vi sammenliknet altså vår gensignatur med signaturene som hadde det motsatte uttrykket i listene til Broad Institute, forklarer Thorsen.

Og her er vi framme ved nøttene.

Nøttestoffet virket

– Vi fant 20 stoffer som var potensielle kandidater til å normalisere genene vi hadde identifisert i hjernesvulstene, forteller Thorsen.

Nok en gang bar det tilbake til laboratoriet, først for å teste de ulike stoffene på kreftceller dyrket fram i cellekultur. Tre stoffer fungerte, mens de øvrige ikke hadde noen effekt. Så var det å forsøke disse stoffene på mus med føflekkreft med spredning til hjernen. Resultatet var oppsiktsvekkende.

MR avbildning av hjernen til to mus som begge har fått sprøytet menneskelige kreftceller fra hjernemetastaser inn i blodstrømmen. Kontrollmusen til venstre fikk ingen behandling og etter sju uker har seks svulster (hvite flekker) vokst frem i hjernen. Musen til høyre ble behandlet med det helt alminnelige stoffet som finnes naturlig i nøtter hver dag i sju uker. Her ser vi kun en svært liten svulst i hjernen. (Foto: Universitetet i Bergen)
MR avbildning av hjernen til to mus som begge har fått sprøytet menneskelige kreftceller fra hjernemetastaser inn i blodstrømmen. Kontrollmusen til venstre fikk ingen behandling og etter sju uker har seks svulster (hvite flekker) vokst frem i hjernen. Musen til høyre ble behandlet med det helt alminnelige stoffet som finnes naturlig i nøtter hver dag i sju uker. Her ser vi kun en svært liten svulst i hjernen. (Foto: Universitetet i Bergen)

– Etter 100 dagers behandling var mengden kreft i hjernen på musene vesentlig redusert, og de levde mye lenger. I tre av musene kunne vi ikke finne spor av kreft overhodet etter behandling, forteller Thorsen.

– Ett av stoffene – som er et helt alminnelig stoff som finnes naturlig i nøtter – utmerket seg som særlig effektivt, sier Thorsen.

Jobber videre

Vi snakker her om nøtter som vi spiser mye i Norge, for eksempel hasselnøtter, pistasjnøtter, peanøtter, mandler, cashewnøtter og valnøtter. Det betyr ikke at det å spise disse nøttene kan hjelpe mot kreft med spredning til hjernen. Men når forskerne tok stoffet i rendyrket form og testet det ut i behandlingsmetoden sin, viste det seg altså virkningsfullt på musene.

– Det føltes helt fantastisk. Etter tjue år i gamet – det å se dyr bli helt friske igjen av behandling som er resultat av din egen forskning, det er en rimelig god følelse. Her har vi noe vi bare er nødt til å teste ut på pasienter, sier Thorsen.

Planleggingen av en klinisk studie er i full gang. 

– For fire år siden ringte en nær bekjent av meg og fortalte at han hadde føflekkreft med spredning. Det var en nedslående beskjed. Håpet er at jeg en gang i framtiden kan bli oppringt av en pasient med samme diagnose, og ha gode nyheter å komme med. Resultatene så langt er lovende, avslutter Thorsen.